Sensorteknologi for trafikkstyring

Lar varmefølsomt kamera styre rødt og grønt lys

I Grannes i Sola kommune prioriteres syklistene: Grønt for sykkel. Rødt for bilister.

Se video av hvordan et varmefølsomt kamera registrerer syklisten og tenner grønne LED-lys i asfalten.

I Grannes i Sola kommune prioriteres syklistene: Grønt for sykkel. Rødt for bilister.

  • Samferdsel

Sikker sykkelkrysning ble langt billigere av å montere varmefølsomt kamera for trafikkstyring, fremfor å bygge ordinær undergang.

Syklisten suser langs Grannessletta i høyre felt på sykkelveien, adskilt fra bilvei og fortau. Det er fredags ettermiddag. Han har jobbet overtid, og er sent ute til å handle inn fredagstacoen. De grønne LED-lysene i asfalten foran ham slukkes et for et. Han øker farten, innhenter de grønne lysene, og rekker å krysse veien før de grønne lysene i asfalten slukkes og den ventende bilen får sitt grønne lys til å kjøre mot Sola.

– Syklister blir veldig glade når de prioriteres foran biltrafikken, sier Fredrik Nåstad Jensen, rådgiver og sykkelkontakt for Statens vegvesen i Rogaland.

Varmesensor 

LED-lysene i asfalten, såkalte «Lane lights», kalles en «Grønn hale». Grunnen til at dette signalanlegget ble installert på Grannes i Sola kommune, like ved grensa til Stavanger, er at Elin Dalen-Rasmussen, planprosjektleder i Statens vegvesen, googlet signalregulering for sykler. Da hun fikk opp Swarcos løsning for «Grønne bølger» i Danmark, skjønte hun at dette var noe for dem. Men i motsetning til den grønne bølgen i Danmark, som er tidsbestemt og følger rushtrafikken, er den grønne halen på Grannes styrt av en varmefølsom sensor som reagerer på bevegelse.

Et varmefølsomt kamera registrer syklisten og tenner grønne LED-lys i asfalten. Dermed vet syklisten at han har grønt lys og kan trygt krysse veien foran de ventende bilene. Foto: Alf Bergin

Langs Grannessletta ved Hafrsfjord, ble det 2. oktober i fjor åpnet en tofelts sykkelvei som er to kilometer lang og tre meter bred. Den er adskilt fra både fortau og bilvei. Jobbsyklistene på vei fra Stavangers vestre bydeler til arbeidsplassene på Forus, skulle ikke komme i konflikt med skoleveien til elevene på Grannes barneskole. Sikkerheten måtte også økes for krysning av Grannessletta. Samtidig måtte Statens vegvesen ta hensyn til Grannesbukta naturreservat som ligger like ved der de syklende krysser. Den grønne halen ble valgt fordi dette signalsystemet var best både i forhold til trafikksikkerhet og verneområde.

Varmesensoren reagerer på bevegelse og tenner de grønne LED-lysene i asfalten. Bilistene får rødt lys, mens syklistene får grønt lys i sykkelovergangen ved siden av gangfeltet. Deretter slukkes et og et lys bakfra, men tilpasset slik at syklister som ser at lysene slukkes, kan rekke å krysse veien på grønt.

– Syklist nummer to skal kunne henge seg på den som satte signalet i gang. Derav navnet Grønn hale, forklarer Dalen-Rasmussen.

Økt sykkelbruk 

De har fått mye positiv respons. Syklistene er glade, og bilistene har ikke klaget. Små skolebarn som kan gå på både fortau og sykkelvei, er derimot ikke så fornøyde med syklister i stor fart.

Dette ble også en billig løsning.

– Det jobbes med mange store og små tiltak for å gi syklistene i Rogaland bedre fremkommelighet, sier Elin Dalen-Rasmussen og Fredrik Nåstad Jensen. Foto: Alf Bergin

– Signalanlegget for den grønne halen kostet cirka 1,5 millioner. Det er mye mindre enn en undergang eller bru ville kostet. Det kommer fort på 7-8 millioner, sier Dalen-Rasmussen.

Før hun overtok sykkelprosjektet i 2013, hadde hun ikke mye bevissthet rundt det med sykling. Men nå, etter seks år med å bedre fremkommeligheten for regionens syklister, er hun selv bitt av basillen. 

