OSLO: – Det har vært mye medieoppmerksomhet, og ei stund var det ubehagelig å gå i butikken. Slik er det heldigvis ikke lenger. Nå er det stille og godt. Det har det vært lenge nå, smiler Ellen Stensrud, og byr på smørbrød i sin røde salonggruppe på kontoret i LOs høyborg på Youngstorget i Oslo.
Det har stormet rundt Stensrud. På 80-tallet ble hun som den første kvinnelige lederne for fagforeningen Jern og Metall Oslo kjent som “Jern-Ellen”. I 1990 begynte hun sin karriere i LO. I en periode ble hun sett på som en mulig etterfølger for LO-leder Yngve Hågensen. Så kom Gerd-Liv Valla og et vanskelig samarbeid startet.
– Jeg opplever at Valla-saken har blitt godt nok belyst gjennom mediene, sier Stensrud, som ikke ønsker å dvele mer ved den tiden.
– Frp for dyrt prosjekt
Nå frykter Jern-Ellen at Jern-Erna og Siv skal vinne neste stortingsvalg:
– Jeg er livredd et mørkeblått flertall, sier hun, og utdyper nærmere:
– Siv Jensen vil ikke finne seg i en birolle i en regjering. Vi vil dermed få en regjering som blir mer mørkeblå enn noensinne. Jeg er helt uenig med de som sier at Frp bør få prøve seg. Jeg er livredd for å la de slippe til. Det er så mye ugagn som kan gjøres og som senere ikke kan repareres. Det er et for dyrt prosjekt.
– Hvorfor er Frp så ille?
– Frp gidder ikke engasjere seg i LO-saker, bortsett fra de som får medieoppmerksomhet. Frp mener at LO har for stor makt, at fagforeninger er gammeldagse og at streiker bør avvikles. De vil avvikle alt som gjør at folk har et anstendig arbeidsliv.
– Men mange LO-medlemmer stemmer Frp?
– Det er riktig at en god del av våre medlemmer stemmer Frp. LOs medlemmer er et speilbilde av samfunnet, men våre undersøkelser viser at når det kommer til våre kjernesaker så er medlemmene enige med LO, og der står de rødgrønne partiene nærmere oss enn Frp gjør.
"Vår" regjering
– Regjeringen sliter for tiden. Har du tro på en ny periode med Arbeiderpartiet?
- – Det har vært bråk rundt enkeltsaker og uheldige episoder, som Senterpartiets gaver. Det har derimot ikke stormet rundt regjeringens politikk. Den er det ingen store innvendinger i mot, sammenlignet med tidligere tider, sier Stensrud, som lover at LO vil engasjere seg kraftig i neste valg.
– LO omtaler ofte regjeringen, som “vår" regjering. Stemmer det?
– Fra ganske langt tilbake av har det vært slik at vi har fått resultater, når Arbeiderpartiet har sittet i regjering, enten med flertall eller i mindretallssituasjon. Den rødgrønne regjeringen har gjennomført veldig mye av det vi har bedt om, og sånn sett kan du si at vi har vår regjering.
Sosial dumping
– Hva er LO mest fornøyd med å ha fått innfridd?
– Hvis jeg skal trekke fram ett spesielt område, så må det bli at både den forrige og dagens regjering har vist stor handlekraft på området ”et seriøst arbeidsliv” – tiltak mot sosial dumping. Her har det politisk blitt jobbet meget grundig for å finne de riktige virkemiddelene. Hanne Bjurstrøm har her lagt ned en kjempeinnsats.
– Hvilke tiltak sikter du spesielt til da?
– Allmenngjøringsloven, påseansvar, innsynsrett og solidaransvar. Når en arbeidsgiver setter bort arbeid til underleverandører eller leier inn arbeidstakere, kan han ikke fraskrive seg ansvaret. Dette har det vært stor motstand mot hos arbeidsgiverne. Vi har fått gjennom nesten alle tiltakene vi har bedt om, sier Stensrud, som fortsetter:
– Jeg er overbevist om at arbeidslivet ville sett ganske annerledes ut uten oss.
Vil se resultater
– På hvilke områder har regjeringen ikke innfridd?
– Vi er generelt fornøyd med regjeringens profil. LO mener at offentlig sektor skal være en velferdsleverandør og er glad for næringslivets og industriens virkemiddelapparat. Sammen med olje har det gjort at Norge har kommet godt ut av finanskrisen.
– I andre land sliter fagforeningene med synkende oppslutning? Hva gjør at LO i Norge holder stand?
– Norge har vært en fredelig øy i arbeidslivet med lite konflikter. Det skyldes stor grad av samarbeid. Den norske modellen med et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiver, fagforeningene og myndighetene er det ingen andre land som har. Jeg tror dette har bidratt til å styrke fagforeningenes rolle. Også mange politikere har sett LOs positive betydning og vi oppnår resultater for våre medlemmer både gjennom tariffoppgjør, gjennom det faglig politiske samarbeidet og gjennom treparts samarbeidet.
– Frykter dere at dette samarbeidet vil bli dårligere med en borgelig regjering?
– LO har hatt kontakt med alle regjeringer. De vil møte og snakke med oss, men vi vil ikke møte oss i hjel. Vi vil se resultater også.
Ingen lønnsfest
– Du var nylig ut og forsvarte lønnsveksten til ledere i staten.
– Jeg synes ikke det var noe statlig lønnsfest. Lederne i staten fikk omtrent det samme i prosentvise ramme som vi hadde forhandlet fram for våre medlemmer. Nyheten var at økningen i lederlønningene i det private næringslivet var langt lavere enn tidligere år på grunn av finanskrisa, men det ble ikke gjenstand for medieoppmerksomhet, smiler Stensrud.
Selv om hun er nestleder i styret til Statkraft, vil hun ikke vil ha skylden for nå avgåtte Statkraftsjef Bård Mikkelsens lukrative pensjonsavtale. Han fikk en pensjon til 23,5 millioner kroner.
– Avtalen ble inngått lenge før min tid i Statkraft.
Vanskelige kraftsaker
– Det har det siste halvåret vært mye oppmerksomhet rundt Statkrafts egenkapitalsituasjon og styreleder. Noe som i sommer endte med at styreleder Arvid Grundekjøn ble byttet ut av Tronds Giske med Svein Aaser. Hvordan har denne prosessen vært?
– Det er i media at oppmerksomheten rundt denne saken har vært stor, ikke i styret. Jeg vil ikke kommentere styrets arbeid. Det gjør jeg aldri, sier Stensrud.
– Statkrafts visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig energi. Hvilke rolle mener LO at Statkraft bør ha?
– Statkraft har vært og er en stor leverandør av kraft til industrien. Det er en viktig rolle, som gjør det mulig å opprettholde arbeidsplasser som gir bosetting i distriktene. LO mener at Statkraft her har en viktig rolle som et heleid statlig selskap. Samtidig er det bra og nødvendig med ny fornybar energi.
– Hva synes LO om flere utenlandskabler?
– LO er delt i synet på kabling. Mens noen er mener at vi skal være varsomme med for stor tilknytning til kontinentet er andre klart for. Det så vi blant annet på landsmøtet til Industri Energi, som skapte en stor offentlig debatt rundt eksport av strøm.
Reagerer på monstermaster
– Hva synes LO om kraftlinjen gjennom Hardanger?
– Jeg reagerer på at mediene har kastet seg over begrepet monstermaster, slik de har gjort. For mitt vedkommende dreier det seg om master som jeg har vokst opp med og som vi blant annet finner i Nordmarka. Jeg synes ikke at det burde blitt et sånt begrep selv om dette er en kraftlinje som skal gå gjennom et spesielt område, sier Stensrud, som understreker at LOs forbund nok er delt i synet også på denne saken.
– Det er ingen enkel sak. Det er mange hensyn som må tas. Industrien og privatkunder må ha strøm og da trenger vi nett. Midt-Norge er her et skrekkeksempel.
– I dag er det ingen politisk behandling av kraftlinjer. Det kommer først i siste runde. Er det behov for en bedre politisk forankring av store nettprosjekter?
