TYKT: Den største Busteren samlet opptil 800 fat olje pr. døgn i Mexicogulfen. (Bilde: NOFI)

Lærer av oljekatastrofen

  • Klima

Ole Kristian Bjerkemo (t.v) på
Stranden på Grand Isle sammen med Ed Owens fra Polaris. Han har lang erfaring fra oljevernaksjoner og deltok også under Exxon Valdez i
1989.
EKSPERT: Ole Kristian Bjerkemo (t.v) på Stranden på Grand Isle sammen med Ed Owens fra Polaris. Han har lang erfaring fra oljevernaksjoner og deltok også under Exxon Valdez i 1989. Kystverket
Seniorrådgiver Ole Kristian Bjerkemo fra Kystverkets beredskapsavdeling i Horten har skrevet en 21 siders lang rapport etter å ha studert oljevernaksjonen på nært hold. Den danner grunnlag for oppfølgingstiltak i Kystverket.

I Tromsø har flere medarbeidere hos Nofi returnert fra Mexicogolfen med nyttige innspill til deres oppsamlingsutstyr, Buster-systemene.





Organisasjon

– Det er svært mye lærdom å hente for Kystverket, spesielt med tanke på organisering av denne type aksjoner, sier Bjerkemo til Teknisk Ukeblad.

Kystverket setter i gang en prosess og gjennomgår beredskapen og organiseringen.

Vi bør blant annet se på organiseringen av store aksjoner i Norge. Det var etablert et omfattende ledelse- og logistikkapparat som synes å være velfungerende. I tillegg ble det iverksatt skadebegrensende tiltak på sjø og strand som vi bør se nærmere på, sier Bjerkemo.

Seniorrådgiver Ole Kristian Bjerkemo (stående) i Kystverkets beredskapsvadeling fikk se oppryddingsarbeidet i Mexicogolfen på nært hold.
BEFARING: Seniorrådgiver Ole Kristian Bjerkemo (stående) i Kystverkets beredskapsvadeling fikk se oppryddingsarbeidet i Mexicogolfen på nært hold. Kystverket

Ideer over nett

I tillegg til den overordnet organisering, har myndighetene utviklet en nettjeneste der alle typer innspill til nytt utstyr og nye metoder ble loset gjennom. Det sikret en form for kvalitetskontroll på forslagene før de ble vurdert manuelt. Det sparte myndighetene for mye unødvendig arbeid.

– Noe slikt bør vi også lage, sier Bjerkemo.

NOFI i Tromsø har utviklet Buster-systemet for oppsamling av olje på sjø. Utstyret virker selv om oljen har svært uvanlig konsistens. Nofi-ekspertene var usikre på om dette skulle kalles olje eller peanøttsmør.
Konvensjonelle lenser taues i en U eller J-formasjon mellom to skip og oljen samles i enden. Pumpe eller skimmer fører oljen over i tank. Nofis Buster-system har vist seg å ha bedre manøvreringsevner og tåler tauing i opp til 5 knop, uten at oljen slipper ut under systemene.
– Noe slikt bør vi også lage, sier Bjerkemo. FORMASJON: Lenser taues i en U eller J-formasjon mellom to skip og oljen samles i enden. Fra Mexicogulfen. NOFI

Det er en kjensgjerning at ulykker med oljesøl setter i gang både kreativitet og oppfinnsomhet. Under katastrofer er det vanskelig å sette av ressurser til å sjekke alle forslag. Blant hundre dårlige kan det finnes to-tre brukbare.

– En god nettjeneste og dedikerte ressurser til å følge opp de beste, kan være en idé, sier Bjerkemo.





Kvalitetskontroll

I USA ble flere ideer utprøvd etter siling. En av dem var rørlenser i plast, som rett og slett ble produsert fortløpende på en lekter, lignende slik oljerørledninger legges i Nordsjøen.

– Vi vet ikke hvor godt dette fungerte, men det så imponerende ut, sier Bjerkemo. I Norge ble det store oppslag om ”Hvalen”, en stor oljetanker som ble ombygget med store slisser i siden som oljen skulle samles i. Det har vist seg å fungere dårlig.

NOFI i Tromsø har utviklet Buster-systemet for oppsamling av olje på sjø. Utstyret virker selv om oljen har svært uvanlig konsistens. Nofi-ekspertene var usikre på om dette skulle kalles olje eller peanøttsmør.
Konvensjonelle lenser taues i en U eller J-formasjon mellom to skip og oljen samles i enden. Pumpe eller skimmer fører oljen over i tank. Nofis Buster-system har vist seg å ha bedre manøvreringsevner og tåler tauing i opp til 5 knop, uten at oljen slipper ut under systemene.
GUFFE: Nofi-ekspertene var usikre på om dette skulle kalles olje eller peanøttsmør. NOFI

Norsk suksess

Det som imidlertid viste seg å fungere best, var de norske Buster-systemene. Tromsø-bedriften Nofi utviklet systemet for drøyt ti år siden. Konvensjonelle lenser taues i en U eller J-formasjon mellom to skip og oljen samles i enden. Det er kjent teknologi, men Nofis Buster-system har vist seg å ha bedre manøvreringsevner og tåler tauing i opp til 5 knop, uten at oljen slipper ut under systemene.

