Bare 5-7 prosent tror at handel med klimakvoter faktisk fører til reduserte utslipp av klimagasser, viser spørreundersøkelsen Klimabarometeret.
– Handel med klimakvoter er et av de viktigste virkemidlene i kampen for å få ned utslippene av klimagasser. Derfor er det veldig synd at tilliten til dette virkemiddelet er så lav, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i en pressemelding.
Komplisert
Klif har vært med på å finansiere undersøkelsen, som er utført av TNS Gallup.
Hambro tror at en viktig årsak til at tilliten til kvoter er så lav, er at systemet er komplisert og vanskelig å forstå.
– Vår utfordring som myndighet er å få ut informasjon på en forståelig måte om hvordan kvotesystemet virker, sier Hambro.
For industrien
Norge er med i EUs system for handel med klimakvoter, der en rekke industrivirksomheter er kvotepliktige. Det innebærer at virksomhetene må levere inn kvoter for sine utslipp av klimagasser.
112 industrivirksomheter i Norge, omfattes av denne kvoteplikten. De står for bortimot 40 prosent av det totale klimagassutslippet her hjemme.
Ikke perfekt
Hambro viser til at kvotesystemet langt fra er perfekt.
– Effekten av systemet avhenger av hvor mye utslipp som er omfattet av systemet og ikke minst hvor lavt utslippstaket settes. Etter hvert håper jeg det blir internasjonal enighet om at taket på utslipp senkes ytterligere, samtidig som flere sektorer blir omfattet av systemet. Da vil klimakvotene bli dyrere. Det vil etter hvert gi mer effekt og presse virksomhetene til å kutte sine utslipp enda mer, sier Ellen Hambro.
