Norsk søppel eksporteres stadig til Sverige for å bli brent i fjernvarmeanleggene.
Nylig hadde bedriften Øras (Øvre Romerike Avfallsselskap IKS) på Øvre Romerike ute et anbud som gikk til Sverige, ifølge stortingsrepresentant Siri A. Meling (H).
– Det er et par måneder siden sist vi stilte spørsmål. I mellomtiden har anlegget ØRAS, Øvre Romerike, hatt ute et anbud. Der går avfallet til Göteborg, til en pris av rundt 500 kr pr. tonn, som også norske aktører kunne konkurrert om hvis forbrenningsavgiften var vekk, sier hun.
133 000 tonn søppel
I Stortingets spørretime onsdag pekte Meling på at anbudet for søppelet i Trondheims-regionen går ut 15. februar. Det er en kontrakt på omtrent 40 000 tonn i fire år. Noen uker senere går anbudet ut på 93 000 tonn søppel i fire år fra vestlandsområdet.
– Jeg skulle ønske at statsråden kunne være like tydelig i forhold til signaler om hva som kommer i revidert på forbrenningsavgiften, fordi det haster, sier Meling.
Dyrt søppel i Sverige
Årsaken til at søppelet forsvinner ut av landet er at svenskene har fjernet avgifter på avfallsforbrenning, mens Norge fortsatt har forbrenningsavgift.
Dermed lønner det seg å sende søppelet til Sverige hvor det er mer lønnsomt.
Åpner for endringer
Olje- og energiministeren sier regjeringen skal vurdere den norske forbrenningsavgiften på nytt før revidert nasjonalbudsjett.
Det vil si at det er en åpning for at norsk søppel kan bli brent i norske fjernvarmeanlegg i framtiden.
– Det er helt korrekt at vi har avgifter i Norge som svenskene har tatt bort. Vi har lagt en prosess for å vurdere avgiftsregimet rundt dette fram mot revidert nasjonalbudsjett. Så den prosessen går sin gang, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp).
– Ikke så enkelt
Han minnet også om at det ikke er så enkelt at det bare er avgiftene som er ulike mellom Norge og Sverige, men at svenskene også er mer avhengige av søppelforbrenning enn Norge.
– Det er også en ganske betydelig prisforskjell som følge av at Sverige har bygd opp en stor kapasitet på området, en kapasitet som vel faktisk er litt for stor i forhold til tilgang på avfall i Sverige, og at det sånn sett er priser som er relativt gunstige for å transportere avfall over til Sverige. Så saken handler nok om noe mer enn bare norsk avgiftspolitikk, sier Riis-Johansen.
Skal møte bransjen
Statsråden møtte kritikk fra opposisjonen etter å ha lovet å møte bransjen om 14 dager for å ”lytte og få innspill”.
Opposisjonen mener det har vært nok møter og løfter i denne saken, og at problemstillingen er godt kjent.
– Jeg oppfatter at statsråden ikke har tenkt å ta signalet foreløpig. Han skal møte bransjen og nok en gang få beskjed om hva som er problemet, istedenfor å sende et signal om at Norge også har tenkt å fjerne forbrenningsavgiften – og gjøre det raskt, sier Nikolai Astrup (H).
Etterlyser strakstiltak
Flere spørsmålsstillere forsøkte å presse fram et svar om hva som skjer med kontraktene på til sammen 133 000 tonn som Høyres Siri Meling tok opp i starten av debatten.
– Det er en rekke kontrakter som nå skal inngås, som har lang varighet. Hvis en da skal måtte sitte og vente til juni før en vet hva Regjeringen mener, tipper jeg at de kontraktene kommer til å bli inngått med en forventning om at avgiften vil bestå, og at en dermed sender det til utlandet. Ser ikke statsråden det problemet, at når en ikke selv kommer med utspill, går kontraktene fortsatt ut av landet, i en langsiktig horisont? spurte Fremskrittspartiets energi- og miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.
Statsråden viste nok en gang til at avgjørelsen først vil komme i revidert nasjonalbudsjett, og kom ikke med noe hurtigtiltak for å sikre seg søppelet for norske forbrenningsanlegg.
– Jeg tror ikke jeg har noe annet svar på det spørsmålet, sjøl om det for tredje gang blir stilt, med litt ulik vinkling. Jeg er opptatt av dette spørsmålet. Vi har et vedtak i Stortinget fra i høst knyttet til avgiftspolitikken for 2010, og hvis en skal gjøre endringer på det, vil i så fall det naturlige stedet å ta det opp være i revidert nasjonalbudsjett, som kommer senere i vår, sier Riis-Johansen.
Vil stramme inn forbud
Mye søppel havner også på dynga i stedet for å bli brent som en ressurs. Det blir gitt mange unntak for deponiforbudet, opptil 500 000 tonn, påpeker Høyres Nikolai Astrup.
Ulike fylkesmenn har ulik praksis i dette spørsmålet, påpeker Kristelig Folkepartis Line Henriette Holten Hjemdal.
– Det at det er så stor ulikhet fra fylkesmann til fylkesmann på dette, gjør denne saken litt utfordrende, sier hun.
Vurderer unntakspolitikken på ny
Statsråden sier han er åpen for å vurdere om unntaksbestemmelsen for forbudet mot søppelfyllinger er streng nok.
– Svaret på det spørsmålet er ja. Jeg mener at vi definitivt bør se på om unntaksbestemmelsene i deponiforbudet blir håndtert på en måte som gjør at for mye avfall havner på deponier. Der kan jeg være kort, presis og imøtekommende, sier Riis-Johansen.
Han legger til:
– Hvis en nå ser at det blir gitt relativt mange dispensasjoner, hvis det i enkeltfylker er en helt annen politikk på området enn i landet som helhet, mener jeg det gir grunnlag for å vurdere dette på nytt.
