Frem til årsskiftet var det 3000 ansatte i Kongsberg Automotive (KA). 2. januar hadde antallet eksplodert til 11 000. Årsaken er at KA har kjøpt opp den langt større virksomheten, Global Motion Systems (GMS).
– Hverdagen blir annerledes. Vi har større enheter, og de som rapporterer til meg har fått mer ansvar. Divisjonslederne har nå divisjoner som er like store som KA var før oppkjøpet. Vi har flyttet alt et trinn opp, sier Olav Volldal.
Hovedkontoret til bildelsprodusenten vitner ikke om den slags størrelse. I et brakkelignende bygg ikke langt fra Kongsberg jernbanestasjon holder administrasjon og produktutvikling til.
– Her nærmer vi oss vel en hundre ansatte, sier Volldal.
– Det at hovedkontoret er her, betyr at dette er firmaets forretningsadresse. Men det er en ren formalitet. Hovedkontoret er der hvor ledelsen befinner seg. Og det er ikke så ofte vi er her. Dette er et globalt selskap med cirka 50 enheter i 20 land, sier direktøren.
Ny tidsregning
Når han skal ramse opp hvor Kongsberg Automotive er størst, må han tenke seg om. – Vi har vel flest ansatte i Mexico, uten at jeg har talt opp. Og så er vi store i USA, med Kina som nummer tre. Før nyttår hadde vi flest ansatte i Polen. Nå er det Slovakia som er størst i Europa.
Oppkjøpet av GMS er begrunnet i et strategisk mål: Kongsberg Automotive skal være nummer en eller en sterk toer i sine markedssegmenter, som altså er alt fra girsystemer til setekomfort og clutchbetjening.
– Når du kjøper noe som er vesentlig større enn deg selv, slår det ut på alt. Det er en ny tidsregning sånn sett, sier Volldal.
Han forteller at oppkjøpet gir KA større markedsandeler, flere kunder og bedre geografisk tilstedeværelse. Oppgaven hans nå er å bygge én organisasjon av de to bedriftene og ta ut kostnader, som han sier det selv. Det vil si at han har lovet aksjonærene å spare 150 til 200 millioner kroner.
– Vi må jobbe lurere, og utnytte ressursene på en annen måte. Vi kan ikke ha overlappende funksjoner, sier han.
Det betyr at en del produksjonsenheter allerede er lagt ned, mens andre er flyttet fra ett sted til et annet. I tillegg skal en del av støttefunksjonene kobles sammen.
– Synergier høres koselig ut, men det er snakk om kostnadskutt og det betyr færre medarbeidere.
Forankring i Norge
I Norge har KA tre fabrikker; Hvittingfoss, Rollag og Raufoss.
– Er det viktig å beholde noe av produksjonen i Norge?
– Ja, det er viktig, svarer Volldal, og ser ut som om han ikke har tenkt å si mer. Men så fortsetter han:
– Vi har holdt på med bildelsproduksjon i Norge i over 50 år, og betingelsene har endret seg dramatisk underveis. Vi er opptatt av å utvikle produkter som det går an å produsere i Norge. Dette er vårt startsted, og her har vi vår forankring. I og med at verden endrer seg, må vi tilpasse oss den. Da jeg begynte her, produserte vi deler Volvo hadde utviklet, og sendte disse til Sverige. Den modellen ville dratt oss raskt til skifteretten i dag
Norsk arbeidskraft er dyr, derfor må vi utvikle produkter som kan automatiseres. Vi må ha produkter med høyt teknologiinnhold og som representerer så mye kundeverdi at vi får betalt for mer enn timene det tar å produsere dem.
Alle de store er kunder
KA har nesten alt av kjøretøyprodusenter på kundelisten.
– Vi prøver å holde styr på dem vi ikke leverer til. Nevn alle bilmerkene du kan, og jeg kan nesten garantere at de er kunder, sier Volldal.
General Motors er størst, og står for nesten 10 prosent av omsetningen. Andre store kunder er Ford, Toyota, Chrysler, Mercedes.
– Tidligere kom vi langt med en håndfull kunder, nå har vi over 60, kanskje opp mot hundre. Vi har arbeidet intenst for ikke å være avhengig av en eller få bilprodusenter. Det er umulig for oss å vite hvilke som vinner, sier han.
KA har vært innom de fleste former for eierskap, fra å være en del av det statlige Kongsberg Våpenfabrikk til å være eid av ansatte. I dag er selskapet på børs, noe Volldal synes er greit.
– Det å være på børs profesjonaliserer selskapet. Vi får regelverk som skal følges, det stilles krav til god virksomhetsstyring og åpenhet. Det har alle selskaper godt av, sier han.
Trygg med klare krav
– Er det viktig å bevare industri i Norge?
– Det ville ha vært utrolig trist om ikke mine barnebarn skulle få muligheten til å jobbe i industriell virksomhet. Det er utrolig spennende, man føler at man gjør noe nyttig og bidrar til noe. Bare ut fra den enkle tankegangen å gi kommende generasjoner muligheten til å utnytte sine evner, bør vi bevare krevende norsk industri. Det gjør noe med oss mennesker å bli stilt krav til. Desto større del av våre evner må vi utnytte, sier Volldal.
Han er ikke i tvil om hva som skal til for å nå dette målet:
– Det er én ting som er viktigere enn noe: utdanningssystemet vårt. Det er umulig å bøte på et dårlig utdanningssystem, mens et som er godt, åpner for hva det skal være.
– Hvordan synes du utdanningssystemet i Norge i dag fungerer?
– Vi ville få det bedre om vi skapte den tryggheten som klare krav gir. Selv er jeg trygg når jeg vet hva som forventes av meg, og hvordan jeg ligger an i forhold til det. Enda bedre er det hvis jeg får hjelp til å nå målet. Det å ikke bli lagt merke til, er noe av det verste for oss mennesker. Mange opplever skolen som et sted hvor man ikke blir sett som individ.
Om sin egen utdanning sier han med et skjevt smil at han gikk i Trondheim en gang. – Det var bra det. Jeg har en forankring som gjør at jeg forstår hva folk forteller meg av tekniske ting.
