Stikk i strid med konklusjonene fra et internt prosjekt, kutter Norsk Hydro drastisk i staben ved Forskningssenteret i Porsgrunn. Av om lag 275 ansatte skal 50 årsverk bort. Dette oppnås gjennom sluttpakker til de ansatte.
Det var en rapport fra konsulentselskapet McKinsey som i fjor vurderte virksomheten ved Hydros forskningssenter i Porsgrunn. Dessuten ble 25 langsiktige prosjekter grundig analysert. Konklusjonen var klar: Senteret hadde ikke for mange ansatte, og det leverte etterspurte tjenester.
Motstridende
I dag gjennomfører Hydro en massiv annonsekampanje for å framstå som et innovativt selskap. Budskapet er: «Framtiden tilhører dem som skaper virkelige verdier.»
Forskningssenteret ble omorganisert fra 1. februar i år. Virksomheten er nå splittet i fire: Et senter for hvert av Hydros tre forretningsområder – Lettmetall, Agri og Olje og gass, og et konsernforskningssenter for det som blir igjen. Dette skal betjene alle områdene.
Etterspurt forskning
Forskningssjef Ingolf Søreide vil ikke gå med på at prosessen handler om å spare penger, men sier det har med forretningsstrategi å gjøre. – Omstillingen representerer en fokusert forskningsstrategi. Hydro skal drive forskning som forretningsområder etterspør, sier han.
Det betyr at en del forskning fases mer eller mindre ut. Blant annet gjelder det de nasjonale satsingsområdene bioteknologi og havbruk. Søreide anslår at prosessene vil redusere årlige kostnader med ca. 20 millioner kroner. – Vi vil styre dette slik at vi ikke mister helt nødvendig og viktig kompetanse.
Assisterende direktør Tom Bøckmann i Hydro Energi mener det er uheldig at forskning behandles likt med mer kortsiktige virksomheter. – Dette tapper ut kompetanse som er bygd opp gjennom lang tid. Sett over flere år vil det være behov for denne kompetansen, mener han.
Ifølge konsernledelsen blir det ikke mindre forskning selv om forskere forsvinner.
– Det blir mindre antall mennesker. Beløpene til forskning er omtrent de samme, sier seksjonssjef Kristin Brobakken i Informasjon og samfunnskontakt.
Ikke bitter, men betenkt
Forsker Dag Oppen Berntsen forlater Norsk Hydro med sluttpakke uten bitterhet, men er langt fra enig med hva Hydro nå har gjort.
– Jeg føler det er en overkjøring hvor forskerne ikke blir sett på som viktige i bedriftens framtid. I Hydro er forskning tydeligvis sett på som utgifter. Det er for enkelt. Verdiene og de nye forretningsmulighetene forskning skaper, må også telle. Poenget er hvor mye du får igjen for hver krone du bruker på forskning. Det regnestykket er bestandig til forskningens fordel, men denne regneøvelsen er ikke foretatt i Hydro, sier Oppen Berntsen, som også var forskerrepresentant i gruppen som utarbeidet McKinsey-rapporten.
Målet med omorganiseringen er å styrke eierskapet til forskningen ved at forretningsområdene overtar forskere.
– Denne løsningen lager flere sjikt av forskere, og man kan diskutere hvor gunstig det er, mener Oppen Berntsen. Mens Hydros konsernledelse tidligere hadde ansvaret for den langsiktige forskningen i selskapet, har de tre forretningsområdene nå jobben.
– Jeg er i tvil om langsiktigheten i en sånn modell er holdbar, og om forretningsområdene greier å ha ressurser til å løfte blikket og ta ansvar for langsiktigheten, sier han.
Les mer om saken i TU nr. 24, som kommer på nett og papir seinere i dag .
