OPTIMISTISK: - Det er mer enn nok fornybar energi til å forsyne verden med nok energi så vi kan kvitte oss med kull, sier Tormod Schei, en av forfatterne bak FNs omfattende fornybarrapport som kom i dag. - Så det er ingen tekniske hindringer for å videreutvikle et fornybart energisystem. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Kull kan forsvinne

  • Kraft

– Det er mer enn nok fornybar energi til å forsyne verden med nok energi så vi kan kvitte oss med kull. Så det er ingen tekniske hindringer for å videreutvikle et fornybart energisystem, sier Tormod Schei til Teknisk Ukeblad.

Han er til daglig klimaansvarlig i Statkraft, men han er også forfatter av vannkraftkapittelet i klimapanelets omfattende fornybarrapport som ble lagt frem i dag. Nå er han trett etter lange økter i Abu Dhabi, hvor kommaer er blitt flyttet og små endringer gjort i rapportens konklusjoner. Det er en omfattende prosess før konklusjonene blir offentlige.





– Jeg er en av kapittelsjefene som også er ansvarlige for å lage den tekniske oppsummeringen og det såkalte «executive summary» som gir råd til politikerne. Vi har lagt frem et veldig gjennomtenkt forslag som har vært bearbeidet siden i høst. Vi brukte også to dager her på å kna oss gjennom dette slik at det skal være akseptabelt for regjeringene, sier Schei.

Les mer om tidenes mest omfattende fornybarrapport: Vi kan bli 77 prosent fornybare

– Setning for setning

Oppsummeringen ble lagt frem i plenum i Abu Dhabi for å bli diskutert av delegasjoner fra 195 regjeringer. Disse gikk gjennom åtte delkapitler sammen med en av kapittelsjefene og professor Ottmar Edenhofer som sitter i klimapanelets arbeidsgruppe 3. Så diskuterte man setning for setning og ord for ord.

– Noen vil endre ord som «betydelig», andre vil ha fjernet setninger. Vi har hatt intense diskusjoner om bioenergi, for eksempel. Brasil har vært veldig engasjerte. Forfatterne av rapporten kan sette ned foten hvis det ikke er vitenskapelig dekning for de politiske endringene. Spania er for eksempel veldig opptatt av hvordan klimaendringer kan påvirke den globale vannkraftsituasjonen. Da er det min jobb å håndtere dette så konklusjonene fortsatt har dekning i rapporten, sier Schei.

– Rapporten blir ikke utvannet når man holder på slik, da?

– Det er klart det er mulig. Panelets rolle er ikke å beskrive politikken, men å være politikkrelevant. Regjeringene myker opp enkelte utsagn hvor vi går for langt i anbefalingene. Du kan si at det er en risiko for utvanning, men det har blitt et godt dokument med sterke meldinger. Man er blant annet klare på at karbonprising er et nødvendig og viktig virkemiddel. Dette er jo et konsensusdokument, så 195 regjeringer må være enige, sier Schei.

Tormod Schei, miljøsjef Statkraft. København COP15 161209
– Det er klart det er mulig. Panelets rolle er ikke å beskrive politikken, men å være politikkrelevant. Regjeringene myker opp enkelte utsagn hvor vi går for langt i anbefalingene. Du kan si at det er en risiko for utvanning, men det har blitt et godt dokument med sterke meldinger. Man er blant annet klare på at karbonprising er et nødvendig og viktig virkemiddel. Dette er jo et konsensusdokument, så 195 regjeringer må være enige, sier Schei.MYE DISKUSJON: - Det holdt på å bli en sprekk da Brasil ville reservere seg fra en setning, men det er sterkt press for konsensus. Til slutt gav de seg, sier Tormod Schei. Kjetil Malkenes Hovland

– Fikk mer respekt

Han forteller at han aldri har vært med på lignende, med debatt i timevis per tekstside. Selv har Schei og kollegene behandlet to til tre tusen kommentarer bare om innholdet i vannkraftkapittelet. Innspillene var også svært mange i diskusjonen om dokumenter som gir råd til verdens politikere.

