Av Gabriella Tranell (professor ved Institutt for materialteknologi, NTNU), Maria Wallin (forsker og EU-koordinator ved NTNU), Torstein Haarberg (daglig leder for BNW Energy), Christophe Pinck (EU-rådgiver i Eyde-klyngen), Stine Skagestad (leder for sirkulær industri i Eyde-klyngen), Helene F. Fladmark (daglig leder i Eyde-klyngen).
Flertallet på Stortinget åpner for gruvedrift på havbunnen. At det skjer før vi har satt i gang med systematisk gjenvinning av mineraler, vitner om kunnskapsløshet. Det viser også at Norge går i utakt med både EU og markedet.
Europa leder an i overgangen til det globale, grønne skiftet. Nye geopolitiske spenninger har fått Europa til å jobbe målrettet for å bli mer uavhengig av strategiske ressurser fra tredjeland, som Kina og Russland. EU-landene skal sikre fremtidens energiforsyning og komme i mål med de høye felles ambisjonene om et grønt og digitalt skifte. Hvor er Norge i dette bildet?
Norge er storprodusent av råstoff
De fleste vet at Norge er en viktig nasjon for forsyningen av olje, gass og fisk. De færreste vet at vi også er Europas største produsent av råvarer som aluminium, silisium og manganlegeringer. Alle er viktige byggesteiner i en fremtidsrettet grønn økonomi. De er også med i den oppdaterte listen av strategiske og kritiske råvarer som Europakommisjonen la frem tidligere i vår. Norsk prosessindustri er altså en av de viktigste bidragsyterne til det europeiske grønne skiftet.
EU er tydelig på at Europa i størst mulig grad skal være selvforsynt og at materialer må gjenbrukes. Fremtidens fornybare energisystem er mer materialbasert enn dagens fossile løsning. Derfor må vi maksimere verdien av disse råmaterialene ved å forvalte dem fra A til Å. Vi må ha lukkede materialkretsløp, null-utslipp og gjenbruk av alt som i dag beskrives som avfall.
Byggenæringen må engasjere seg mer i forskning
God oversikt over ressursene
Også på dette området har Norge en viktig rolle å spille i det felles europeiske arbeidet.
Eyde-klyngen fikk for et par år siden i oppdrag å kartlegge alle sidestrømmer, det vil si restmaterialer, biprodukter og overskuddsenergi fra norsk prosessindustri.
Det finnes derfor en detaljert database tilgjengelig over mulige råvarer. Det er stor interesse for metodikken blant europeiske partnere – både myndigheter og kunnskapsmiljøer.
Vi ble derfor forundret over at dette ikke er nevnt i regjeringens mineralstrategi som ble lagt frem i juni 2023. I stedet for å se potensialet i eksisterende materialindustri, er det enøyd søkelys på uttak av mineraler. Stikk i strid med både EUs strategi og med markedets ønsker åpner regjeringen for å kartlegge mineralressurser på havbunnen.
Men havmineralene kan ligge. Nå haster det å komme videre med å utvikle og ta i bruk råstoffene som allerede er i omløp.
Splittelsen kunne ikke kommet på et verre tidspunkt
Ting tar tid – trenger drahjelp
Selv om markedet ønsker grønne materialer, er det langt igjen til en fungerende sirkulær økonomi er på plass. Her kunne vi trengt norske myndigheters drahjelp.
Sirkulær økonomi i praksis og i nødvendig størrelse er krevende å få til. Tradisjonelle industrielle prosesser må endres. Industrien må finne nye aktører å samarbeide med. Bare slik kan vi sikre Norges posisjon som Europas ledende leverandør av viktige råvarer.
Ett eksempel på at dette er mulig å få til, er SisAl-prosessen. Dette er et EU-støttet initiativ for produksjon av silisium gjennom samspill med aluminiumsindustrien. En såkalt industriell symbiose der aluminiumsindustrien fungerer som både råvareleverandør av sidestrømmer og sluttbruker av silisium med sterk redusert miljøfotavtrykk.
.png){kind=logo}
Dette vil være et totalt brudd med den mer enn 100 år gamle måten å fremstille silisium på: en innarbeidet, lineær verdikjede med lett forståelige forbindelser mellom ulike aktører. Det som skjer, er at kvarts reagerer med karbon i en lysbueovn og danner silisium og CO2. Slik det gjøres i smelteverkene Thamshavn, Holla, Bremanger, Bjølvefossen, Mo i Rana og Finnfjord hver dag.
Gir drastiske kutt i utslipp
SisAl-prosessen har blant annet veldig lave, om noen, utslipp av nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx), aromatiske hydrokarboner (PAH) og støv, og sekundære råmaterialer gjenbrukes i stor grad. Dette gjør oss mindre avhengig av å utvinne nye råmaterialer.
Men den nye prosessen handler ikke bare om å introdusere en ny innovasjon eller to. Man må også lykkes med å endre relasjonen mellom ulike industrier på et dypere plan og på tvers av landegrenser.
Overgangen til sirkulær økonomi vil kreve en systemendring i selskaper, bransjer og økonomier. Det igjen krever radikale endringer i samfunnsverdier, normer og atferd. Sirkulære verdikjeder bringer også inn andre forhold som i dag ikke gir noen økonomisk uttelling.
Dette er et direkte svar på de utfordringene vi står overfor i det grønne skiftet. Dessverre er vi langt unna økonomisk gevinst for aktørene som ønsker å gå den veien. Vi savner en politikk for dette skiftet.
Når EU ønsker et strategisk industrielt partnerskap med Norge, er ikke svaret å rasere havbunnen.
Hydrogen er ikke for dyrt – CO2-utslipp er for billig
