Digital lås

Låser opp Norge – snart kan du selv bestemme hvem som kan låse opp døren din

Engangskoder med tidsstyring kan åpne for nye tjenester. Nå satser næringslivet og Sintef sammen 30 millioner på å utvikle sikre løsninger for standardisert adgangskontroll.

Låsenes svar på BankID er nå under utvikling. Det vil åpne for nye tjenester og høyst sannsynlig bidra til at digitale låssystemer får økt markedsandel.
Låsenes svar på BankID er nå under utvikling. Det vil åpne for nye tjenester og høyst sannsynlig bidra til at digitale låssystemer får økt markedsandel. (Foto: Birgitta Forsberg Ligh)

Engangskoder med tidsstyring kan åpne for nye tjenester. Nå satser næringslivet og Sintef sammen 30 millioner på å utvikle sikre løsninger for standardisert adgangskontroll.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Prosjektet er kalt Lås Opp, og har fått 11 millioner kroner fra Forskningsrådets Pilot T program. Målet er å gi mer effektiv, sikker og bærekraftig transport. Derfor handler Lås Opp i liten grad om låskasser, sylindre og nøkler. Inkludert egeninnsats og brukerfinansiering har prosjektet, som ledes av Sintef, en ramme på 30 millioner.

– Vi skal utvikle et digitalt økosystem for å formidle autorisasjon knyttet til åpning av digitale låssystemer, sier Bjørge Kraft fra sikkerhetsselskapet Safe4, som står som prosjekteier.

Bakgrunnen er økende behov for å kunne slippe noen inn. Nøkkelen under dørmatta er utdatert. For vekterselskaper og kommunale tjenester som for eksempel hjemmehjelp er nøkkelhåndtering en krevende utfordring, som også har risikoelementer.

Markedet for hjemlevering av mat er ventet å vokse, i tillegg til øvrig netthandel. Så er det alle servicetjenestene, håndverkere, vaskehjelp eller de som skal lufte hunden.

Starter om få måneder

Derfor er, i tillegg til Safe4 og Sintef, også PostNord, Komplett, Stansefabrikken, PostLogi og Homeboxx - som leverer låsbare mottaksbokser - deltakere i prosjektet.

– Vi forbereder nå pilotbrukere som skal i gang tidlig neste år. Pilotstudien skal vare halvannet år, sier seniorforsker og leder for Lås Opp, Solveig Meland hos Sintef

Systemet må være åpent tilgjengelig for en rekke aktører. Prinsippskissen viser boligeieren i sentrum, der han eller hun kan gi både leveransesjåfører, håndverkere eller hjemmehjelper adgang til boligen. Illustrasjon: Safe4

Den lange forsøksperioden er valgt for å kunne gjøre justeringer underveis, basert på tilbakemeldinger og brukerundersøkelse og ønsker både fra dem som leverer og de som mottar varer og tjenester.

Et forprosjekt startet i første halvår 2018, siden sent i fjor er det jobbet intenst med det digitale systemet som skal gjøre løsningen mulig.

Brukeren skal ikke bare kunne gi en autorisasjon for å få leveranse inn bak en låst dør. Autorisasjon må også sikres gjennom en dato/tidsstyring, og må skille mellom engangsleveranser og leveranser som foregår over tid, som renhold, hjemmepleie, håndverk.

Sikkerheten til BankID er malen

For Kraft er hovedmålet å komme så langt at det etableres en form for det kan kaller Thrust-center.

– Tillit er helt sentralt. Prinsipielt er det ingenting i veien med å bruke BankID, men per i dag fungerer ikke denne autorisasjonstjenesten over landegrenser. Dette er ikke en teknologisk utfordring, men heller en organisatorisk og juridisk utfordring.

I en fremtidig identitetstjeneste for leveranse bak en låst dør, kan brukeren opprette en konto som identifiserer hvilken systemleverandør som har levert den digital låsen. På denne måten kan ulike tilbydere av varer og tjenester nå frem til rett person.

– Dette er interessant. Det er spennende, er den første reaksjonen til Pål Mathisen, administrerende direktør i Assa Abloy, en av de største leverandørene av låssystemer på det norske markedet.

Mathiesen sier at hans selskap har vært involvert i flere pilotprosjekter, blant annet sammen med netthandelsaktører, og at ideen om lage et digitalt system for engangskoder ikke er nytt. Blant annet har man Posten sitt «Innafor døren», som midlertidig er stanset på grunn av pandemien.

Pål Mathiesen, som leder Assa Abloy, tidligere Trio Ving, kaller Lås Opp interessant og spennende og bekrefter at låsprodusenten vil vurdere å gi nødvendig tilgang. Foto: Assa Abloy

Oslo vil ha eget prosjekt

I en e-post skriver spesialrådgiver Kirsti Pedersen i byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune at tjenesten bruker tid på nøkkelhåndtering, og at digitale løsninger kan være mer sikre enn analoge løsninger.

– Vi er opptatt av at elektroniske nøkler skal spille sammen med journalsystemet vi benytter for å skre at vi har kontroll på den som får tilgang til innbyggers bolig har et oppdrag der. Grunnlaget for å tildele nøkler må knyttes sammen med planlegging av den ansatte sin arbeidsplan og ansatte må slippe å administrere nøklene i et sidesystem med manuell registrering.

Pedersen skriver videre at Helseetaten samarbeider med Origo og Oslonøkkelen om mulige konsepter og at Helseetaten har foreslått et forprosjekt for å se nærmere på konseptene og organisatoriske forhold man må ta hensyn til før man tar i bruk digitale nøkler.

