Oslo kommune ønsker å doble fjernvarmebruken og samtidig øke andelen fornybar energi fra en til to TWh.
Økt andel fornybar energi betyr store investeringer i fjernvarmenettet. Rundt 500 millioner kroner brukes på å bygge en overføringsledning inn til Oslo sentrum fra fjernvarmeanlegget på Klemetsrud. Dette vil binde sammen de to fjernvarmenettene i hovedstaden.
Milliardinvesteringer siden 1999
Investeringene i Oslo er på langt nær enestående. I perioden 1999 til 2006 ble det investert rundt fem milliarder kroner i fjernvarmeanlegg i Norge.
781 millioner kroner ble gitt i støtte fra Enova i samme periode. De to siste årene har støtten økt enda mer.
Kritikerne mener dette er feil bruk av penger.
Makspris
Tre BI-professorer anbefalte omfattende endringer i reguleringene av fjernvarme, som kunne gjort nye prosjekter ulønnsomme. Forslag om å senke maksimalprisen til et nivå betydelig under dagens samt fjerne investeringsstøtten kom i en utredning bestilt av Olje- og energidepartementet.
De tre BI-professorene, Dag Morten Dalen, Espen R. Moen og Christian Riis, konkluderte med at fjernvarme ikke nødvendigvis er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller gir god miljøgevinst for samfunnet. Det er ineffektivt som energipolitikk og lite treffsikkert som miljøpolitikk.
Enova-støtten vil øke
– Vi foreslår å beholde tilknytningsplikten og fastsette en pris som følger strømprisen. Hvis de ikke får lønnsomhet på de vilkårene, er det ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Dalen til Teknisk Ukeblad.
Støtten til fjernvarmeprosjekter har skutt i været de siste årene. I perioden 1999 til 2006 ble det gitt 781 millioner kroner i støtte, 97 millioner kroner i snitt hvert år. I 2007 ga Enova 178 millioner kroner i tilsagn om støtte til fjernvarme, mens tallet så langt for 2008 er på 53 millioner kroner. Dalen mener det er feil bruk av penger.
– Enova-støtten kommer til å øke, og det er en enorm økning i konsesjonene fra NVE. De pengene kan brukes mye bedre på for eksempel forskning på ny teknologi. Der har statlige kroner sin plass. Med fjernvarme er det snakk om velkjent teknologi, som ikke er lønnsomt i dagens marked. Hvis de andre energikildene er for lavt priset, får de heller gjøre noe med det.
– Feilslått pengebruk
Jostein Skree, administrerende direktør i bransjeforeningen Norsk Teknologi, mener Enovas omfattende støtte til fjernvarmeutbygging er storslått feilbruk av penger.
– Fjernvarmeteknologi er gammel teknologi som ikke fortjener særbehandling. Derfor er det på høy tid at Enova prioriterer pengene sine annerledes. Denne subsidieringen er konkurransevridende, og det er hodeløs bruk av så mye penger, sier Skree.
– For forbrukerne blir det dyrere med fjernvarme enn med elektrisk oppvarming. Det skyldes blant annet en svært dyr infrastruktur som må bygges for å få fjernvarmen til forbrukerne. Disse pengene bør heller brukes til styringssystemer og tekniske løsninger som varmepumpe og moderne elvarmesystemer, sier Skree.
– Rapporten er full av feil
Heidi Juhler, daglig leder i foreningen Norsk Fjernvarme mener BI-rapporten er full av feil og at de tre professorene tenker samfunnsøkonomi med modeller som ble laget for elforsyning på 70-tallet.
– De har ikke svart på oppgaven, som var å vurdere energiloven, men laget en drøfting om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med parallelle infrastrukturer. Samtidig har de ikke tatt med framtidige kostnader i elnettet, sier Juhler.
Hun mener problemet er at det på den ene siden er politiske vedtak om utbygging av fjernvarme, som henger sammen med avfallshåndteringen hvor energibransjen lokalt bygger ut fjernvarme i alle store byer. På den andre siden bruker embetsverket og energimyndighetene det hun hevder er gamle modeller for energiforsyning.
Kritikerne mener at den dyre infrastrukturen som kreves for å distribuere fjernvarme, ikke gavner samfunnsøkonomien.
– Det er for dyrt å bygge slik infrastruktur for myndighetene. Det kan ikke lønne seg i forhold til å benytte seg av den infrastrukturen for elektrisitet som allerede ligger der, sier Jostein Skree.
Store investeringer i strømnettet
Juhler mener dette argumentet blir feil og viser til at samfunnet skal bruke store summer på opprustning av det totale elektrisitetsnettet i fremtiden. Statnett har satt av 10 milliarder til opprusting av kabler og sentralnett innen 2015. I tillegg kommer lokalnettet.
– Utbyggingen av fjernvarmenettet gjøres ikke i konkurranse med strømnettet, men gjør derimot at selskapene ikke trenger å konsentrere seg så mye om lokalnettet. Det er et positivt samspill, ikke en belastning, sier hun og legger til at alle de store byene, og flere mellomstore, tenker fjernvarme når de planlegger.
Dalen forteller at hensynet til miljøet har vært det fremste argumentet for fjernvarme. Argumentet er at elektrisk oppvarming er mer miljøskadelig, siden vi er koblet til det nordiske kraftmarkedet, som i større grad er forurensende.
– Men da kan man heller argumentere for at prisen for å bruke strøm eller olje til oppvarming er for lav sammenlignet med de miljøkonsekvensene det har, mener Dalen og legger til at hvis konklusjonen er at det koster for lite å bruke strøm til oppvarming, er ikke det mest hensiktsmessige å støtte fjernvarme direkte, men heller gjøre noe med prisen på det som er problemet.
– Det kan man gjøre direkte ved å øke elavgiften og CO 2-avgiftene. Med de reguleringene vi foreslår vil det øke lønnsomheten for fjernvarme, uten de støtteordningene som finnes i dag, forklarer Dalen.
Tar ikke rapporten til følge
Til tross for at rapporten var bestilt av Olje- og energidepartementet selv, har ikke Åslaug Hagas departement tatt hensyn til forslagene. Rapporten ble lagt i en skuff og der ble den liggende.
– Mitt inntrykk er at regjeringen og departementet ikke tar noe av dette til følge. Forslagene ble kontant avvist da vi overleverte rapporten, sier Dalen. – Omtrent samtidig med at vi la frem rapporten, la departementet ut en pressemelding hvor de tok avstand fra konklusjonene i rapporten.
Statssekretær Guri Størvold i Olje- og energidepartementet skrev en artikkel på departementets nettsted hvor hun uttalte seg kritisk til forutsetningene og konklusjonene i rapporten. Hun bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at de ikke er enige i konklusjonen fra BI-rapporten og at selv om det kan være enkelte interessante fakta, er ikke hovedkonklusjonen i rapporten nyttig for dem.
Fjernvarme er god klimapolitikk
– Det kan godt være at i en smal bedriftsøkonomisk definisjon av fjernvarme er ikke det riktig å satse på det, men vi er inne i en tid da klima er den største utfordringen vi står overfor. Derfor er det viktig å satse, sier Størvold og avviser at de kommer til å endre politikk, selv om ekspertutredningen fra BI råder departementet til å endre retning.
– Fjernvarme er god klima- og miljøpolitikk og vi kommer til å fortsette å ha en aktiv politikk med både regulatoriske og økonomiske virkemidler, fortsetter Størvold.
Hun viser til at de har opprettet et nytt støtteprogram for infrastruktur og kommer til å bruke penger på å få koblet på flere husstander i årene som kommer.
– Olje og elektrisitet er fortidens oppvarming. Fremtidens løsninger er ulike varmekilder som fjordvarme, bioenergi og andre energikilder. Vi bruker 30 TWh oppvarming av bygg i Norge. Det er å kaste parler for svin, det kan vi ikke fortsette med. Vi må bruke energi fra søppel, biprodukter fra skogen og andre fornybare varmeprodukter, sier statssekretæren.
