Johan Castberg-feltet bygges ut som en ship-shaped FPSO. Skroget kan ikke bygges i Norge på grunn av for små tørrdokker på norske verft. (Bilde: Statoil)

JOHAN CASTBERG-UTBYGGINGEN

Kriseverftet klarer ikke å levere norsk forsvarsskip til tiden. Men Statoil vurderer å tildele dem milliardkontrakt

Sliter tungt i Sør-Korea.

Det sørkoreanske verftet Daewoo Shipbuilding and Marine Engineering (DSME) ligger foreløpig best an til å få skrog- og boligkvarterkontrakten på Statoils Johan Castberg-utbygging i Barentshavet.

Det meldte Upstream tidligere denne uken.

Men DSME sliter tungt, både finansielt og med en del av leveransene. Blant annet ligger fortsatt Forsvarets største skip, KNM Maud, uferdig på verftet etter en rekke utsettelser. Som Teknisk Ukeblad skrev i september gjør nye forsinkelser at leveringsdatoen på Maud er forskjøvet til 30. april 2018.

I skrivende stund er det godt over ett år siden fartøyet egentlig skulle vært levert.

Likevel ser det altså ut til at verftet kan stikke av med Statoils skrog- og boligkvarterkontrakt når Castberg-utbyggingen skal begynne å ta form.

Økonomisk krise

Johan Castberg-feltet blir en ship-shaped flytende produksjons-, lagrings- og losseenhet (FPSO).

Ifølge tidsskriftet Upstream, som siterer anonyme kilder, har DSME sannsynligvis kommet opp med et mer gunstig tilbud til det norske oljeselskapet. Det spekuleres i om tilbudet kan ligge på om lag 575 millioner dollar, som tilsvarer om lag 4,5 milliarder kroner.

Det er dog usikkerheter rundt DSMEs framtid. De siste årene har verftet gått med store tap, og DSME fikk ifølge Upstream en redningspakke av sørkoreanske myndigheter på 2,7 milliarder dollar, rundt regnet 21 milliarder kroner.

Enkelte omtaler dette som at verftet mer eller mindre holdes kunstig i live, og etter hva Teknisk Ukeblad forstår har det blitt spekulert i om verftet kan komme til å bli overtatt av én av de koreanske konkurrentene, Samsung Heavy Industries. Dette har det ikke lykkes Teknisk Ukeblad å få bekreftet.

Havner i utlandet uansett

Analytiker hos Rystad Energy, Markus Nævestad, sier til Teknisk Ukeblad at det vil være helt naturlig at kontrakten på skrog- og boligkvarter går til Sør-Korea, selv om verftene har finansielle utfordringer.

– Det er de tre koreanske verftene som er ledende på nybygg av FPSO-skrog, sier han, og understreker at det aldri vil være aktuelt at denne kontrakten havner i Norge.

– Det har verken Aibel eller Kværner tørrdokker som er store nok til, sier han.

Nævestad understreker videre at slike kontrakter vil være spesialtilpasset det sørkoreanske markedet, rett og slett fordi det er skipsbygging de kan.

– Det er ikke de rene FPSO-skrogprosjektene som har drevet tapene de koreanske verftene har hatt. Det har vært summen av mange kompliserte prosjekter i parallell med den tradisjonelle skipsbyggingen, sier han.

Tidligere denne uken ble det kjent at de norske prosjektene som har gått til koreanske verft de siste årene har gitt oljeselskap og den norske stat merkostnader på hele 70 milliarder kroner.

Dette kom fram i en rapport fra Rystad Energy. Men rapporten har fokusert på plattformdekk, noe som skiller seg fra den skrog- og boligkvarterkontrakten det nå er snakk om på Castberg.

Statoil: Bygges i utlandet

Statoil sier at det er begrenset hvor mye de kan opplyse om denne saken, da de fortsatt er i en anbudsprosess, der planen er å tildele kontrakter når de gjør en endelig investeringsbeslutning for Castberg i løpet av 2017.

– Vi kommenterer ikke på hvilke aktører som har gitt bud eller annen informasjon knyttet til anbudsprosessene. Kontrakter blir tildelt ut fra en helhetlig vurdering av tilbudene, hvor viktige kriterier er helse, miljø og sikkerhet, kvalitet i leveransene og kostnadene, sier pressetalsmann Eskil Eriksen til Teknisk Ukeblad.

Han bekrefter at  det er lagt til grunn at skroget bygges utenlands, ettersom norske verft ikke har størrelse eller kapasitet til slike leveranser.

Det vil likevel ligge an til en stor andel norsk innhold, ifølge Eriksen.

– Over 50 prosent av leveranser og tjenester vil kunne få norsk innhold, sier han.

Statoil kommer i løpet av høsten til å inngå intensjonsavtaler på enkelte leveranser. Ifølge selskapet er dette for å sikre god forutsigbarhet for leverandørene, slik at de har tilstrekkelig med til å forberede leveransene sine.

– Dette er intensjonsavtaler som forutsetter en positiv investeringsbeslutning fra partnerskapet og videre godkjennelser, sier han.

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)