– Videre arbeid med forprosjektet stoppet opp som følge av pandemien, men planen er å komme i gang igjen i begynnelsen av oktober. Oslo vil jobbe videre med en egen plan, skriver Pedersen.

Meland sier de er klar over at det er en rekke tilsynelatende konkurrerende systemer der ute, men at Lås Opp skiller seg fra flere av disse.

Advarer mot proprietære løsninger

– Vi er i dialog med flere av de andre. Ikke alle andre er åpne, vårt system skal være helt åpnet, i tillegg har vi et forskingsfokus og vi ser på konsekvenser både for transportører og brukere.

Moderne digitale låssystemer benytter enten blåtann, nærfeltskommunikasjon eller radio. Enhver løsning for å kunne gi opprette og dele koder krever låsprodusenten gir tilgang.

– Både vi og våre konkurrenter har flere lag med sikkerhet bakt inn i de digitale låssystemene. Fra tid til annen får vi forespørsler fra selskaper som ønsker tilgang vi en app. De må da oppfylle en rekke krav til sikkerhet før vi gir dem tilgang. Safe4 kjenner vi godt. Det er ikke urealistisk at vi vil gi tilgang. Jeg regner med at dette er forhold de har kontroll på, og har tenkt over, sier Mathisen.

Enn så lenge er digitale låssystemer for de spesielt interesserte. Markedsandelen ligger på 10 – 11 prosent.

– Vi venter vekst, men hvor lang tid det tar før elektroniske låser dominerer markedet vet vi ikke. Jeg tror det kan bli som da Apple lanserte iPhone. Det tok ikke virkelig av før ekstratjenestene og appene kom.

Det er her Safe4, Sintef og de øvrige partnerne mener deres prosjekt skiller seg ut. De ønsker å bygge et åpnet system som alle kan slutte seg til, og tilby tjenester, der Trust-senteret fremstår som kjernen.

For mange apper

– Det er grenser for hvor mange apper man aksepterer å ha på telefonen. Hvis Posten, Post Nord, Schibsted, Kolonial, Schenker og en rekke andre alle skal ha sine systemer vil det ikke fungere. Vi er avhengige av å utvikle et åpent standardisert system for autorisasjon, mener Kraft.

Bjørge Kraft, administrerende direktør i Safe4, vil utvikle sikker men åpne autorisasjon for digital adgangskontroll. Det kan åpne for en rekke nye tjenester og gi vekst i markedet for digitale dørlåser. Bilde: John Rangtveit

Logistikkdirektør Bjørn Tore Svendsen hos Komplett sier seg enig.

– Vi har vært på utkikk etter et slikt system en stund, vi leter etter nye løsninger for å kunne gi kundene de beste handleopplevelsene. Mange av våre varer har også høy verdi, da må kundene føle seg trygge på leveransen, sier Svendsen.

Han sier også at for Komplett er det viktig at løsningen er åpen for alle.

– Et slikt system må være åpnet for alle, ellers vil det ikke få noen nytte.

Dette systemet skal logge alt som har skjedd av åpninger, når forespørselen kom, når den ble akseptert, når døren ble åpnet og hvor lenge vedkommende var inne. For Kraft er en slik BankID-liknende driftssentral kjernen i systemet, og helt avgjørende for å gi reelle muligheter til å utvikle nye tjenester knyttet til elektroniske dørlåser. Det er allerede samtaler på gang med mulige aktører. De er kommet så kort at hverken Kraft eller Meland ønsker å fortelle hvilke aktører de snakker med.

I praksis kan det være snakk om banker, eller de som allerede drifter BankID. Det kan være store teleoperatører, større revisjonsselskap eller en statlig aktør.

– Det må være en aktør som inngir tillit, dette er en sårbar tjeneste der det skal lite til for at den ikke oppfattes som troverdig. Vi skal ikke drifte et slikt Trust-senter selv, og heller ikke ha eierinteresser i et slikt driftssenter, sier Kraft.

Sensorer som tilleggstjeneste

For å styrke sikkerheten vil Meland og Kraft bygge gjøre det mulig for systemleverandører å inkludere bruk av sensorer og/eller kameraer for å skape trygghet rundt en leveranse. I enkelte tilfeller skal systemet også hindre at adgangen fungerer. Det kan skje om et barn har kommet tidligere hjem fra skolen enn forventet, og hvor man ikke ønsker en ukontrollert konfrontasjon mellom barnet og en fremmed. I slike tilfeller bør systemet som kontrollerer låsen ha kontroll på om huset er tomt, og at vedkommende som skal levere må ringe på døren i stedet.

Solveig Meland fra Sintef leder FoU prosjektet som skal sikre dørlåsenes svar på BankID og la boligeiere fjernkontrollere adgangen til eget hjem. Foto: Joachim Seehusen

Meland sier at i dette FoU-prosjektet ligger hovedvekten av arbeidet her på U-en for utvikling. Sintefs hovedinnsats blir å se på konsekvenser for reisemønster, leveranseffektivitet for transportører, kapasitet og ikke minst hvor stor nedgangen i bomturer blir. Totalt sett kan dette resultere i store miljøgevinster for samfunnet

– For konsumenter har slike hjemleveringstjenester en stor verdi. Da slipper man å sitte hjemme og vente på en sms som sier at «forventet leveranse er mellom kl. 08 og 21», sier Meland.

 

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå