Fafo-forsker Tove Midtsundstad har undersøkt holdningene til eldre arbeidstakere i et representativt utvalg av 700 bedrifter med minst én arbeidstaker over 50 år i perioden 2001 til 2006.
Få vil ha eldre
Resultatene, som presenteres i nyeste nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, viser at mange bedrifter gir blaffen.
Totalt er det ikke mer enn 2,5 prosent av bedriftene som sier de vil rekruttere flere seniorer. Andelen er størst i offentlig sektor.
I staten sier fem prosent av virksomhetene at de vil rekruttere seniorer. I kommunal sektor er andelen 4,7 prosent, mens kun 0,3 prosent av bedriftene i privat sektor vil ansatte eldre arbeidstakere.
- Vel 60 prosent av bedriftene er IA-bedrifter, men disse har primært forholdt seg til sykefraværet. Jeg mener det hadde vært lurt av dem å satse mer på å beholde eller rekruttere seniorer, sier Midtsundstad.
Skuffet
Én av fem bedrifter har satt seg konkrete mål om å beholde eller rekruttere eldre arbeidstakere.
To av tre bedrifter har ikke engang forpliktet seg til å etterleve IA-avtalens delmål 3, som handler om å få eldre til å stå lenger i jobb.
Midtsundstad er skuffet over norske bedrifter.
- Næringslivet klager over mangel på arbeidskraft. Tidligere var det lett å få tak i kompetente folk når man trengte det, men i dagens stramme arbeidsmarked er ikke det så enkelt. Disse tallene viser at få bedrifter forsøker å dekke arbeidskraftbehovet ved å holde på de arbeidstakerne de allerede i noen år til. Og skal de sikre seg den riktige kompetansen i årene fremover, holder det ikke kun å rekruttere unge og ferske kandidater rett fra skolebenken. De unge er få, og vil bli stor kamp om dem. For mange bedrifter vil det faktisk også være mer lønnsomt å holde på en senior enn å rekruttere en ’fersking’, sier hun.
Spår bedring
Midtsundstad spår et mer seniorvennlig arbeidsliv i årene som kommer.
- Jeg tror ikke det ennå har gått opp for næringslivet at de må satse på seniorene, men jeg tipper at flere bedrifter blir mer oppmerksomme på dette i årene som kommer - når eldrebølgen for alvor skyller over oss. Jeg pleier å si at morgendagens kjernearbeidskraft er i aldersgruppen 50 pluss, sier hun.
- Skyldes skepsisen fordommer mot eldre?
- En grunn til det manglende seniorengasjementet er de mange fordommene ledere, kollegere og andre har mot eldre i arbeidslivet. De oppfatter eldre som stabile og lojale, men tror samtidig de er mindre omstilingsvillige, at de ikke vil ha nye arbeidsoppgaver, ikke forstår seg på data, at de har høyere sykefravær, er mindre produktive og er dyrere i drift enn yngre kolleger. Forskning viser at få av disse fordommene stemmer, sier hun.
Mer ferie
- Men mange velger vel selv å pensjonere seg tidlig?
- Ja, det er også tilfellet. Mange ser det som en rettighet å gå av tidlig. Mange ønsker seg også mer fritid. Men da må vi legge til rette for at de kan kombinere jobb med mer fritid, for eksempel ved å tilby eldre å jobbe 80 eller 90 prosent til 90 eller 100 prosent lønn eller tilby en ekstra ferieuke, sier forskeren.
Slike ordninger bruker i dag til en viss grad i stat og kommune.
Ingen spesielle tiltak
Thomas Knutzen, pressetalsmann i Hydro, sier at de ikke har spesielle strategier rettet mot eldre arbeidstakere.
- Vår strategi er å ansette de som er best egnet for jobben, men vi bestreber oss samtidig på å ha et mangfold i arbeidsstokken. Da snakker vi om kjønn, bakgrunn, nasjonalitet og alder, sier han.
Han viser til at gjennomsnittalderen blant Hydro-ansatte er relativt høy.
- Mange av våre ansatte, spesielt på mindre steder i distriktene, har lang fartstid i Hydro. Vi snakker om folk som har jobbet hos oss i både 10, 20 og 30 år, sier han.
- Brukes ansiennitetsprinsippet ved nedbemanninger?
- I små lokalsamfunn er det ikke alltid det beste hvis det er 30-åringene som mister jobbene. Da flytter de fra stedet. For å få en spredning i arbeidsstokken også etter nedbemanninger har vi valgt å bruke "pakkeløsninger" i stedet for ansiennitet, sier Knutzen.
