Kritisk tid for Norge som ledende havnasjon

Norge har i flere tiår hatt en lederposisjon i de maritime næringene. Skal Norge opprettholde den posisjonen må vi handle nå.

Kritisk tid for Norge som ledende havnasjon
(Foto: Eirik Helland Urke)

Norge har i flere tiår hatt en lederposisjon i de maritime næringene. Skal Norge opprettholde den posisjonen må vi handle nå.

  • Maritim

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Med vår lange kyst og våre maritime tradisjoner har Norge mange naturlige fortrinn når ressursene i havet skal benyttes og forvaltes. Med et territorium til sjøs som er sju ganger større enn landarealet, ligger det enorme muligheter i havet.

Morgendagens løsninger

Norsk industri har tidligere vist at den kan levere maritim teknologi i verdensklasse. Norsk forskning lå til grunn for produksjon og eksport av skip og rigger. Morgendagens løsninger ligger på skuldrene til dagens kompetanse og industriarbeidsplasser, og vi ser store muligheter innen blant annet undervannsrobotikk, kraftproduksjon og ressursutnyttelse.

En kraftig satsing på havrommet er nødvendig for å utvikle ny teknologi for fremtidens matproduksjon og kraftproduksjon, og for å utnytte ressursene som ligger der. Det er avgjørende at Norge nå utnytter sine naturlige fortrinn for å sikre fremtidig sysselsetting og verdiskaping.

Havnæringen en del av løsningen

Klimamålene presser frem store endring i maritim sektor. Skal Norge nå klimaambisjonene vi har satt oss, er vi avhengig av å ha med havnæringen. Bærekraftige løsninger kan skape betydelige konkurransefortrinn i fremtidens marked. Transportaktører ser etter utslippsfrie løsninger, emballasjeprodusenter må tilby produkter som ikke forsøpler verdenshavene og matproduksjonen skal ikke ødelegge lokale økosystemer.

Norge har store forskningssentre og -institusjoner knyttet til det maritime. Forskning på dette feltet kan skape betydelige verdier ved at det samarbeides tett med alle ledd i produksjonskjeden. Dette kan gi sterke sysselsettingseffekter og muligheter for økt eksport i et voksende globalt marked.

Les også

Dårlig tid

EU og FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) har allerede vedtatt svært ambisiøse mål for utslippskutt innen 2030. Ti år går fort, og langsiktig arbeid må starte nå. Norsk maritim næring trenger også konkrete mål som kan tvinge frem ny infrastruktur og nye løsninger, og som setter fart i seilene frem mot 2030. For å ikke tape i en stadig sterkere internasjonal konkurranse, er det avgjørende at politikerne handler.

Norge etablerte tidlig et mål om at halvparten av alle nye biler i 2025 skulle være utslippsfrie. Nå må ambisjoner og målsettinger for den maritime bransjen også heves. Vi må tørre å lede an, og vi må tørre å bli best.

Enorme muligheter

Maritim sektor vil stå overfor et beslutningsdilemma knyttet til valg av teknologiløsning og energikilde. Petroleum som den ubestridte drivstoffteknologien blir i rasende fart utfordret av et voksende hydrogenbasert drivstoffmarked, kombinert med alternative teknologikombinasjoner av forbrenningsmotor, batteri og brenselsceller. Som for en bileier betyr dette avveininger mellom pris, funksjonalitet, tilgjengelighet og restverdi. Men i motsetning til vegtransport utvikler norsk industri selv transportløsninger til sjøs.

Omstillingene vi står overfor representerer både store utfordringer og enorme muligheter for næringen. Norsk maritim bransje er allerede teknologiledende på elektrifisering av skip. Vi er også langt fremme innen utvikling av automatiserte, autonome og digitale løsninger for maritim næring. En videreføring av vår ledende posisjon krever en sterk og målrettet satsing på maritim sektor.

Les også

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå