Kvikksølvsyklusen i Arktis er dårlig nytt for mennesker og isbjørn

Kvikksølv i overflaten i arktiske strøk synker om vinteren. Straks kvikksølvet når havbunnen, kan det bli påvirket av bakterier som gjør om kvikksølvet til en giftig form.

Kvikksølvsyklusen i Arktis er dårlig nytt for mennesker og isbjørn
Det er ikke lett å studere Arktis i mørketida. Arven etter Nansen-prosjektet skal gi oss mer innsikt i fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i Barentshavet året rundt. Foto: Stephen Kohler/Gemini

Det siste tiåret har forskere lært mye om polarnatten. De har oppdaget alt fra hvordan smådyr beveger seg i vannmassene som respons på det svake månelyset, til sjøfugler som stuper ned i det beksvarte vannet for å fråtse i krill og selvlysende plankton.

Men vi vet mindre om hvordan kjemien i det arktiske havvannet endrer seg under mørketida.

I en fersk artikkel i Nature Geoscience beskriver NTNU-forskere en overraskende trend de har funnet. Kvikksølvnivåene i havet endrer seg nemlig om vinteren.

– Kvikksølvnivåene i Barentshavet sank med rundt 33 prosent fra sommer til vinter, sier doktorgradskandidat og førsteforfatter Stephen G. Kohler ved NTNUs institutt for kjemi.

De første vintermålingene av kvikksølv

Disse kvikksølvmålingene er de første som noen gang er gjennomført i arktiske farvann vinterstid. De ble utført som en del av Arven etter Nansen-prosjektet, et syvårig samarbeid mellom ti norske forskningsinstitusjoner.

Prosjektet omfatter flere studier av fysiologiske og biologiske aspekter ved Barentshavet til alle årstider.

Isbryteren «Kronprins Haakon» i isen, med flomlysene på i mørket.
Tidligere undersøkte ikke forskerne det som skjer i Arktis under mørketida fordi det er for vanskelige arbeidsforhold. Men det siste tiåret har forskere våget seg ut i dette miljøet og har kommet opp med overraskende funn. Norges isbryter «Kronprins Haakon» har siden 2017 vært et viktig redskap i forskningen. Foto: Robin Hjertenes/Gemini

– Alt vi har gjort og vet om Arktis til nå, er basert fullstendig på når vi kunne dra dit, som stort sett har vært om sommeren, sier Kohler. – Det at vi nå har et øyeblikksbilde av det som skjer i mørketida om vinteren, gir oss mer innsikt i hele kvikksølvsyklusen.

Stephen Kohler samler inn prøver gjennom isen i Barentshavet.
Stephen Kohler samler inn prøver gjennom isen i Barentshavet. Foto: Christian Morel/Gemini

Problemet med kvikksølv

Det som skjer med kvikksølvnivåene i Arktis er viktig fordi ett bestemt, giftig kvikksølvholdig kjemikalium, kalt metylkvikksølv, kan finne veien inn i næringskjedene, altså i maten til ulike dyr.

Dette utgjør en risiko for dyr som er i toppen av næringskjedene, som isbjørner, og for urbefolkningen i nord som spiser forurenset fisk og sel som en vanlig del av dietten.

Men Kohler og kollegaene er interessert i mer fundamentale sider ved saken. De vil finne ut av de grunnleggende mekanismene som bestemmer hvordan kvikksølv beveger seg i arktiske farvann.

Kvikksølv fra menneskeskapte kilder transporteres til Arktis gjennom luft og i vann. En stor kilde til mennesketilført kvikksølv i atmosfæren kommer fra forbrenning av kull.

Kvikksølvet i atmosfæren kan deponeres på overflaten i Arktis på grunn av kjemiske reaksjoner med sollys. I tillegg finnes naturlige kvikksølvkilder som blant annet inkluderer erosjon fra land og smeltende permafrost der kvikksølvet kan havne i elvene.

Etter hvert som planeten blir varmere de kommende tiårene, vil mer permafrost smelte, noe som vil løse ut mer kvikksølv til arktiske farvann. Dette gjør det viktig å forstå hvordan de ulike grunnstoffene oppfører seg i alle de ulike formene og gjennom året, sier Kohler.

Opp om sommeren, ned om vinteren

Kohler og kollegaene observerte høyere kvikksølvnivåer i overflatevannet om sommeren fordi sola er kommet og alt fra sjøis til elver har tint opp.

Nicolas Sanchez gjør klar en spesiell innsamler av vannprøver.
Nicolas Sanchez (t.h.) gjør klar en spesiell innsamler av vannprøver som forskere tar for å studere kvikksølv og andre metallkonsentrasjoner i Barentshavet. Foto: Christian Morel/Gemini

– Det er varmere om sommeren, så mer vann fra elvene strømmer ut i havet, samtidig som det er mer sollys. Derfor kommer mer kvikksølv ut i havet, sier Kohler.

Da skulle du kanskje tro at kvikksølvnivåene holder seg stabile i den mørke og frosne vinternatten, siden tilførselen stopper. Men Kohler og kollegaene finner altså at isteden er reduksjon på 33 prosent sammenlignet med sommeren. Det fikk dem til å lete etter en forklaring.

Mangan tar med kvikksølv ned

Postdoktor Nicolas Sanchez ved Institutt for kjemi er blant kollegaene som også målte nivåer av andre metaller i havvannet. Dette inkluderte jern og mangan.

De fant at nivåene av mangan også gikk ned om vinteren. I sjøvann kan mangan forme små partikler som kan tiltrekke seg kvikksølvet i vannet i en prosess som kalles «scavenging» på engelsk og ikke har noe norsk navn. Disse partiklene kan bli tunge nok til å synke til bunns i havet.

Forskerne foreslår at disse partiklene er årsaken til at kvikksølvet blir tatt med ned til dypere vann og til sedimenter på bunnen.

– «Scavenging» er når partiklene i grunnen bare tar tak i kvikksølvet i vannet og tar det med på reisen ned, sier Kohler.

Mens dette rett nok fjerner kvikksølv fra overflaten, betyr det samtidig at kvikksølvnivåene øker i sedimentene på havbunnen.

Forskerne må være ekstremt forsiktige så de ikke forurenser vannprøvene de samler inn for å studere ulike metaller. Her jobber Stephen Kohler med prøvene mens han har på en spesiell beskyttelsesdrakt.
Forskerne må være ekstremt forsiktige så de ikke forurenser vannprøvene de samler inn for å studere ulike metaller. Her jobber Stephen Kohler med prøvene mens han har på en spesiell beskyttelsesdrakt. Foto: Laura Kull/Gemini

Mer giftig kvikksølv i framtida

Dette er altså ikke nødvendigvis gode nyheter, selv om det kan se sånn ut. Straks kvikksølvet når sedimentene på havbunnen, kan det bli påvirket av bakterier som lever der. Disse bakteriene kan gjøre om kvikksølvet til den giftige formen metylkvikksølv.

Dette betyr at enda mer av den giftige formen kan finne veien inn i næringskjedene i Arktis, forklarer Kohler.

– I framtida kan de økte temperaturene som følge av klimaendringene føre til at mer kvikksølv løses ut fra de kvikksølvrike permafrostlagene om sommeren, sier Kohler.

– Dette kvikksølvet kommer ut i havet fra elvene. Mer kvikksølv i overflatevannet gir mer kvikksølv som havner på havbunnen om vinteren. Dette igjen kan føre til at det dannes mer giftig metylkvikksølv i arktiske farvann, oppsummerer han.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Les også