I forrige uke meldte Havforskningsinstituttet (HI) at deres toppmoderne forskningsskip måtte avbryte et tokt etter møte med isen nord for Svalbard.
Under isbryting oppsto det en lekkasje i en pakning i propellhuset på babord side. Nå har leverandøren Kongsberg Maritime funnet årsaken, ifølge HI.
Det var løse bolter i akseltetningen til propellhuset som førte til lekkasjen. Boltene er nå skrudd fast og sikret. For å være på den sikre siden gjorde de det samme med boltene på styrbord.
Rederisjef Per Nieuwejaar beskriver tetningen mellom propellhuset og skroget som et sett med metallringer med pakninger på en foring. Alle boltene som holder tetningen sammen var løsnet slik at det oppstod lekkasje.
– Det pussige er at det kun var boltene på babord side som løsnet. Om de ikke tålte isforholdene skulle en tro at boltene på begge sider ville løsnet, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Antar at boltene løsnet av vibrasjoner
Nieuwejaar sier at HI ikke har detaljkunnskap til å kunne vurdere hva som gikk galt under toktet, og må dermed lene seg på leverandøren.
– Foreløpig antar de at boltene løsnet på grunn av vibrasjoner under isbryting. Når svære isflak går under båten er det klart at disse pakningene får mye juling. Utover dette må vi bare vente på Kongsberg Maritime sine undersøkelser, sier han.
Når «Kronprins Haakon» kaster loss fra verkstedet har den med seg inspektører fra Kongsberg Maritime som vil sjekke at alt fungerer som det skal.
– Skipet vil gå i tokt nord for Svalbard helt frem til 18. desember, så vi får rikelig anledning til å teste om skaden er reparert.
Nieuwejaar forklarer at nødvendige deler er skiftet og at boltene er sikret ytterligere med «loctite» i henhold til anbefaling fra leverandøren. «Loctite» er en slags sement som skal hindre boltene i å skru seg ut.
Flere flyselskap har funnet «løse deler» på Boeing 737 Max 9-fly
Avviser at isforholdene var for tøffe
Forøvrig er det ingen synlige tegn til skader på noen deler inne i propellhuset, ifølge Nieuwejaar.
Fartøyet går trolig til Tromsø i løpet av torsdag for bunkring og så videre til Longyearbyen for å gjenoppta toktvirksomhet. Skipet har da vært til reparasjon på verkstedet i Harstad i en uke.
Det spesialbygde skipet hadde med seg 36 forskere og teknikere fra ulike institusjoner da det måtte snu.
Onsdag forrige uke opplyste NRK og Klassekampen at det hopet seg opp med is i propellene, og at en av motorene måtte ut av bruk. Det stemmer ikke, ifølge Nieuwejaar.
Han avviser at skipet ble utsatt for isforhold det ikke er dimensjonert for.
«Kronprins Haakon» skal kunne gå med tre knops fart gjennom en meter tykk is med 20 centimeter snø på toppen. Det skal også kunne ta seg gjennom en god del tykkere is i lavere fart.
Ifølge HI skal forskningsskipet ankomme Longyearbyen 4. eller 5. august, hvis alt går etter planen, og da gjenoppta den planlagte toktvirksomheten. Toktet som ifølge planen skal starte 4. august er i regi av samarbeidsprosjektet «Arven etter Nansen» hvor Polarinstituttet, UiT og Havforskningen er med.
1,4 milliarder kroner
Opprinnelig skulle skipet vært ferdig i 2015, men det ble ikke ferdigstilt før sommeren 2016 av det italienske verftet Fincantieri. Byggekontrakten hadde en verdi på 1,4 milliarder kroner.
Designet er det Kongsberg Maritime som står for, mens ferdigstillelsen av skipet var det Vard Langsten som utførte.
Skipet er 100 meter langt, 21 meter bredt og har køyeplass til 55. Det er 12 laboratorier om bord.
«Kronprins Haakon» har et diesel-elektrisk fremdriftssystem, med to ganger 4100 ekW/720 rpm dieselgeneratorer, to ganger 2750 ekW/720 rpm dieselgeneratorer og én ganger én megawatt LNG-drevet generatorsett.
158 tonn trekkraft
Skipet har to ganger fem MW azimuth-propeller og to baugthrustere, én på 900 og én på 1400 KW.
Hastigheten kommer opp i 10 til 12 knop.
Skipet skal kunne seile 15.000 nautiske mil, det vil si fra Norge til Antarktis og tilbake, uten etterforsyninger.
Det skal ha en trekkraft som kan måle seg med mange offshore spesialfartøy for ankerhåndtering (AHTS) - ifølge kontrakten en bollard pull på hele 158 tonn.
TU var med om bord i desember, like før skipet la ut på tokt.
Obos-sjefen: – Jeg hadde sikkert ikke passert kildetesten
