I 2004 kom en norsk standard for jordskjelvlaster (fra mars Eurokode 8) som ikke har tilbakevirkende kraft. Nå kritiserer RIF at det ikke finnes oversikter fra myndighetene som viser om for eksempel sykehus, brannstasjoner, redningssentraler og kraftforsyninger som er bygget før 2004 klarer å stå i mot et skjelv.
– Ansvarsløst
– Vi mener at det er svært viktig at samfunnskritiske bygninger og infrastruktur i risikoutsatte områder bør vurderes og sikres. Det er sterkt kritikkverdig at myndighetene ikke tar ansvar for dette, sier administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen, til Teknisk Ukeblad.
Hun forteller at RIF sendte brev til Kommunal- og regionaldepartementet i fjor sommer, men at myndighetene ikke vil ta tak i saken.
– De frykter at sikring av aktuelle bygg vil bli for dyrt. Men RIF har regnet på dette og kommet frem til at det vil koste rundt 30 000 kroner å gjøre en første sjekk av en bygning. Det er urovekkende at myndighetene sier at dette blir for dyrt og omfattende før de har sett omfanget. Vi har sendt et nytt brev til departementet og akter ikke å gi oss, sier Hansteen.
Ignorerer anmodning
RIF har anmodet myndighetene på det sterkeste om både å få en oversikt over og sikring av samfunnskritiske bygninger og infrastruktur i de aktuelle områdene.
– Svaret vi har fått er at forslaget vårt betyr et svært inngripende tiltak med betydelige økonomiske konsekvenser. Dette er etter vårt skjønn veldig unyansert. En første vurdering av om et bygg er dimensjonert til å tåle jordskjelvlaster i henhold til forskriftene, vil ligge på ca 30 000 kroner, sier Hansteen.
Hun påpeker dessuten at RIFs forslag bare omfatter de mest samfunnskritiske bygningene.
Murbygninger mest sårbare
Sivilingeniør og RIF-ekspert Øystein Løset sier at en første vurdering av et bygg er relativt enkel operasjon.
– Det dreier seg om å se på byggets bærekonstruksjon og på hvordan det er fundamentert, og å gjøre beregninger ut i fra dette. Hvis bygget er i faresonen må det utføres en inspeksjon som viser om bygget er slik tegningen sier det skal være, og det må gjøres mer nøyaktige beregninger. Da må vi bruke Eurokode 8 mer enn vi gjør i første omgang, sier Løset.
Det er murbygninger på mellom 3 og 7 etasjer som er mest utsatt ved et eventuelt jordskjelv.
– Vibrasjonene fra skjelvet vil være omtrent de samme som slike bygninger vil svinge med. Høyere hus vil svinge langsommere, det vil altså bli en forskjell i vibrasjonene som jordskjelvet setter opp og de vibrasjonene som bygget naturlig vil svinge med, forklarer Løset.
-Byggeiers ansvar (sidesak)
Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken i Kommunal- og regionaldepartementet avviser RIF-kritikken.
-Vi har ingen planer om å reise spørsmål omkring jordskjelvsikring i plan- og bygningsloven. Etter vårt skjønn er det eierne av de aktuelle bygningene som må ta ansvar for eventuell sikring, sier Sandbakken.
– Definitiv unnfallenhet (sidesak)
Seniorforsker dr. Conrad Lindholm ved jordskjelvobservatoriet Norsar på Kjeller, gir derimot RIF medhold i at myndighetene viser ansvarsfraskrivelse.
– Tausheten fra myndighetene er et tegn på ansvarsmangel. For myndighetene har et ansvar, men de er definitivt unnfallende. Samtidig er det slik at det vil være en balansegang her, ikke minst på viktigheten på byggene. Det blir hele tiden en avveining på hvor store ressurser som skal brukes, men selvfølgelig ønsker vi så sikre bygg som mulig, ikke minst for eksempel sykehus og skoler, sier Lindholm.