Sykkeltelling i Stavanger

Antall registrerte sykkelpasseringer januar-august i Stavangers sykkeltellere:

  • 2017: 1.072.377
  • 2018: 1.114.894
  • 2019: 1.408.426

Antall registrerte sykkelpasseringer januar-august i Møllebukta

  • 2017: 171.374
  • 2018: 111.746 (ikke data for alle måneder 2018)
  • 2019: 197.296

Antall registrerte sykkelpasseringer januar-august i Sørmarka

  • 2017: 175.629
  • 2018: 158.851
  • 2019: 201.467

Antall registrerte sykkelpasseringer januar-august i Forus Vest

  • 2017: 85.345
  • 2018: 84.780
  • 2019: 153.503

Kilde: Stavanger kommune

– Jeg kjøpte meg el-sykkel, og sykler mer enn noen gang, sier hun.

Noe hun har til felles med svært mange andre rogalendinger.

Statistikk for sykkeltellere i Stavanger kommune, viser at antallet sykkelpasseringer økte med 336.049 fra 2017 til 2019. Den største økningen var fra 2018 til 2019. Økningen gjelder også tellerne nærmest den grønne halen: Møllebukta, Sørmarka og Forus Vest.

Selv om noen måneder mangler data på grunn av sykkeltellere ute av drift, er tendensen at antallet syklister øker.

– Det ser ut til at våre nye syklister foretrekker å sykle på asfalt i forhold til grus. En annen trend er at økningen er størst vinter og høst, sier Roar Børresen, leder for sykkelsatsingen i Stavanger kommune.

Les også

Passer best på landet

Det planlegges ikke flere grønne haler i distriktet. Dette passer best til transportetapper i landlige strøk med mindre biltrafikk og uten mye folk som uforvarende utløser sensorene.

– Vi har hatt lite problemer med signalsystemet, men helt i starten slo varmesensoren ut selv om det ikke var syklister på veien. Det viste seg at kraftig regn, som slo opp av bakken, var årsaken. Dette var like etter åpningen, og regnvannet var så varmt at sensoren registrerte det. Sensoren ble kalibrert, så dette er ikke noe problem nå, sier Nårstad Jensen.

Fra dataskjermen på kontoret inne i Stavanger, har Statens vegvesen kontroll på om varmesensoren slår ut på annet enn syklister. Foto: Fredrik Njåstad Jensen/Statens Vegvesen

Den grønne halen skal ikke skape problemer for bilene. Hvis det kommer så mange syklister at det blir bilkø tilbake til rundkjøringen i Madlaveien som leder biltrafikken fra Stavangers vestre bydeler mot Sola, vil en sensor der overstyre den grønne halen. Da får bilene i Grannessletta grønt lys, mens syklistene må vente noen sekunder til køen ikke lenger blokkerer rundkjøringen.

Selv om det ikke planlegges flere grønne haler, vurderes det en dansk variant med grønn bølge i Oalsgata, hovedåren vestover fra Sandnes sentrum.

– Den grønne bølgen er planlagt i rushtida for å bedre trafikkflyten. Dette vil også være til fordel for syklistene. En slik tidsbestemt bølge passer bedre inne i en by, sier Dalen-Rasmussen.

Sykkelmotorvei

Av andre viktige sykkelsatsinger, kommer man ikke utenom Sykkelstamveien. Den skal gå parallelt med motorveien fra Stavanger, gjennom Forus, og til Sandnes. Den bygges for høy fart uten fotgjengere og andre hindringer, og minimalt med stigninger. Den skal få egen sykkeltunnel gjennom Auglendshøyden. Første bit i nord er ferdig. Sykkelstamveien på Forus bygges nå, mens resten skal stå ferdig i 2023.

– Påkoblingspunktene legges til rette for servicestasjoner med sykkelpumper og lademulighet for el-sykler, sier Nårstad Jensen.

Syklistene skal få sin egen stamvei fra Stavanger via Forus til Sandnes med en egen tunnel gjennom Auglendshøyden. Illustrasjon: Statens Vegvesen

Mens vanlige gatelys har en lysstyrke på 10 lux, får sykkelstamveiens gatelys 15 lux, med 20 lux i påkoblingspunktene, for å bedre sikten.

– På natta, mellom klokka 00.00 og 05.00, dimmes lyset til halv lysstyrke for å spare strøm på et tidspunkt nesten ingen vil sykle. Det blir ikke helt mørkt, men mer som gatelysene langs gangstien rundt Mosvannsparken, sier han.

Les også

Kommentarer (76)

Kommentarer (76)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå