Lite nytenkning i byggenæringen

Antall bedrifter i byggenæringen som har FoU-virksomhet er redusert med en tredjedel siden 2003.

Norges forskningsråd mottar knapt søknader og planlegger ingen egne programmer for byggenæringen.

Søker ikke

– Ja, vi har merket en klar nedgang. Nå sender byggenæringen nesten ikke søknader en gang, sier Jørn Lindstad, seniorrådgiver i Norges forskningsråd. Lindstad er den i Forskningsrådet som kjenner byggenæringens forhold til FoU best.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Asplan Viak går nye veier med åpne standarder og IFC 4.3

Reduksjonen i forskningsinnsats er dokumentert i de to siste rapportene "Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer" laget av NIFU/STEP i 2005 og 2007.

Tragisk

– Dette er tragisk, rett og slett, fastslår Sverre Larssen, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening.

– Vi kan jo dokumentere at økt forskning innen byggenæringen vil gi samfunnsgevinster på 40 – 50 milliarder kroner. Vi hadde jo egne programmer for byggenæringen på 1990-tallet, og de ga meget god gevinst. Nå snakker politikerne bare om nano og bio og all verdens fancy begreper. Vi er rett og slett ikke sexy nok for dem, tordner Larssen.

– På en måte skjønner jeg Sverre Larssens ønske om et eget forskningsprogram for byggenæringen, men for øyeblikket er ingen slike programmer under planlegging, sier Lindstad.

Politisk styrt

Han forteller at inndelingen i programmer i stor grad er styrt fra den politiske ledelsen i departementene.

– Politikerne har bestem hvilke næringer de mener er interessante og som de mener skal ha egne programmer. Det er ikke en vanlig måte å gjøre det på i europeisk sammenheng, sier Lindstad.

Drastisk nedgang

I NIFU/STEP-rapportene har over 3000 bedrifter i bygge- og anleggsnæringen, hovedsakelig entreprenører, svart på spørsmål om egen forskningsinnsats.

Nedgangen fra 2005-rapporten til 2007-rapporten er dramatisk.

Minus 50 %

Antall bedrifter med egen FoU-innsats er mer enn halvert på to år, før det ble en liten oppgang i 2006. De som utfører forskningen har lavere utdannelse i dag enn i 2003. (Se tabellen)

– Tallene er sammenlignbare, vi stusser litt på dette selv, sier seniorrådgiver Frank Foyn hos Statistisk sentralbyrå, som er ansvarlig for tallene for næringslivets forskning i rapporten. – Nedgangen i kroner er ikke like stor, fra 196,9 millioner kroner i 2005 til 154,9 millioner kroner i 2007, vi vet ikke helt hva dette skyldes.

Feil?

– Dette må jo være feil, vi kjenner oss ikke igjen i disse tallene, er Bjørn Svensviks første reaksjon på NIFU/STEP-rapportene. Svensvik er konserndirektør i Sintef, med hovedansvar for Sintef Byggforsk. Sintef Byggforsk har økt sin omsetning med om lag 10 prosent årlig de senere årene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Norge har verdens høyeste strømforbruk: - Vi kan ikke bare bygge oss ut av strømkrisen

– Men hovedtyngden av våre kunder kommer fra industrien, ikke fra entreprenørene. Det er kanskje dem NIFUS tall handler om.

Lite mat

– Våre grunnbevilgninger har ligget stabilt på drøyt tre prosent i mange år. Våre viktigste kolleger, VTT i Finland og TNO i Nederland, mottar henholdsvis 40 og 35 prosent av frie midler fra staten.

– Sintef Byggforsk blir sultefôret, sier Larssen.

Dyrt og dårlig

– De siste 20 årene har det vært en dramatisk reduksjon i midler til forskning bevilget gjennom Forskningsrådet, dette går ikke i lengden, sier Svensvik, som peker på at forfallet i offentlige bygg og infrastruktur nå er kommet så langt at det ikke lenger er tilstrekkelig bare å hyre inn entreprenører til å utbedre skadene.

– Nei, det kan bli fryktelig dyrt, skadene er så omfattende at det må forskningsbasert utviklingsarbeid til for å finne de beste metodene.

Tallene i tabellen er tatt fra rapporten "Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer" Tallene stammer de to siste rapportene som er utgitt, i 2007 og 2005, med tall fra 2005 og 2003, samt ennå ikke publiserte tall fra Statistisk sentralbyrå for 2006. Tallene er sammenlignbare.