Da Nils Chr. Tømmeraas kom til PF i januar 1987, hadde han bred erfaring fra undervisning og næringsliv. Han hadde vært innom FoU, vært med på å opprette industriattacheene og hadde en sentral rolle i internasjonalisering av norsk bildelindustri både på Raufoss og Kongsberg. Han hadde reist mye i embets medfør og hatt mange tillitsverv både innen bransjeorganisasjoner og i NIF. Dette var viktig ballast å ha med seg
Tømmeraas her erfart at det er utfordrende å være generalsekretær i PF. Spennvidden i møteprogrammet er stor. - Jeg har holdt fast på at foreningens tillitsvalgte har ansvaret for å velge møtetema og foredragsholdere, men generalsekretæren blir også en del av det kollegiet som legger opp møteprogrammet.
IKT-revolusjon
Tiden i PF har vært en eneste lang læreprosess og fantastisk spennende for en vitebegjærlig teknolog.
- Da jeg begynte, hadde PC-alderen akkurat startet, og det er nesten ufattelig hva IKT har gjort med arbeidet i foreningssekretariatet. Jeg fikk være med på å velge datasystem, utvikle regnskapssystem og medlemsregister, innføre tekstbehandling, skanne og behandle bilder, benytte desk-top publishing og e-post. Vi har utviklet nettsider og laget møtereferat og bilder for nettet, forteller han.
Før 1987 kunne det ta opp til tre måneder fra sekretariatet fikk melding om adresseforandring, til de fikk laget ny adresseplate til medlemmet. Etter overgangen til elektronisk medlemsregister, ble trykkplatene kastet ut og medlemsinformasjonen kunne oppdateres i løpet av ett minutt.
Skjult universitet
- Det morsomste og mest utfordrende har likevel vært kontakten med foreningens tillitsvalgte og være medlem av et kollegium med så stor faglig bredde og kunnskapsdybde. I løpet av mine 15 år i PF har jeg vært med på nærmere 200 plenumsmøter. Det har vært både lærerikt og faglig utfordrende. Jeg skrev en gang at PF er det skjulte universitet. Hvert foredrag er en grundig gjennomarbeidet forelesning, med landets best kvalifiserte fagfolk på talerstolen. Debatten gjør at hvert møte blir som en dobbeltforelesning i aktuelle samfunnsspørsmål.
PF er et forum for samfunnsdebatt, og Tømmeraas har følt seg priviligert på grunn av tilgangen på innsatsvillige. Men han merker at presset på toppfolk, både i næringslivet og i offentlig forvaltning, blir stadig sterkere.
- Foreningens rolle er i uavbrutt forandring. Vi har fortsatt medlemmer som minnes møtene på 1960- og 70-tallet da Odd Gøthe og andre sentrale embetsmenn og politikere brukte PFs talerstol til å lansere politiske nyheter. Da var det trangt ved pressebordet. Jeg satt der selv på slutten av 60-tallet og skrev referater for TU. Å lage møtereferater har gått av moten. Det er synd. Jeg tror at mange av de foredragene som blir holdt i PF, fortjener et langt større publikum enn dem det er plass til på møtet. Derfor har vi siden sommeren 1998 lagt ut referat av foredrag og debatt på våre hjemmesider, www.polyteknisk.no, opplyser Tømmeraas.
Fulle hus
Gode navn og gode saker trekker fortsatt godt hus. I fjor høst holdt PF flere møter med over 250 deltakere. Til enkelte møter kom mer enn 400, og noen måtte til og med avvises. På jubileumsmøtet i Rådhuset den 21. april i år telte forsamlingen vel 700, like mange som ved 125-årsjubileet i 1977.
Navnet har stått uendret i 150 år. Men stifterne hadde et langt bredere perspektiv enn å drøfte teknologien for sin egen del. De var opptatt av hvorledes nyvinningene innen naturvitenskap og teknologi kunne bidra til å lage et bedre samfunn.
- For å gjøre riktige valg er det ikke nok å være for eller mot en bestemt løsning. De løsninger som vinner frem i et beslutningsvakuum, er sjelden de beste. Derfor legger vi vekt på å invitere stortingspolitikere og andre beslutningstakere til våre møter, enten temaet er gasskraft, genteknologi, pensjonsreformer eller statlig eierskap, for å gi noen eksempler. På den måten tror vi at foreningen også i dag bidrar til at vi som nasjon gjør kloke valg i grensesnittet mellom naturvitenskap og samfunn, sier Tømmeraas, som slett ikke har tenkt å hvile på sine laurbær.
- Nei, først skal jeg skrive beretningen om foreningen de siste 25 år, den innadskuende jubileumsboken som kommer i tillegg til "Fakler om teknologi og samfunn". Så får vi se hvilke muligheter som byr seg. Familie og barn vil gjerne ha litt mer oppmerksomhet. Den yngste er tross alt ikke mer enn 12 år, filosoferer PFs avtroppende generalsekretær.
De løsninger som vinner frem i et beslutningsvakuum, er sjelden de beste.
Foreningen bidrar også i dag til at vi som nasjon gjør kloke valg i grensesnittet mellom naturvitenskap og samfunn.
