Selvindusert dreiemoment i lys

Lys kan ha en hittil ukjent egenskap: Selvindusert dreiemoment

Spanske forskere fikk en «lys» idé, og amerikanske forskere verifiserte den – og nå har lys enda en spesiell egenskap som kanskje kan utnyttes i en lang rekke teknologier.

Med rødt ses to tidsforskjøvne lyspulser (infrarød bølgelengde) av vridd lys med forskjellige verdier av orbitalt angulært moment, som fokuseres på en gassky. Dermed genereres en stråle med en ekstrem ultrafiolett bølgelengde (vist med blå farge), som har et selvindusert dreiemoment.
Med rødt ses to tidsforskjøvne lyspulser (infrarød bølgelengde) av vridd lys med forskjellige verdier av orbitalt angulært moment, som fokuseres på en gassky. Dermed genereres en stråle med en ekstrem ultrafiolett bølgelengde (vist med blå farge), som har et selvindusert dreiemoment. (Illustrasjon: Kevin Dorney, JILA)

Spanske forskere fikk en «lys» idé, og amerikanske forskere verifiserte den – og nå har lys enda en spesiell egenskap som kanskje kan utnyttes i en lang rekke teknologier.

  • Fysikk

I 1992 skjedde en sensasjon, og da tenker man ikke på at Danmark ble europamestre i fotball. Det var forskningens mestere som var på banen med en beskrivelse om at lys – i tillegg til å ha to forskjellige former for sirkulær polarisering eller spinn-angulært moment (SAM), også kunne ha et såkalt orbitalt angulært moment (OAM) – populært betegnet som vridd lys (se sidesak).

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå