Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Fosfor

Lager miljøvennlig fosfor fra avløpsvann

Mangel på fosfor har sendt gjødselprisen i været. Men på Hamar har de slått to fluer i en smekk og lager fosfor som en del av miljøvennlig rensing av avløpsvannet.

Her har renset avløpsvann blitt til miljøvennlig gjødsel ved hjelp av bakterier. Produktet er godkjent som gjødsel i biologisk landbruk.
Her har renset avløpsvann blitt til miljøvennlig gjødsel ved hjelp av bakterier. Produktet er godkjent som gjødsel i biologisk landbruk. (Foto: HIAS)

Mangel på fosfor har sendt gjødselprisen i været. Men på Hamar har de slått to fluer i en smekk og lager fosfor som en del av miljøvennlig rensing av avløpsvannet.

  • Industri

Forskere har i flere tiår ropt varsku om at fosformangel kan få katastrofale følger for verdens matproduksjon. Det livsviktige mineralet står på EUs liste over kritiske råvarer.

Ved renseanlegget HIAS IKS utenfor Hamar tenkes det derfor nytt. Her har forskere og ingeniører utviklet en prosess for å fjerne fosfor fra avløpsvann uten bruk av kjemikalier. Samtidig kan fosforet gjenvinnes og brukes som gjødsel. Nå håper bedriften at andre i bransjen får øynene opp for den innovative metoden.

HIAS IKS deltar i EU-prosjektet Wider Uptake, som ledes av Sintef. Wider Uptake har som mål å finne ut hvordan man kan utnytte vannressursene best mulig, begrense utslipp og utvikle bærekraftige forretningsmodeller for vannsektoren.

— Wider Uptake handler om å finne såkalte «vannsmarte» løsninger hvor man tar i bruk verdien av vannet og verdien i vannet og prøver å finne sirkulærøkonomiske løsninger, sier Sintef-forsker Herman Helness, som leder prosjektet.

Sammen med HIAS IKS deltar også Stavanger-bedriften IVAR IKS som «demonstrasjons-case» i prosjektet. Det samme gjør bedrifter i Italia, Tsjekkia, Nederland og Ghana.

Ville ikke gå den tradisjonelle løypa

 Da HIAS IKS skulle pusse opp sitt nedslitte og overbelastede renseanlegg for ti år siden, valgte de å overse rådene de fikk om hvordan de skulle ruste opp for fremtiden.

– Vi fikk de sedvanlige anbefalingene om hva som var beste praksis og fremtid for renseanlegget, men vi gjorde en risikovurdering og fant ut at det passet ikke helt, sier daglig leder Morten Finborud.

– Etter en del forskning, jobbing og utvikling kom vi fram til en metode for biologisk fosforfjerning som er såpass effektiv at vi skal klare oss i normale driftsforhold uten kjemikalier.

Den patenterte metoden har fått navnet «HIAS-prosessen» og er ifølge Finborud både billigere, enklere og mer miljøvennlig enn å fjerne fosfor ved hjelp av kjemikalier.

Hva er egentlig HIAS-prosessen?

– Tradisjonelt har man brukt kjemikalier for å binde fosforet i vannet og ta det over i slammet. På HIAS bruker de en biologisk prosess. Det er bakterier i prosessen deres som «spiser» fosfor, så tar de det over i slammet på den måten, forklarer Helness på Sintef.

– Når du bruker kjemikalier er fosforet ganske hardt bundet, så det er vanskelig å få det ut av slammet igjen. Mens i en biologisk prosess, som på HIAS, kan man ganske enkelt få bakterien til å slippe fosforet slik at man kan gjenvinne det.

Helness sier at biologisk fosforfjerning i seg selv ikke er noe nytt, men at det er utformingen av prosessen som er det innovative hos HIAS. 

– HIAS-prosessen er en såkalt biofilm-prosess. Bakteriene sitter fast på små plastbiter, noe som gjør at prosessen blir mer kompakt og enklere å operere med. Disse plastbitene går i karusell, som takket være en god teknisk løsning gjør at dette er effektivt og bra.

Miljøvennlig og svært lønnsomt

HIAS IKS har nå bygd om hele renseanlegget sitt for å kunne fjerne fosfor på denne måten, og i løpet av året vil de også begynne å gjenvinne fosforet. Fosforet gjenvinnes i form av stoffet struvitt, som kan brukes som gjødsel.

– Struvitt er godkjent for økologisk landbruk, blant annet. Sånn som gjødselsituasjonen er nå, er interessen for produktet ganske raskt stigende. Vi forventer å begynne å produsere struvitt i løpet av sommeren, sier Finborud.

Prisene på kunstgjødsel har skutt i været den siste tiden, hovedsakelig grunnet den høye prisen på naturgass.

Finborud synes det er vanskelig å se ulempene ved å satse på biologisk fosforfjerning.

– Du ender opp med et vesentlig billigere løsning i drift, kanskje 30 til 40 prosent. Samtidig får du mulighet til å gjenvinne ressursene. Om du både er billigere og miljømessig bedre, så skulle det være få grunner til ikke å bruke det. Men det er en konservativ bransje, sier Finborud.

– Mer eller mindre panikk i bransjen

HIAS HOW2O, et kommersielt søsterselskap av HIAS IKS, jobber med å markedsføre og selge HIAS-prosessen til andre renseanlegg. Daglig leder Anders Øfsti bekrefter Finboruds karakteristikk av bransjen.

– Det vi kjemper mot, er konservatisme. Det å gjøre folk komfortable med at her er det ny teknologi som – for å si det litt folkelig – kan «rive skinnet av pølsa», sier Øfsti.

Øfsti sier at det er gigantiske investeringer som skal gjøres ved norske renseanlegg de neste fem-seks årene for å imøtekomme nye krav fra myndighetene.

– Det er mer eller mindre panikk i bransjen, for det skal bygges fryktelig mye på fryktelig kort tid. Men det er krevende å nå fram, for bedrifter velger helst det trygge. Det som har vært demonstrert i 30 år og som man vet funker. For det er jo ikke det at kjemikalier ikke funker. Men driftskostnadene er høye, og det er lite bærekraftig. Du får et høyt klimafotavtrykk fordi du bruker disse kjemikaliene, og så blokkerer du for gjenvinningen av fosfor.

Fosforkrisa kan løses med gjenvinning

I en rapport fra 2015 slår Miljødirektoratet fast at det finnes et stort potensial for bedre å utnytte fosforet som allerede er i omløp i Norge. HIAS-prosessen er blant innovasjonene som trekkes frem i rapporten.

– Vi får tro at vi har bidratt til å gjøre verden litt grønnere, og at kostnadene i sektoren går litt ned, gjennom det vi i utgangspunktet gjorde for å dekke vårt eget behov. Og så tror vi vi har bygd opp en del kompetanse og erfaring som har verdi og som vi kan knytte opp med akademiske institusjoner og komme noen hakk videre i utviklingen, sier Finborud.

– Vi tror vi har en metode som er helt annerledes enn andre, i forhold til å ivareta kravene som kommer. Vi ser at det går mot sirkulærøkonomisk tenkning og bærekraft, så det er bare å ta sats og følge etter.

Denne artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå