Rehabilitering

Lager nullenergihus av 60-tallsvilla - Tiltak 3: Balansert ventilasjon

Ingeniørpar i Bærum brukte 52.000 kilowattimer i året. Se hvordan de kom ned i null.

Aggregatet er av typen roterende varmegjenvinner. Utelufta varmes opp av avtrekkslufta med en effektivitet på 80–85 prosent.
Aggregatet er av typen roterende varmegjenvinner. Utelufta varmes opp av avtrekkslufta med en effektivitet på 80–85 prosent. (Foto: Knut Bjørheim)

Ingeniørpar i Bærum brukte 52.000 kilowattimer i året. Se hvordan de kom ned i null.

Karen Byskov Lindberg og Bjørn Thorud brukte 52.000 kilowattimer i året, uten å få det særlig varmt inne om vinteren. Etter en omfattende rehabilitering av det 60 år gamle huset skal energiregnskapet nå gå i null.

I denne artikkelserien ser vi på de viktigste tiltakene:

1. Etterisolering: Fra «kråkereir til passivhus»

2. Energibrønn og gulvvarme

3. Balansert ventilasjon (denne artikkelen)

4. Integrerte solceller

– Tenk på all den varme lufta som sivet ut gjennom veggene her før! sier Lindberg med henvisning til det gamle, dårlig isolerte trehuset som snart er ferdig oppgradert til tidsmessig standard og vel så det.

– Det som forsvant gjennom avtrekkene på kjøkkenet og badet ble også erstattet av kald uteluft, forklarer Lindberg.

Filtrerer utelufta

I gamle trehus med mekanisk avtrekk er det som regel mer enn nok luftutskiftning. Vifta som trekker matos og annen uren luft ut av boligen, skaper undertrykk slik at ny luft trekkes inn gjennom luker og vindusspjeld.

Rehabilitering gammelt trehus Bjørn Thorud Karen Lindberg Multiconsult Sintef energitiltak nullenergihus
Det har vært en utfordring å legge opp ventilasjonskanaler i det originale bjelkelaget. Foto: Knut Bjørheim

Dette kan gi et greit inneklima, men ved å suge ut all varmen i inneluften trekker man inn kald uteluft om vinteren, og det er lite energiøkonomisk. Det samme gjelder boliger uten vifter, hvor all utluftning skjer gjennom vinduer, dører og det som måtte være av hull og sprekker i tak og vegger.

I forskriftsmessig oppførte nybygg er balanserte ventilasjonsanlegg standard i dag, men ved rehabilitering av eldre hus er det ikke like vanlig.

– Men det er ingen vei utenom hvis du vil ha godt inneklima, påpeker Lindberg, som er seinorforsker i Sintef Community (tidligere Byggforsk).

Hun understreker at det er energibesparende å bygge tett og installere balansert ventilasjon. I et balansert ventilasjonssystem skal opptil 85 prosent av varmen i ventilasjonsluften kunne gjenvinnes. All luft som tilføres boligen filtreres, og gammel, forurenset inneluft blåses ut av huset.

Derfor er et balansert ventilasjonsanlegg anbefalt særskilt for personer med astma eller andre luftveisplager.

Roterende varmegjenvinner

Lindberg og Thorud har valgt en roterende varmegjenvinner. Det betyr at aggregatet inneholder et roterende hjul som dreier mellom to luftekanaler. Varmen fra den ene kanalen blir tatt opp i hjulet og ført over til den andre kanalen.

Det mest utbredte alternativet er en kryssveksler, som gjerne installeres på kantiner og sykehus for å unngå at lukt- eller smittestoffer overføres mellom rommene. Det blir sjelden et problem med roterende varmegjenvinnere, heller, men i en kryssveksler (også kalt plateveksler eller motstrømsveksler) er det overhodet ingen kontakt mellom avtrekksluften og friskluften.

Her går lufta mellom ulike lameller av aluminium, annenhver varm og kald. Dermed krysses lufta og varme overføres mellom lamellene. Dette systemet er ikke like effektivt når det er kaldt ute, og det må plasseres slik at det ikke fryser.

Les også

Mindre jobb for varmepumpa

Balansert ventilasjon bidrar derimot til å forhindre kondens og fuktskader inne i huset.

Ventilasjonsappen til Lindberg viser at for øyeblikket løfter temperaturen på tilluften fra minus én (utetemperatur) til 16 grader.

Rehabilitering gammelt trehus Bjørn Thorud Karen Lindberg Multiconsult Sintef energitiltak nullenergihus
Karen Byskov Lindberg og Bjørn Thorud er begge energirådgivere av yrke. Foto: Sverre Christian Jarild

– Dermed trenger bergvarmepumpen bare å varme opp inneluften fra 16 til 22 grader, sier Lindberg fornøyd.

Ventilasjonskanalene er 10 centimeter i diameter. Lindberg skulle ønske at det var plass til større kanaler, for da kan luftstrømmen gå med lavere hastighet, noe som trekker mindre energi og gir mindre støy.

– Heldigvis gikk det bra. Etasjeskillerne er godt isolert og vi hører ingenting, sier Lindberg.

Hun og Bjørn Thorud brukte to år på å planlegge rehabiliteringen av huset sitt. Selv om de begge er energirådgivere av yrke, var de ydmyke nok til å be om prosjekteringsbistand fra en rådgiver i Skanska samt bistand fra Zijdeman Consult til prosjektering av varmeanlegget. De involverte dessuten byggmesteren tidlig, og brukte arkitekt.

– Med grundighet og nøye planlegging vet alle hva de skal gjøre, og da vil arbeidet gå fortere når det først er i gang. Sannsynligvis blir også resultatet bedre, mener Bjørn Thorud.

Les også

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå