KRAFT

Kullsvart framtid

PEAK COAL: Mange regner med at kullet vil sørge for nok kraft til verdens behov i lang tid. Svenske forskere er ikke like sikre.
PEAK COAL: Mange regner med at kullet vil sørge for nok kraft til verdens behov i lang tid. Svenske forskere er ikke like sikre. Bilde: Colourbox
Kjetil Malkenes Hovland
19. mars 2009 - 11:39

Det er kull nok på kloden til å forsyne oss med kraft i århundrer.

Mange regner med at kullet vil overta når olje- og gassreservene svinner.

Forskere ved Uppsala universitet mener derimot at det blir svært vanskelig og dyrt å øke den globale kullproduksjonen.

Tviler på økt kullutvinning

– Det vi ser på er hva som skal til for å få ut dette kullet og CO2-rense det. Det er da økonomiske og andre parametre som kommer inn. Man kan ikke utvinne ubegrensete mengder kull per tidsenhet, sier professor i fysikk Kjell Aleklett til Sveriges Radio (SR).

KONKURS? Store Norske Spitsbergen Kulkompani sliter med stort tap etter gruvebrannen i 2005.
FRITT FALL: Den globale kullproduksjonen kan komme til å falle mye fortere enn mange tror, sier svenske forskere. Veslemøy Nestvold
Han er en av flere forskere som reiser tvil om kullutvinningens framtid, ifølge en artikkel i tidsskriftet Science. Aleklett er også av grunnleggerne av organisasjonen Aspo, som forsøker å finne ut når oljeproduksjonen når toppen, såkalt «peak oil».



– Dyrt å utvinne

Alekletts forskergruppe om globale energisystemer har blant annet sett på historiske trender i USAs kullutvinning. USA har rundt 1600 gigatonn (mrd. tonn) kullreserver, som er omtrent 30 prosent av de globale reservene.

Det er forholdsvis lite av disse kullreservene som er mulig å utvinne, ifølge Alekletts regnestykke. Det billigste kullet er naturlig nok blitt utvunnet først. Det som blir igjen er ikke like tilgjengelig og dermed dyrere å utvinne. Derfor blir det vanskelig å øke produksjonen, mener gruppen.

– Klimapanelet tar feil

FNs klimapanel har spådd at CO2-utslipp fra økt kullproduksjon vil føre til skadelige klimaendringer. Men forskerne i Alekletts gruppe setter spørsmålstegn bak panelets konklusjoner.

– Den maksimale kullproduksjonen kommer tidligere. Det betyr at klimapanelets utslippsscenarier ikke stemmer. De bygger på at man skal ha en økende kullproduksjon. Og vi ser ikke at det er mulig, sier stipendiat Mikael Höök til SR.

Tyske Energy Watch Group (EWG) spår «peak coal» i 2025, altså at produksjonen når en topp. Hvis de får rett i det, vil økt kullproduksjon trolig ikke kunne kompensere for nedgang i andre fossile energikilder som olje.

«Peak coal» i 2025

I en rapport fra 2007 sier gruppen at kvaliteten på kullet i USA blir stadig dårligere, og at den totale mengden energi per enhet faller. De tyske forskerne hevder at den globale kullproduksjonen kan øke de neste 10-15 årene, en økning drevet av Australia, Kina, flere tidligere sovjetstater og Sør-Afrika.

DET SVARTE KULL: Kull fra Australia, Indonesia, Kina og USA dekker rundt 20 prosent av Japans energiforbruk.
sier gruppen at kvaliteten på kullet i USA blir stadig dårligere, og at den totale mengden energi per enhet faller. De tyske forskerne hevder at den globale kullproduksjonen kan øke de neste 10-15 årene, en økning drevet av Australia, Kina, flere tidligere sovjetstater og Sør-Afrika. AUSTRALSK KULL: Australia er en av statene som kan øke sin kullproduksjon, ifølge tyske forskere. DANIEL REES

De globale kullreservene kan være overdrevet, ifølge EWG. De spår at «peak coal» vil skje rundt 2025, og da vil produksjonen i beste fall ligge 30 prosent over dagens nivå. Men gruppen innrømmer også at de globale kulldataene som de baserer seg på er av dårlig kvalitet.

– Kullet tar ikke slutt

Mange er likevel optimister på kullets vegne. En av Alekletts kolleger mener det kun er prisen på kull som avgjør hvor stor produksjonen blir framover.

– Stenkull tar ikke slutt i nær framtid, og det finnes ingen geologisk faktor som innebærer at man ikke kan bruke mer stenkull enn i dag i mange årtier. Derimot kan det være økonomiske mekanismer som gjør at man velger noe annet, sier professor i geofysikk ved Uppsala universitet Roland Roberts til SR.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.