Ingenting overlates til tilfeldighetene når Norges mest avanserte flysimulatorentusiaster skal ut og fly.
Simulering
Her er det realisme som gjelder, og alt skal være så likt virkeligheten som det er mulig å komme.
– De fleste her vil nok si at dette ikke er et spill. Dette er en simulering, sier Geir Ove Finstad.
Til daglig er han administrerende direktør i Jakob Hatteland Vision, men på fritiden er han en av mange piloter som flyr sammen på internett. De lever ut guttedrømmen om å fly gjennom svært avansert bruk av flysimulatorer.
Teknisk Ukeblad tok turen til Gardermoen for å treffe disse flyentusiastene på deres årlige Flightsim LAN-party. Der sitter de med hver sin flysimulator og flyr sammen en hel helg.
Voksne guttunger
Ved første øyekast ser det ut som et vanlig LAN-party for datainteresserte ungdommer, omtrent som en miniutgave av The Gathering i Vikingskipet på Hamar, men dette er ikke et ungdomsarrangement.
– Snittalderen er over 40 år, og det har den alltid vært. Det er vel også 2–3 pensjonister her, forteller Finstad.
– Vi er flere som nærmer oss, kommer det fra en som skal få lov til å være anonym.
Flyinteresse er en guttegreie som ikke forsvinner med alderen, og med en flysimulator er guttedrømmen oppnåelig selv om man starter sent.
Simulert flytårn
Deltagernes felles interesse er fly, men det er ikke alle som er opptatt av å fly selv.
– Jeg sitter bare som flygeleder, sier Tore Urvik.
Urvik begynte som virtuell pilot på sin flysimulator, men synes det er artigere å være flygeleder.
Gjennom det virtuelle online flygeledernettverket Vatsim holder han og mange andre orden på den virtuelle flytrafikken i det norske luftrommet i samarbeid med hverandre og med tilsvarende flygeledere i andre land.
Sjakk
På Flightsim LAN sitter han sammen med flere flygeledere som holder orden på både pilotene som er fysisk til stede i lokalet, og dem som tar en tur innom Gardermoen fra sine flysimulatorer rundt om i verden.
Urvik følger med på sine to skjermer med flyradaren som viser flytrafikken i hans ansvarsområde, og svarer fortløpende med engelske flyfraser på oppkallinger fra piloter som venter på tur.
– Jeg ser på det som et slags tredimensjonalt sjakkspill som går ut på å få flyene trygt inn, sier Urvik.
Realistisk
På pulten ligger også en stor perm fylt med offisielle innflygingskart norske flyplasser.
De er lastet ned fra Luftfartstilsynets nettside, og de virtuelle flygelederne bruker dermed den samme dokumentasjonen som ekte flygelederne.
Når Gardermoens nye innflygingsprosedyrer endres nå i april, må alle kart som de virtuelle flygelederne bruker også oppgraderes.
“As real as it gets”, er Vatsims motto, og alle flygeledere må gjennom kurs og sertifiseres før de får lov til å dirigere den virtuelle flytrafikken.
Pilotene møter ikke slike krav, men det forventes at de er i stand til å håndtere flyet sitt, samt at de retter seg etter flygeledernes instruksjoner. En pilotsertifisering er nylig lansert, men den er frivillig.
Lager flyplassene selv
Det er mye som må være på plass for å skape en god og realistisk opplevelse i en flysimulator. I tillegg til selve flyet, er det viktig at det man ser oppleves som realistisk.
Flysimulatorer som Microsoft Flight Simulator og X-Plane kommer med standard 3D-grafikk som dekker hele verden, men kvaliteten og detaljnivået varierer.
Det har åpnet for et stort økosystem av uavhengige leverandører som utvikler mer detaljerte utgaver av fly, geografien og flyplasser.
Norge er et lite land, og står ikke øverst på prioriteringslisten for disse leverandørene, og det norske miljøet må derfor gjøre mye av jobben selv. Det er tidkrevende, men det er flere som bidrar
– Det som tar tid, er alle småtingene, sier Ole Johnny Snarheim.
Detaljert
Han er snart ferdig med en virtuell 3D-utgave av Rygge flyplass. Det gjenstår noen små finjusteringer, men detaljnivået er så godt at det er lett å kjenne igjen flyplassen.
Snarheim illustrerer det med å vise frem et virtuelt skilt som er lagt inn basert på mange fotografier han har fått fra folk som jobber på flyplassen.
Amatørenes egen verden
– Jeg har aldri tatt penger for det jeg har laget. Dette er en hobby, sier Tom Knudsen.
Han har laget en rekke flyplasser, samt redigert store deler av geografien og gjort en rekke justeringer av hvordan Norge ser ut gjennom en flysimulator. Det er tidkrevende, og Knudsen finner alltid noe som i hans øyne ikke er godt nok og som må forbedres.
– Jeg får ikke så mye tid til å fly selv, sier Knudsen.