– Jeg vil ikke mene noe om hvor grundig den politiske prosessen har vært. De politiske føringene må være klare, samtidig som at det er kraftselskapene og nettselskapene som ser behovene.
Stensrud trekker frem at Norge er i en særstilling med sin rene vannkraft:
– Det gjør at det er vanskeligere å oppnå de internasjonale målsetningene. Vi har ikke så mye å hente i utslippsreduksjoner når det gjelder kraft på land. Vi er ikke i samme situasjon som Storbritannia som må erstatte kullkraften og som derfor bygger ut havvind.
Tror på klimaavtale
– Har Norge derfor ikke så mye å bidra med?
– Vi kan bidra internasjonalt gjennom å berge regnskog og å levere gass til gasskraftverk i Tyskland. Vi kan også legge til rette for industriproduksjon her i landet, som kan bruke ren energi. Vi kan også kutte utslippene på sokkelen og LO hadde også gjerne sett et annet støtteregime for vindkraft. Ikke minst offshore er det ting å hente.
– En internasjonal klimaavtale er fortsatt i det blå? Er du optimistisk?
– Jeg tror at en avtale med vil tvinge seg frem. Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta å få til en avtale som etterfølges. Dette er en kjempeutfordring. Vi ser at det langt inn i våre egne politiske rekker finnes de som ikke vil ta denne utfordringen på alvor.
Støtter Treholt
– Du er en av flere som den siste tiden har uttalt i pressen at du ikke har noe tro på bildebeviset i Treholt-saken. Hvorfor det?
– Jeg har kjent Arne i mange år og sa allerede på 80-tallet at jeg ikke trodde på pengebeviset. Den gang ble alle skeptikerne stempelet som naive og forført av Treholts intellekt og sjarm. Jeg tror at overvåkningspolitiet hadde investert så mye i Treholt-saken og bedt om så mye ekstra midler at det måtte komme resultater, sier Stensrud, som ikke er overrasket over at folk nå står frem etter at saken er foreldet:
– Jeg viste på 80-tallet at det var folk i overvåkningspolitiet som gjorde ting som de ikke følte var etisk riktig. Frem til da trodde jeg lojalt på den norske rettsstaten og at folk får en rettferdig dom. Den illusjonen brast med Treholt-saken og gjorde noe med meg.
Stensrud har lest deler av den hemmeligstemplede dommen:
– Mange har trodd at her lå de tunge bevisene, men det gjorde det ikke. Det var beskrivelser av ulovlige måter overvåkningspolitiet hadde jobbet på i andre land. Etter det har jeg blitt mye mer skeptisk til bevisføring, selv om jeg liker å tro på rettsstaten.
– Er du glad for at saken har kommet opp igjen?
– Jeg er kjempeglad. Det er bra for Arne som menneske og familien, de har lidd nok. Og det er bra for Norge som rettsstat og rettssamfunn.
Pusser på boble
– Du er interessert i veteranbiler?
– Hvor har du det fra? Det har jeg aldri før snakket om i media. Jeg har selv en gammel folkevogn , en boble fra 1958. Mens min mann har to gamle Mercedeser. Vi er med på noen små veteran rallyer. Det er god mental hygiene, trenger jeg å tømme hodet pusser jeg på bilen, smiler førstesekretæren, som i sommer flyttet fra Lørenskog etter 30 år til en leilighet i Oslo.
– Nå lever jeg en pendlertilværelse. Min mann er svensk og jobber og bor i Sverige. Der har vi et hus langt inn i skogen på grensen til et naturreservat, og i helgen skrek gaupa rett utenfor huset. Det er ikke noe farlig annet enn for katten og hunden vår. Rovdyrene er mer redde for oss enn vi for dem.
– Jeg har ingen spørsmål om rovdyrpolitikk.
– Det er helt i orden. Det er en annen avdeling, smiler Stensrud, mens vi går ut på LOs tak for fotografering. Utsikten er upåklagelig. Nesten:
– Før stod det Fremskrittspartiet på den bygningen. Det gjør det heldigvis ikke lenger. Nå står det Den Norske Turistforeningen. Det er bedre, selv om de er opphavet til begrepet monstermaster.
