Rena: Ytelse, modenhet, pris og samarbeid – strategisk og industrielt – vil avgjøre hva slags stridsvogner som skal kjøpes inn for Hæren.
Men da den kommende måneden med vinterprøver på Rena ble sparket i gang med en visningsdag torsdag formiddag, ble den første beslutninga fattet på et mer tilfeldig grunnlag:
Loddtrekning avgjorde i hvilken rekkefølge forsvarsminister Odd Roger Enoksen skulle hilse på kandidatene og hvilken vogn han først skulle sitte på med.
Dette er en diger konkurranse som har stor betydning for begge leverandørene, som begge satser alt på å vinne, og Forsvarsmateriell (FMA) er svært opptatt av å behandle dem så fair og rettferdig som overhodet mulig. Det gjelder ikke bare kriteriene de skal måles etter, men også de mer symbolske aspektene.
I den pågående anbudskonkurransen står det mellom Leopard 2A7 fra Krauss-Maffei Wegmann (KMW) i Tyskland og K2 Black Panther fra Hyundai Rotem i Sør-Korea.
Det endte opp med at Enoksen fikk en prat med Hyundai Rotem-sjef Yong-Bae Lee og hans følge først, og første haiketur ble med en Leopard.
Brusing med fjærene
Både tyskerne og koreanerne stiller med et team bestående av rundt tretti personer, både operative hærfolk og tekniske eksperter fra fabrikken, for å betjene hver sine vogner som skal delta i vinterprøvene.
Det er satt av fire uker, der stordelen av prøvinga går på mobilitet og ildkraft. Halvveis ut i testinga skal det gjennomføres skarpskyting.
Med statsråd, hærsjef og mye annen forsvarsledelse og presse til stede på den såkalte «display»-dagen ble det en del brusing med fjærene ute i øvingsfeltet på Rena.
Samtidig som Black Panther brisker seg med sitt «partytriks», å bruke den hydropneumatiske opphengsløsninga til å knele og sette seg på bakbeina, gir Leoparden gass med V12-eren og prøver å fange oppmerksomheten med å kjøre 360-er i snøfonna.
Men de kommende fire ukene vil det være bak stengte gjerder at de mer seriøse øvelsene vil foregå.
Krever moden teknologi
Det er bare en drøy måned siden prosjektet formelt ble godkjent av Stortinget. At begge leverandørene allerede har vært på Rena i over to uker og forberedt seg på den kommende måneden med prøving, er imponerende, påpeker brigader Øyvind Johan Kvalvik, sjef for Forsvarsmateriell landkapasiteter.
Han forklarer at dette skyldes at de kjører flere prosesser i parallell og at da forespørselen gikk ut i juli i fjor, var det med forbehold om politikernes godkjennelse. Med gjennomføringsoppdraget i boks skal prosjektet fortsatt være i rute til å nå målet om å få levert de første nye stridsvognene i 2025.
Oberstløytnant Jørgen Johannessen, som er prosjektleder for stridsvognanskaffelsen i FMA, sa i sitt foredrag på visningsdagen at de har hatt et meget godt inntrykk av begge kandidatene og at dette fortsatt er godt etter et par uker på Rena.
Det vinterprøvene nå skal bidra med å avdekke, er ytelsen på det som kan beskrives som leverandørenes «standard-stridsvogn». Det er avgjørende for Norge at det blir minst mulig behov for ekstra utvikling.
Framover skal prosjektet evaluere og kartlegge faktisk modenhetsnivå satt opp mot norske krav, hva slags behov for restutvikling som eventuelt ligger der og hva slags konsekvenser dette eventuelt vil ha tidsmessig og kostnadsmessig.
Noe ulik vekting
Inntrykket etter å ha hørt selskapene gjøre hver sine overordnede presentasjoner, er at koreanerne fokuserer mest på teknologi og norske industriavtaler, mens tyskerne framhever fordelen av å være med i et stort europeisk fellesskap, der alle Norges naboer, unntatt Russland, bruker Leo. Det vil si Sverige, Finland og Danmark – i tillegg til andre nære allierte som Nederland og Tyskland.
For øvrig er det slutt på omskrivinger av typen «vår eventuelle motstander», nå snakker alle åpent om at det handler om å ha overtaket på russiske stridsvogner og overleve en eventuell treffer fra disse.
Uansett hva slags kandidat som velges, vil det være et stort sprang fra dagens Leopard 2A4 som ble produsert i årene 1983–1985 og kjøpt inn brukt fra Nederland tidlig i 2001 for cirka halvannen milliard kroner.
Særlig det som har å gjøre med digitalisering og datadeling innad blant stridsvognene, men også eksempelvis med CV90-kampvognene, er blant det som kommer uansett om det er en leopard eller panter som blir Hærens nye knyttneve. Og det vil være med integrerte kampsystemer fra Kongsberg. Begge kandidatene har langt bedre beskyttelse og ildkraft enn dagens, og begge har hver sin 120 mm L/55 kanon.
Noen synlige forskjeller for dem som står på utsida er det selvsagt, eksempelvis det noe mindre tårnet på K2. Besetninga er kuttet ned til tre fordi de benytter autolader. Vekta på denne ligger på rundt 56 tonn, mens tyskeren veier inn på rundt 64.
KMW oppgir at A7 har lagt på seg ni tonn sammenlignet med A4 og forklarer at 90 prosent av dette kommer av økt beskyttelse. Så langt er deres erfaring at mobiliteten på snø på nykommeren ikke står tilbake for den til forgjengeren.
Femte generasjon
– Dette er en seriøs milepæl for oss, det er godt å se dem på norsk jord, sier generalmajor Lars Lervik, sjef for Hæren.
Han påpeker at det som nå skal anskaffes, er et system som kan inngå i et moderne forsvar – en digital plattform med forbedret rekkevidde og beskyttelse. Slik sett er dette, på linje med nye kampfly av typen F-35 og nye ubåter av typen 212CD, en del av et femtegenerasjons forsvar.
Stridsvogna gir Hæren evnen til å være på bakken 24/7/365, selv når en motstander prøver å påvirke. Og når de sensortunge nye stridsvogene tas i bruk, vil observasjonene disse gjør, kunne deles med andre hæravdelinger, fly, båter eller en alliert avdeling.
– Hvem som eventuelt reagerer, vil avhenge av situasjonen. Dette er nettverk vi setter sammen, og stridsvognas evne til å være til stede over tid, og overleve på et moderne stridsfelt, er en viktig del, sier Lervik.
På spørsmål om hva som er det viktigste for Lervik som hærsjef i denne prosessen, sier han at det åpenbare er å få den beste stridsvogna operativt sett.
– Det andre elementet er å ha et system for å understøtte og drifte dette over de neste tiårene. Dette er en viktig del og noe jeg kommer til å følge ekstra med på. Her kommer norsk industri til å spille en avgjørende rolle, sier generalen.