– Det holdt på å bli en sprekk da Brasil ville reservere seg fra en setning, men det er sterkt press for konsensus. Til slutt gav de seg, sier Schei.

Trass i diskusjon om «Climategate» og uredelighet i klimaforskningen har Schei fått stor respekt for redeligheten i klimapanelets arbeid. Han er trygg på at dokumentet og budskapet holder mål.

– Det har vært gjort et meget stort arbeid for å avdekke skjulte agendaer, sier Schei.

– Bygger ut mer

– Konklusjonen i rapporten er at verden kan bli mellom 15 og 77 prosent fornybar i 2050?

– Sett fra vannkraftens side så tror vi som har arbeidet med dette at det vil bli bygget ut mye mer vannkraft enn disse scenariene legger til grunn. I ett scenario tror man på 13 exajoule vannkraft i 2020. Men det målet passerte man trolig allerede i 2010. Man bygger ut mye vannkraft nå. Fornybare teknologier er jo en familie som kan virke sammen. Vannkraft tillater veldig mye variabel energi inn på nettet.

Et funn som er spesielt spennende gjelder CO2-fangst. Etter at rapportforfatterne har gått gjennom det som finnes av litteratur og regnet på saken, står karbonfotavtrykket fra fornybar energi seg godt målt opp mot fossil energi med CO2-fangst.

Bedre enn CO2-fangst

– Et interessant funn er at fornybar energi har lavere utslipp enn fossile kilder med CO2-fangst. Dette er et nytt funn, sier Schei.

– Hvordan har man regnet på det?

– Det er gjort studier og vurderinger av dette, med store livsløpsanalyser av hvordan ulike fornybarkilder presterer i forhold til fossiler med og uten CO2-fangst. Det har vært intense diskusjonsmøter her, man bruker gjerne en time per setning. Canadas representant uttrykte for eksempel overraskelse over at fossile kilder med CO2-fangst har høyere utslipp enn fornybar energi.

– Er ikke CO2-fangst en så bra løsning som enkelte tror?

– Man tenker kanskje at et kullkraftverk kan gå i null, men sånn er det ikke. Nå viser jeg bare til oppsummeringen, men i hovedrapporten kan leseren gå i detaljer på dette. Hovedrapporten skal komme ganske raskt, etter at man har rettet opp en del småfeil.

Flerbruk av vannkraften

Som forfatter av vannkraftkapittelet i klimapanelets rapport er han kanskje forpliktet til å skryte av potensialet. En av Scheis egne ideer har også overlevd diskusjonene.

– Vannkraft kan bidra til å avbøte vannmangel, sier Schei. – Av mange grunner er det nå mulig å bygge ut bærekraftig vannkraft med høyere miljøprestasjon enn tidligere.

Han mener at klimapanelets spesialrapport om fornybar energi og klimaendringer (SRREN) først og fremst er en energirapport. Arbeidet som er lagt ned gir et godt bilde av hva som er mulig hvis verden bestemmer seg for å gå ytterligere i fornybar retning.

– Optimistisk rapport

– Det er også gjort nye funn om hvor modne disse teknologiene er, og når de kan komme i drift de kommende årene. Det er et voldsomt stort potensial for solkraft. Det gjelder også biomasse, trass i mange utfordringer. Dette er en veldig optimistisk rapport.

– Så teknologioptimisme skal bygge fremtiden?

– Ja, men rapporten unnslår ikke utfordringene til miljø og økonomi, samt politiske utfordringer. Man understreker blant annet at det er mulig at man må ha karbonprising for å få dette til. Men bruker man denne muligheten, så er man kvitt mye av problemet med klimautslipp. Fossile energikilder er de viktigste utslippskildene, og disse kan bygges ned og fases ut. En av hovedkonklusjonene er at dette er mulig.