360/VR-video: Pek og dra for å se deg rundt i videoen. For mobil/VR-brille brukes Youtube-appen. Krever en rask nettforbindelse og nyere mobil eller datamaskin for å vises skikkelig. (Foto/VR: Eirik Helland Urke)

HÅLOGALANDSBRUA

Landets nest største hengebru monteres som et byggesett med deler fra hele verden

– Ni hao, sier en arbeider 170 meter over havet, på vei ut på catwalken på det som skal bli landets nest største hengebru. 

Arbeideren er en av 60 kinesere, som har flyttet 8000 kilometer hjemmefra, for å jobbe på den spektakulære hengebrua utenfor Narvik, Hålogalandsbrua. 

Helt siden 2015 har han og flere av kollegene tilbragt store deler av året i Nord-Norge.

Deler fra hele verden

Men det er ikke bare arbeiderne som bygger Hålogalandsbrua som er hentet fra Kina. 

Selve brua består i all hovedsak av prefabrikkerte moduler fra hele verden. 

– Materialene til bærekabler er hentet fra Japan og satt sammen til delkabler i Kina, der tårnsadlene og kjørebanen også er laget. Hengestengene er laget i Sveits, og kabelhodene er støpt i Tyrkia. I tillegg til det er kabelfestene produsert i Vietnam, forteller Kurt Grundstad.

Utover dette kommer sementen fra Norge, og betongen er produsert lokalt. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fungerende prosjektleder, Hans Jack Arntzen, viser stolt frem de første brukassens om har kommet på plass på Hålogalandsbrua.
Fungerende prosjektleder, Hans Jack Arntzen, viser stolt frem de første brukassens om har kommet på plass på Hålogalandsbrua. Foto: Eirik Helland Urke

Hålogalandsbrua

Landets nest største hengebru, etter Hardangerbrua. 

Lengde: 1533 meter. 

Hovedspenn: 1145 meter. 

Byggetid: 2013 - 2017, nå utsatt til 2018. 

Kostnadsramme: 3,779 milliarder kroner. 

Kilde: Statens Vegvesen. 

Grundstad er byggleder for stål fra Statens Vegvesen, og har fulgt stålarbeidet som har pågått på Hålogalandsbrua tett de siste årene. 

– I tillegg kommer de permanente heisene som skal installeres innvendig i tårnene, og som benyttes for å komme opp på tårntoppene fra Tyskland, og avfuktingsanlegget fra Danmark. Så det blir en internasjonal bru, det her, sier han og humrer. 

Presisjonsarbeid

Delprosjektleder Dagrunn Kaasen og byggleder for stål, Kurt Grundstad på toppen av Hålogalandsbrua.
Delprosjektleder Dagrunn Kaasen og byggleder for stål, Kurt Grundstad på toppen av Hålogalandsbrua. Foto: Eirik Helland Urke

Grundstad har vært mange runder i Kina de siste tre årene og sett på arbeidet med brua. Han er imponert over kombinasjonen av effektivitet og perfeksjonisme på alle de fire fabrikkene som har bidratt til å skape den 1145 meter lange hengebrua. 

– Delene lages med en helt utrolig presisjon, som gjør at de smetter sammen, akkurat som et byggesett, når de ankommer anlegget her i Narvik, forteller han. 

Forrige uke ankom båten med de 30 stålkassene, som til sammen skal danne kjørebanen til Hålogalandsbrua. Da var det 53 døgn siden de forlot kaia utenfor Hong Kong. 

Når Teknisk Ukeblad besøker brua er de tre første kassene montert opp. Før resten kan plasseres, skal brutårnene jekkes 70 centimeter på plass for å rette opp brua etter påvirkningen av den tunge vekta. 

Til sammen veier de 30 stålkassene 7300 tonn. 

Mangler kapasitet

– Men hvorfor må delene til den enorme, norske brua, hentes i utlandet? 

Svaret er enkelt, ifølge fungerende prosjektleder, Hans Jack Arntzen. 

– Det finnes rett og slett ikke kapasitet nok her i Norge, forteller han. 

Fra Vegvesenets side har det aldri vært noen krav eller ønsker om hvor brudelene skal produseres. 

– Det er entreprenøren som bestemmer det. Vi har fått pris fra entreprenøren på ei bru. Hvor de velger å finne underleverandørene er deres sak. Men alle underleverandører er selvfølgelig godkjent av oss, sier Arntzen. 

Norge er langt fra alene om å hente deler til denne type bru fra Kina. 

Stålkassene som skal danne kjørebanen ankom med båt fra Kina tidligere i september.
Stålkassene som skal danne kjørebanen ankom med båt fra Kina tidligere i september. Foto: Eirik Helland Urke

– Brudekket vårt ble produsert side om side med ei bru som skulle til Amerika. Det er i Kina det aller meste av brudeler i denne type dimensjoner produseres, forteller Dagrunn Kaasen, delprosjektleder for brua, fra Statens vegvesen. 

Hun forteller at fabrikken som har produsert brua ikke gjør annet enn nettopp det, å produsere brudeler. 

– Hålogalandsbrua er en liten bru i deres målestokk. Dette er noe de kan. Når det kommer til valget fra entreprenør, regner jeg med at årsaken til at så mange velger nettopp Kina, er prisen. Det er billigere å produsere i Kina til tross for den lange transporten, sier hun. 

Som å vinne i lotto

 Det går ned tilsammen 35.000 m3 betong for å bygge hele brua. 
 Det går ned tilsammen 35.000 m3 betong for å bygge hele brua.  Foto: Eirik Helland Urke

Tilbake på Hålogalandsbrua forbereder kineserne seg på montering av den fjerde brukassa. 

Arntzen hilser på en formann i blå hjelm i det han passeres på catwalken. 

– Det er formennene, de med blå hjelm, som snakker engelsk, forklarer han. 

I motsetning til kineserne er Arntzen lokal, og tvilte ikke et sekund da han fikk tilbud om å bli med på prosjektet. 

– Det er nesten som å vinne i lotte å få jobbe med et så stort og spennende prosjekt, rett utenfor døra her hjemme i Narvik, sier han. 

For stort, er nettopp det prosjektet er. 

Det er bare Hardangerbrua som slår Hålogalandsbrua i størrelse, og plasserer den på andreplass om landets nest største hengebru. 

Med sine 179 meter over havet, og totalt 210 meter høye brutårn og et hovedspenn på 1145 meter, er den et imponerende syn der den rager mellom fjelltopper over Rombaksfjorden. 

Sparer 20 minutter

Brua er 1533 meter lang, med et hovedspenn på 1145 meter.
Brua er 1533 meter lang, med et hovedspenn på 1145 meter. Foto: Eirik Helland Urke

Når brua står ferdig vil den både trygge og forkorte reiseveien fra Evenes til Narvik. 

– Veien rundt Rombaksfjorden har vært svært rasutsatt og ført til mange ulykker i mange år. Selv om det er gjort arbeid som har bedret dette betraktelig de siste årene, vil brua både bedre trafikksikkerheten og korte reisetiden fra flyplassen med rundt 20 minutter, forteller Arntzen. 

Om alt hadde gått helt etter planen skulle brua stått ferdig i høst, men som i alle store prosjekter med usikre grunnforhold møtte arbeiderne på en del utfordringer. 

Når hele kjørebanen er på plass lover Arntzen å komme tilbake med ny dato for åpning. 

– Det jeg kan si er at brua vil åpnes sommeren 2018, men for å unngå å skuffe noen vil vi gjerne komme litt lenger før vi kommer med konkret dato, sier han. 

