ØRA: Skangass har en egen terminal på Øra utenfor Fredrikstad for å betjene kunder på Østlandet. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
EKSPORT: To til tre laster, hver verd oppunder 300 millioner kroenr går hver uke fra Melkøya og ut på verdensmarkedet-. (Bilde: Anders J. Steensen)
20 000 TONN: SNurrevarden på Karmyø får naturgass fra Kårstø og sender LNG ut til kunder i Rogaland og Sørlandet.

LNG – en viktig energikilde

  • arkivnyheter

LNG

Naturgass, metan - CH 4 i flytende form

Inneholder 600 ganger så mye energi som 1 Sm 3 metan

lagres trykkløst ved - 162 grader celsius

Fem produksjonsteder i Norge

Melkøya, Statoil

Tjeldbergodden, Statoil - AGA

Risavika, Skangass

Kollsnes, Gasnor

Snurrevarden, Gasnor

Totalproduksjon i Norge: ca: 3 millioner tonn årlig

– Gass- og oljefunn betyr mye for industriutvikling og aktiviteten i Norge. Importen av LNG øker sterkt i Europa. LNG-anlegget i Risavika er et viktig tilskudd til å dekke den økende etterspørselen, sier Nærings- og handelsminister Trond Giske. – Som skipsfartsminister vil jeg også påpeke at stadu\ig flere skip konverterer til LNG drift. Derfor synes regjeringen at det er fint at det satses på LNG i Norge. Det er en industri vi mener har en god framtid. Den dagen vi får en fornuftig prising av CO 2 vil denne industrien ha store fordeler. Verden trenger fortsatt fossile brensler og LNG er én vei å gå for å bidra til å nå 2-gradersmålet, sier han.





Melkøya
2,5 MILLIONER: tonn er den årlige produskjonen av LNG på Melkøya. Produktet selges verden over. Aller minst går det til Cove Point, USA, som i utgangspunktet var tiltenkt oppgaven som hovedmottaker av LNG. Anders J. Steensen

Giske legger til at det er viktig at Norge har gode investorer som er villige til å investere i å utvikle miljøvennlig teknologi. Lyse som har 100 prosent eierskap i Skangass opplevde under prosjekteringen av anlegget i Risavika at de private investorene forsvant. – Vi har lært mye i gjennomføringen av dette prosjektet om hva det vil si å samarbeide med mindre kapitalsterke investorer, sier styreformann Ivar Rusdal i Lyse Energi. – Vi måtte ta den alene, og er overbeviste om at vi har gjennomført en god investerering, sier han.





Økt etterspørsel

Selv om skifergass har gjort store innhogg i det amerikanske gassmarkedet og at en rekke prosjekter med frakt, lagring, og gassifisering av LNG stoppet opp, så har ikke LNG markedet blitt svekket. Den sterkt økende etterspørselen i Europa og Asia har mer enn spist opp den overskuddskapasiteten som var i markedet på grunn av bortfallet av USA-mulighetene.





Sikker gass

Liquified Natural Gas – LNG er naturgass, metan i flytende form ved minus 162 grader Celsius eller 110 Kelvin. Selv om gassen har et høyt energiinnhold er LNG å anse for en sikker gass. Det har flere årsaker, men først og fremst at LNG lagres under vanlig atmosfærisk trykk, dvs. trykkløst. Ved eventuelle lekkasjer vil derfor ikke gassen strømme ut slik vi kjenner det fra vanlige gassflasker, men lekke som en vannlekkasje.





EFFEKTIVT: SKangass-anlegget i Risavika drives med elektrisitet fra nettet. Dt medfører minimalt med tap gjennom prosessen fra gass til væskeform. Anders J. Steensen





Dessuten er metan i motsetning til propan og butan som vi kjenner fra kjenner fra utallige hyttekjøkkener, lettere enn luft. Ved lekkasjer stiger gassen opp i luften, hvor den oppløses, dispergeres meget raskt til en konsentrasjon under laveste eksplosjonsgrense. Den største faren ved eventuelle lekkasjer av LNG er knyttet til forfrysninger dersom vedkommende av vanvare skulle oppholde seg der gassen skulle lekke ut.





Flere produsenter

I Norge er det fem steder hvor det framstilles LNG. Det er Tjeldbergodden, Snurrevarden på Karmøy, Kollsnes på Sotra, Melkøya ved Hammerfest og nå sist – Skangass i Risavika i Tananger. Det er store forskjeller i størrelse på disse anleggene. Melkøya er klart det største med en årsproduksjon på 2,5 millioner tonn, dersom det produserer uten driftsstans. Det klart minste er Tjeldbergodden med sine 12 000 tonn årlige produksjon. Gasnors tre anlegg produserer henholdsvis 20 000 tonn, 40 000 tonn og 80 000 tonn. Mens Skangass har en produksjonskapasitet på 300 000 tonn årlig. Den totale produksjonskapasiteten i Norge er dermed på rundt 3 millioner tonn LNG, tilsvarende 45 TWh eller 1/3 av elektrisitetsproduksjonen i Norge et normalår.





Hele verdikjeden

Markedene for LNG er forskjellige. Det er et lite norsk marked som dekkes av lokale gassleverandører som Gasnor, Skangass, Skagerak Energi, AGA og siste skudd på stammen, Barents Gass. Gassen brukes i all hovedsak som erstatning for tungolje i industrien og i offentlige virksomheter så som sykehus. Gassen transporteres i båt og på bil. Både Skangass og Gasnor har fartøyer som distribuerer gass til mottaksterminaler på land.

Pioneer Knutsen, verdens minste LNG-skip, har en kapasitet på 650 000 SM3. Tankbilene har til sammenlikning kapasitet til å frakte 35 000 SM3.
LNG-fabrikken på Kollsnes har en kapasitet på 40 000 tonn pr år eller 56 mill SM3.  
 Skipet er 69 meter langt, 11,8 meter bredt og dypgang på bare 3,4 meter. Mannskapet er på bare seks personer.
VERDENS MINSTE: Pioneer Knudsen har i flere år gått langs kysten til kunder av Gasnor. En stor kunde har vært Norsk hydro som bruker naturgass i støperiene i sine aluminumsverk. KNUTSEN OAS





Fra disse går det enten et rørsystem, eller gassen fraktes videre i bil. Mangelen på en gassinfrastruktur gjør at det er få mindre virksomheter og husholdninger som bruker LNG. Skal LNG bli lønnsomt må gassforbruket være såpass stort at det kan klare å dekke kostnadene ved en mottaksterminal. Administrerende direktør Bjørn Torkildsen i Skangass forteller til Industrien at når de selger LNG er det med mottaks- og lagringsanlegg. – Vi må dekke hele verdikjeden fram til kunden, sier han.





Til skip

Markedet for LNG i Nord-Europa vokser. Norske myndigheter har som mål at skipsfarten langsmed kysten skal konverteres til LNG drift. Et økende antall ferger og forsyningsskip til oljeinstallasjonen på norsk sokkel bruker LNG som drivstoff. Norske smelteverk både innen ferrolegeringsindustrien og aluminiumsindustrien har tatt i bruk LNG i støperiene, og nå kommer svenskene etter. Nylig konverterte svenske Uddeholm til bruk av LNG fra Skangass i sin stålproduksjon. De bytter ut 8000 kubikkmeter olje og 5000 tonn propan med naturgass i sin produksjon av verktøystål. Med de utslippstillatelsene de har fra svenske myndigheter har det medført at de kan øke produksjonen fra 135 000 til 200 000 tonn stål i året på grunn av lavere utslipp av CO 2 og NO x.

Metanolfarikk Tjeldbergodden
TJELDBERGODDEN: STatoil har en liten produksjon av LNG her som blir solgt gjennom AGA, et underselskap av Linde Gas.. Anders J. Steensen

Høy virkningsgrad

Utviklingen av LNG-fabrikkene i Norge har brakt framstilling av LNG opp på et nytt nivå. De to store fabrikkene. Statoils Snøhvit og Skangass har begge en nedfrysingsteknikk fra tyske Linde Gas. Denne teknikken er utviklet i samarbeid mellom Linde Gas og Statoil og teknikken er i dag heleid av Linde. Dette er den mest effektive framstillingen av LNG som finnes. Snøhvit er verdens mest effektive store anlegg, mens Skangass mindre anlegg som er basert på en videreutviklet utgave av LNG-nedkjølingsprosess er enda mer effektiv. Til forskjell fra Snøhvit drives Risavika-anlegget med elektrisk kraft fra nettet. Det betyr at energitapet som vanligvis oppstår fordi metan forbrennes i gassturbiner, dampturbiner eller motorer for å drive generatorer og skaffe elektrisk energi, medfører at energitapet o nedkjølingsprosessen blir lavt. Skangass hevder at effektiviteten i dette anlegget er så høy som 97,5 prosent, dvs. energimengden ut i forhold til energimengden inn er på 97,5 prosent.





Nytt marked

For tyske Linde har fabrikkene på Melkøya og i Risavika medført at de har kunne komme inn i et nytt marked. Lindes basis og grunnidé er basert på kryogenisk framstilling av industrigasser, men hadde før Snøhvit-prosjektet ble etablert liten erfaring med LNG-produksjon. Utfordringene og erfaringene fra Melkøya, resulterte i en forbedre kjøleprosess hvor det første anlegget er leveransen til Skangass i Risavika.

– Vi mener å ha utviklet en teknologi som er robust og som er meget effektiv. Anleggene i Norge beviser at vi har lykkes, sier direktør Marcus Lang til Industrien. Selv om det har vært mange utfordringer med Melkøya-anlegget, så mener at det er en suksess. – De erfaringene vi har fra å gjennomføre dette prosjektet er først og fremst at vi må bli flinkere til å følge opp våre underleverandører og forsikre oss om at de følger våre krav, sier Lang.





Flytende LNG

Gjennom de norske prosjektene har Linde fått inngrep i flytende LNG, dvs. LNG-produksjon basert på produksjonsskip med LNG prosessanlegg om bord. Dette er særlig interessant for gassfelt som ligger langt fra annen infrastruktur og hvor gassen ikke inneholder for mange tunge komponenter. For norske forhold kan dette være mindre felt i Norskehavet eller i Barentshavet. – For tiden arbeider vi sammen med franske SPM for å utvikle et flytende LNG-anlegg basert på den teknologien vi har utviklet for de norske anleggene, forteller Terje Krogh som er Norges representant for Linde.





Undersak:

Industrielle muligheter

Norge har en lang industriell tradisjon knyttet til LNG. Denne bør utnyttes.









Selv LNG-produksjon har relativt kort i historie på norsk sokkel, har norske redere vært i LNG fart i mer enn 40 år. Flere av prinsippene for LNG-fartøy er utviklet i Norge. Det gjelder både membran og kuletankere. Nytt er bruk av disse som flytende regassifiseringsskip. Dvs. at de har utstyr om bord til å omdanne LNG til gass under kontrollerte forhold og forsyne/forskåne rørsystemer på land med gass til et vanlig gassdistribusjonsnett.

Både Fredriksen-eide Golar LNG og Høegh LNG arbeider med slike konsepter. Fredriksen har kommet lengst i og med at han har tre skip som er ombygd til såkalte FSRU-er. Teknologien som brukes for å konvertere LNG til gass er norsk og den er utviklet av Hamworthy i Asker som også har levert LNG-anleggene til Gasnor.

Gjennom den kompetansen som er bygget opp både på Melkøya, Risavika, og i Gasnor, samt den kompetansen som sitter i de teknikse avdeleingene i rederiene, har Norge et fortrinn i forbindelse med å utvikle LNG-teknologi.