Det er en uttalelse han er langt fra alene om. Flysimulatorer og miljøet rundt er omfattende. Det er lett å komme i gang, men det er mye å lære for dem som vil gjøre det skikkelig.
Kaptein og styrmann
Fredrik Hofstad Haugen og Ivar Skaugstad sitter ved siden av hverandre med hver sin PC. De går gjennom sine sjekklister, og gjør klar for avgang.
På denne turen skal de ikke fly hvert sitt fly, men samarbeide om å fly det samme MD82-flyet. Maskinene er koblet maskinene sammen slik at de kan innta rollene som kaptein og styrmann på dagens tur. Det stiller store krav til samarbeid slik at de ikke roter det til for hverandre.
– De eldre flyene er mer kompliserte, og jeg liker å late som jeg har “type rating” på flyet jeg flyr, forklarer Skaugstad.
Begge er opptatt av at mye av moroa ligger i å gjøre flyturen så realistisk som overhodet mulig, og det innebærer at alle prosedyrer må følges til punkt og prikke.
Historie
Selv om flysimulatormiljøet består av flyinteresserte som er langt mer opptatt av realisme enn den jevne spillinteresserte personen som tar seg en flytur i ny og ne, så er det ikke alle som er like opptatt av å følge enhver tilhørende prosedyre så tilnærmet ekte som mulig.
– Med en historie rundt flyturen blir det mer moro, sier Fred Solli.
Hver uke lager han flyoppdrag som må utføres, og inviterer piloter til å bli med. I natt skal de fly et militært fraktoppdrag i Afghanistan.
Militærtokt og turisme
Først skal de frakte forsyninger fra Bagram til Kandahar, og så skal de plukke opp noen soldater i Teeren og fly de til Kabul.
Fred flyr Hercules, og med seg har han en Boeing 707 som styres av en pilot i Finland, mens to andre rundt bordet blir med som eskorte i hver sin F16.
– Vi flyr som regel forhåndslagde oppdrag, men det hender også at vi flyr “low’n’slow” og er turister på spennende steder, sier Solli.
Fiksjon
Selve flyturen er realistisk simulert, men selve historien og handlingen er en oppdiktet fiksjon som pilotene må se for seg.
Det blir omtrent som i et rollespill, bortsett fra at terninger, trollmenn og monstre er byttet ut med joystick, fly og fiendtlig luftvernartilleri.
I morgen skal de ut og fly et redningsoppdrag, og for å få mer realisme bruker de en grafikkscene av en bilulykke som en av de andre gutta har laget.
737 i kjelleren
Det holder ikke med en skjerm til PC-en hvis man skal oppleve en skikkelig flyfølelse på en flysimulator. Rune Iversen har derfor tatt med seg fire skjermer som alle kjører på en kraftig hjemmebygd PC. Resten har han latt ligge hjemme.
Iversen bor like ved Gardermoen der flyentusiastene er samlet, og han inviterer Teknisk Ukeblad hjem for å se på flysimulatoren slik den ser ut der den står i kjelleren. Det er en imponerende fullskala 737-cockpit med plass til både kaptein og cockpit.
– Jeg bygger det meste selv, så det blir ikke så dyrt, svarer Iversen litt forsiktig unnvikende på spørsmål om hvor mye det har kostet.
Baller på seg
Det har tatt mange år å bygge den, og Iversen regner med å bruke mange år til. En flysimulator er et prosjekt som aldri blir ferdig.
– Man begynner i det små, og så har man lyst på mer og mer. Det baller fort på seg, sier Geir Pettersen.
Han er leder av Oslo Flysimulatorklubb, og bygger en tilsvarende flysimulator i leiligheten hjemme. Akkurat nå jobber han med en 737-yoke han har designet selv. Det tar sin tid, og forsinkelser er gjerne regelen og ikke unntaket.
– Det er litt kult å ha laget det selv. Det gir rett og slett en bedre følelse, sier Pettersen.
Fikk flysimulator av Continental
På Kjeller har flysimulatorentusiastene en gigantisk DC10-simulator som de fikk av Continental da flyselskapet faset ut denne flytypen for mange år siden. De fikk den gratis, men det var en omfattende jobb å få den opp og gå. Det tok hele fem års innsats før de klarte å starte den for første gang.
– Det er mye som virker, sier Jan Fjell med et stolt smil rundt munnen.
Nå har de koblet den gamle profesjonelle simulatoren sammen med Flight Simulator 2004, og Teknisk Ukeblad får prøve en flytur rundt LAX i Los Angeles.
Avgangen gikk greit, og med litt hjelp fra instruktør Fjell finner vi tilbake og lander på flyplassen. Såfremt ingen av passasjerene hadde hjerteproblemer, så ville det vært en landing uten dødsfall.
Er det et spill?
Etter en lang helg sammen med Norges mest avanserte amatører, er det ikke vanskelig å si seg enig med Finstad og resten av flyentusiastene her.
Flysimulator er ikke et spill.