Uforutsette hendelser

Tre av totalt 30 stålkasser er montert på brua. Om alt går etter planen vil alle 30 være på plass i løpet av to til tre uker.
Tre av totalt 30 stålkasser er montert på brua. Om alt går etter planen vil alle 30 være på plass i løpet av to til tre uker. Foto: Eirik Helland Urke

Utfordringene kom i en periode på rekke og rad, men heldigvis har alt latt seg løse. 

Det startet allerede med betongstøpen nede ved havbunnen. 

– Betongarbeidene gjorde at vi ble cirka ett år forsinket, forteller Kaasen. 

I første omgang bestod problemet av at grunnforholdene viste seg å være mer krevende enn forutsatt.

Etter dette var det problemer med forskalingsvogna som skulle brukes til å støpe viaduktene.

– Og da stålentreprenøren kom for å støpe under sadlene, viste klimaet seg å bli en utfordring, sier hun. 

Siden kineserne er vant til å jobbe i temperaturer helt opp til 45 grader var de uforberedt på hvor vanskelig det ville være å gjennomføre arbeidet i typisk nordnorsk høstvær. 

– Men ved et raskt googlesøk fant de et selskap her i Narvik som løste hele utfordringen, forteller Kaasen. 

Første gang i Norge

Bærekablene til brua består av 40 delkabler, som er satt sammen av 127 ståltråder.
Bærekablene til brua består av 40 delkabler, som er satt sammen av 127 ståltråder. Foto: Eirik Helland Urke

Til tross for utfordringer med været, har været også vært en faktor i arbeidet med å finne gode løsninger.

– I motsetning til tidligere hengebruer her i landet er Hålogalandsbrua bygget med prefabrikkerte stålkabler. Det er faktisk første gang det er gjort her i landet, forteller Kaasen. 

Hver eneste delkabel har ulik lengde, men passer perfekt sammen når de monteres på plass. 

– Det er snakk om millimeterpresisjon, og krever en del arbeid i forkant, men gjør arbeidet her på byggeplass utrolig mye enklere, sier hun. 

Den vanligste måten å bygge opp hovedkabler på en hengebru på, er med luftspinning, som blant annet ble brukt på Hardangerbrua. 

– Da er arbeidet svært værutsatt, noe som ikke hadde egnet seg her i Narvik. Med denne løsningen tar selve kabeltrekkingen cirka en time, og man kan dermed legge opp til arbeid i de timene på døgnet det blåser minst, i stedet for å måtte planlegge hele dager med kabelspinning, sier Kaasen. 

Flaks med været  

Krevende betongarbeid har ført til at Hålogalandsbrua blir ferdig cirka et år etter planlagt åpning.
Krevende betongarbeid har ført til at Hålogalandsbrua blir ferdig cirka et år etter planlagt åpning. Foto: Eirik Helland Urke

Denne høsten ser det ut som om arbeiderne har flaks. Mens høstregnet pøser ned i Oslo, er det sol og vindstille i Narvik. 

På catwalken forteller Arntzen at de vil kunne klare å få montert opp til tre stålkasser om dagen så lenge været holder seg. 

De første tre ble feiret med oppheising av både norsk og kinesisk flagg. 

– Alt i alt har vi hatt utrolig flaks med været mens vi har holdt på, det har nesten ikke vært noen dager uten arbeid her på byggeplassen i løpet av fire år, sier han. 

I løpet av to til tre uker med godt vær, kan hele brukassa være på plass. Det inkluderer tre til fire dagers planlagt stopp for ombygging av løftekran.

I den forbindelse har både nordmenn og turister samlet seg rundt byggeplassen de siste dagene. 

– Her om dagen snakket lokalavisen Fremover med en svenske som har med seg bobil, og har slått seg ned for å få med seg hele prosessen. Det er moro å se engasjementet fra både fjern og nær, nå som vi har kommet så langt, sier Arntzen. 

Hålogalandsbrua er landets nest største hengebru, etter Hardangerbrua.
Hålogalandsbrua er landets nest største hengebru, etter Hardangerbrua. Foto: Eirik Helland Urke

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)