– Buster-systemene ble trukket fram av flere foredragsholdere, uavhengig av hverandre, sier Bjerkemo.

RØRFABRIKK: Ny teknologi ble testet ut etter å ha passert nåløyet. På denne lekteren ble plastør produsert fortløpende og lagt ut foran et sumpområde. Kystverket vet ikke om systemet fungerte som planlagt, blant annet fordi lensen ikke har skjørt hengende ned i vannet.
– Buster-systemene ble trukket fram av flere foredragsholdere, uavhengig av hverandre, sier Bjerkemo. RØRFABRIKK: Ny teknologi ble testet ut etter å ha passert nåløyet. På denne lekteren ble plastør produsert fortløpende og lagt ut foran et sumpområde. Ole Kristian Bjerkemo/Kystverket

Kystverket skulle de siste månedene mottatt 6 Buster-systemer fra Nofi, to av typen Current og fire Harbour-versjoner. Etter avtale med Kystverket, ble de sendt til Mexicogolfen. I tillegg har lenser fra Norlense, som også skulle vært levert Kystverket, blitt sendt til USA.





Samlet fra hele verden

Nofi har ikke oversikt over hvor mange av deres Buster-systemer som har vært i bruk, men antar at det er mellom 30 og 40. Amerikanske myndigheter har saumfart beredskapslagre i store deler av verden.

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på vårt utstyr, sier prosjektingeniør Øystein Woie i Nofi til Teknisk Ukeblad. Nofi har hatt flere folk i felten.

NOFI i Tromsø har utviklet Buster-systemet for oppsamling av olje på sjø. Utstyret virker selv om oljen har svært uvanlig konsistens. Nofi-ekspertene var usikre på om dette skulle kalles olje eller peanøttsmør.
Konvensjonelle lenser taues i en U eller J-formasjon mellom to skip og oljen samles i enden. Pumpe eller skimmer fører oljen over i tank. Nofis Buster-system har vist seg å ha bedre manøvreringsevner og tåler tauing i opp til 5 knop, uten at oljen slipper ut under systemene.
PROBLEM: Oljen som samles i Buster-systemet må pumpes eller skimmes over til tanker. Det har vært vanskelig å få pumpene til å fungere godt. Bildet er fra Mexiocogolfen. NOFI

Produktutvikling

Erfaringene kommer nå i direkte anvendelse i utviklingen av et nytt Buster-system.

– Det er svært verdifullt å få erfaringer fra et så stort oljesøl, over en så lang periode, sier Woie.





Pumpeproblem

Når oljen er samlet i enden av Busteren, må den pumpes eller skimmes opp og over i tanker.

Kontreadmiral Zukunft- sjef for Unified Area Command, orienterte om status for aksjonen. Det er tre admiraler i US Coast Guard som deler på rollen som sjef for UAC.
Når oljen er samlet i enden av Busteren, må den pumpes eller skimmes opp og over i tanker. SJEF: Kontreadmiral Zukunft, sjef for Unified Area Command, orienterte om status for aksjonen. Det er tre admiraler i US Coast Guard som deler på rollen som sjef for UAC. Ole Kristian Bjerkemo/Kystverket

– Det har vært vanskelig å finne pumper og utstyr som har taklet dette. Oljen har vært av veldig ulik konsistens, fra ”peanøttsmør” med mye sjøgress, til ren olje med varierende viskositet på grunn av dispergering og forvitring, sier Woie.

Det største Buster-systemet har i perioder klart å samle opp til 800 fat olje i døgnet (125.600 liter). Lense har da blitt tømt tre-fire ganger i løpet av perioden.

I enden kan oljen ligge i opp til en meter tykkelse, uten å slippe ut under lensene. – Det er det som gjør vår teknikk unik, sammen med muligheten for å taue opp mot 5 knop mot maksimalt 0,7 knop for konvensjonelle lenser, sier Woie.

Nofi har levert i overkant av 150 Harbour-, Current,- og Ocean Bustere som ligger i beredskap verden over.

US Coast Guard har det øverste koordineringsansvaret for opprenskingen etter BP-ulykken. Her fra  Unified Area Command i New Orleans.
FOLKSOMT: US Coast Guard har det øverste koordineringsansvaret for opprenskingen etter BP-ulykken. Her fra Unified Area Command i New Orleans. Ole Kristian Bjerkemo/Kystverket