- Skrevet av Catherine Banet , LL.M, MA, PhD-kandidat, Advokatfullmektig, SIMONSEN Advokatfirma DA, Shipping Offshore Energi avdeling. Banet leverte sin doktoravhandling om grønne sertifikater under EU-retten ved Universitetet i Oslo i 2011.
I artikkelen ”
Enova vil gi dobbel støtte
” behandler Teknisk Ukeblad et viktig spørsmål for finansiering av fornybar energiprosjekter, nemlig kumulasjon av støtte. Med kumulasjon menes kombinasjon av flere støttetyper. Elsertifikatordningen setter spørsmålet i et nytt perspektiv.
Et fornybar energiprosjekt kan få støtte fra forskjellige kilder, offentlige eller private, og på forskjellige tidspunkter i løpet av utviklingen av prosjektet fra forskning, teknologiutvikling, demonstrasjon, markedsintroduksjon og frem til forbruk.
Støtte kan være tildelt indirekte eller direkte. Innenfor kategorien direkte støtte skiller man tradisjonelt mellom investeringsstøtte og driftsstøtte (inkl. grønne sertifikater). Støtte kan både være finansiell og regulatorisk (f.eks., prioritert tilkobling og adgang til nettet). Denne mosaikken gjør det vanskelig å vurdere det eksakte støttenivået, og viser samtidig at et prosjekt ofte kommer i en situasjon hvor kumulasjon oppstår.
Det er bred enighet om at fornybar energiprosjekter i en tidlig utviklingsfase trenger støtte for å kunne konkurrere med energiprosjekter som er allerede kommersialisert og konkurransedyktige.
Problemet oppstår når et prosjekt får så mye støtte at det resulterer i overkompensasjon. Slik overkompensasjon kan vri konkurransen på blant annet kraftmarkedet.
Problemstillingen er både av økonomisk og juridisk karakter. Innen jussen settes det grenser mellom lovlig og ulovlig kumulasjon, noe som definerer en viktig del av finansieringsrammen.
I løpet av høringen om forskrift til Elsertifikatloven viser Enova til en konkret situasjon hvor kumulasjon kan være nødvendig for å sikre finansieringen av innovative prosjekter i overgangsfasen fra demonstrasjon til markedsintroduksjon (Technology Deployment).
Risiko for å miste ny teknologi ved kommersialisering øker under en teknologinøytral støtteordning som Elsertifikatordningen.
I følge ENOVA ”kan [det] føre til at [demonstrasjonsanlegg] avsluttes og demonteres tidligere enn det som er ønskelig, og erstattes av konvensjonelle anlegg for å kunne motta elsertifikater.” Derfor har de foreslått å tillate kumulasjon av investeringsstøtte under programmet Introduksjon av Ny Teknologi med elsertifikater.
Grunnprinsippet i Elsertifikatloven (§8) og i avtalen mellom Norge og Sverige (Avtalen, art. 5.1) er at kumulasjon av statsstøtte bør unngås.
.png){kind=logo}
I Norge erstatter Elsertifikatloven den forrige ordningen styrt av Enova gjennom Energifondet.
Produksjonsanleggene som har ”mottatt” investeringsstøtte under den forrige ordningen og som har byggestart etter 7. september 2009 (er elsertifikatberettiget) må velge i de neste ukene mellom den støtten de har fått og forventede inntekter fra salg av elsertifikater.
Kumulasjon er forbudt.
Bestemmelsene berører primært vind- og biokraftverk. Hvor mye man må betale tilbake beror på en nærmere vurdering av definisjonen av kraftverkanlegg, for eksempel i situasjon av delproduksjon, kombinert kraftvarmeanlegg, eller hvis prosjektet omfattet både energieffektivisering og kraftproduksjon.
Mottatt investeringsstøtte bør tilbakebetales innen 30. april 2012 i sin helhet hvis anlegget vil tre inn i Elsertifikatordningen, med rentesats fastsatt av NVE i henhold til EØS-reglene om tilbakebetaling av statsstøtte.
En annen kumulasjonssituasjon er fremdeles i en gråsone fordi den ikke er regulert i Elsertifikatloven eller forskriften.
Situasjonen, som ENOVA beskriver, er et produksjonsanlegg med byggestart etter 7. september 2009 som samtidig er elsertifikatberettiget og kvalifisert til investeringsstøtte under Ny Teknologi programmet etter 1. januar 2012.
Siden Elsertifikatloven ikke regulerer situasjonen av kumulasjon med fremtidig investeringsstøtte kan man tolke loven som at slik kumulasjon er lovlig.
Noen få begrensinger eksisterer. Vurdering av støtteintensitet blir et viktig moment for Enova i tildelingsfasen. EØS-regelverk om statsstøtte kan også slå inn avhengig av støttenivået.
Siden den norske Elsertifikatordningen ikke ble vurdert som statsstøtte er terskelen for notifisering relativt høyt. Det eneste kravet er hvis kumulasjon av investeringsstøtte med salg av elsertifikater overgår terskelen for bagatellmessig støtte (de minimis-regelen).
Loven sier ikke noe eller om kumulasjon med andre typer støtte, med samme eller annet formål (FoU, demonstrasjon, osv.).
På samme måte definerer avtalen med Sverige en del unntak fra grunnprinsippet i artikkel 5.1.
Avtalen åpner for at landene viderefører eksisterende ordninger som var i kraft per 1. januar 2012 (5.2), oppretter parallelle støtteordninger etter samråd (5.3), kumulerer med EU-støtte (5.1).
Avtalen påvirker ikke eksisterende eller ny investerings- eller driftsstøtte som partene gir innenfor skattesystemet (5.4).
Landene kan også komme til enighet om nødvendige endringer til avtalen.
Selv om formålet er å harmonisere mest mulig, trenger ikke det felles markedet en full harmonisering av nasjonale ordningene.
Sverige tillater allerede noen kumulasjoner og den norske Elsertifikatloven åpner som sagt for det også.
Samtidig reiser disse forskjellene en del usikkerhet tilknyttet harmonisering av kumulasjonsvilkår med Sverige og konkurranse både på kraftmarkedet og mellom fornybar energiprosjekter.
Dette bør løses gradvis, med en første frist satt til 6 måneder etter oppstart av felles elsertifikatmarkedet (5.2).
Å åpne for kumulasjon av investeringsstøtte til ny teknologi i markedsintroduksjonsfasen med elsertifikater er kanskje den første justeringen i en ordning som til nå har vært holdt så prinsipiell og enkel som mulig.
Det vil likevel ikke være overraskende hvis Norge og Sverige bestemmer seg for å åpne for kumulasjon av støtte for noen spesifikke type teknologier eller fornybar energikilder når markedet utvikler seg. Avtalen åpner for en slik mulighet.
Det avtalen utelukker er at en part gir alene støtte til en spesifikk teknologi i tillegg til elsertifikater uten at begge parter er enige.
Å begrense muligheten for unntak fra målet om harmonisering gjenspeiler også ambisjonen om å utvide markedet til andre land.
