Nullutslipps hurtigbåt

Trøndelag, Vestland og Troms og Finnmark går sammen om å få fortgang i arbeidet med en nullutslipps hurtigbåt.

Stortingets krisepakke kan bety at målene kan realiseres raskere.

Norge har som mål å halvere utslipp fra innenriks skipsfart med 50 prosent innen 2030. Hurtigbåter er i verstingklassen.

Ifølge Transportøkonomisk institutt slipper hurtigbåter ut i gjennomsnitt 900 gram CO₂ per passasjerkilometer. Det er 10 ganger mer enn rutebusser (92 gram CO₂ per kilometer). Selv utslippene fra fly er betraktelig mindre, med 198 gram CO₂ per kilometer.

Les også

Dialog-invitasjon

Da Stortinget eksplisitt nevnte nullutslipp hurtigbåt som krisepakken rettes inn mot, hadde allerede Trøndelag fylkeskommune lagt inn invitasjon til dialogmøter på de elektroniske anbudsportalene Doffin og Mercell.

I fjor presenterte fem konsortier sine prosjekter, som var resultat av en utviklingskontrakt med 11 fylker. Nå er tida inne til å ta neste skritt  

– Vi har jobbet med dette siden september og hadde en trinnvis, men litt forsiktig plan for å komme videre. Det arbeidet kan skyte fart dersom vi får støtte fra krisepakken, sier Lars Fabricius, rådgiver i seksjon sjø i Trøndelag.

Målet er å få gode innspill som kan brukes som underlag til anbudsinnbydelse.

– Konseptene vi fikk presentert sist høst, viser at næringen er klar til å fortsette med design, utarbeide spesifikasjoner, byggetegninger og produsere prototyp for å demonstrere teknologien, sier Fabricius til TU.

Nesten på hylla

Teknologiene som skal til for å bygge nullutslipps hurtigbåter finnes allerede. Utfordringen er å og sette dem sammen og etablere infrastruktur i form av lademuligheter og produksjon, distribusjon og fylling av hydrogen. Rekkevidde er avgjørende.

Dette er de fem konseptene:

• Flying Foil: Batterier og foiler
• Emaran: Hydrogen/brenselcelle og foiler
• Zeff: Hydrogen/brenselcelle og foiler
• Transportutvikling: Batterier og foiler
• Aero Hydrogen: Hydrogen/brenselcelle, karbonkatamaran

Les også

Fri struktur

Fylkene har ikke satt noen dato for en felles dialogkonferanse, men har et dialognotat som bakgrunn og inviterer til å komme med innspill og 1:1-møter. Det blir antakelig via video så lenge reise- og møterestriksjoner opprettholdes.

– Møtene vil ha en fri struktur, men vi har laget en spørsmålsliste som et utgangspunkt, sier Fabricius.

Han opplyser at fylkene etter innspillene vil vi arbeide videre med to sentrale spørsmål:

• Hvordan bør konkurranse og kontrakt for anbud gjennomføres for et optimalt løp
• Hvordan skal vi lage et utviklingsløp for utslippsfrie hurtigbåter

Korte og lange ruter

Etter dialogen vil det skilles mellom lokalbåter og ekspressbåter.

– Ekspressbåtene skal inn i en større utviklingskontrakt mens lokalbåter kan gå som ordinære anskaffelser, sier Fabricius.

Han vil ikke låse noe før alle svar fra næringen er gjennomgått.

I invitasjonen til dialog står det at anbudsdato antakelig vil blir 2. november 2020.

– Utlysningen den 2. november gjelder utviklingskontrakten som er strekningsuavhengig. Målet med utviklingskontrakten er å ta frem utslippsfrie store hurtigbåter, fart over 30 knop, og bygge videre på prosjektet som ble avsluttet i 2019, sier Fabricius.

Når fullskalaprosjekter skal utlyses, vil Vestland vil ha fokus mot sin «Rutepakke 2» og Trøndelag mot sine rutepakker i Trondheimsfjorden.

Utlysing

På anbudsportalene står det følgende:

«Som et ledd i anbudsforberedelsene inviterer vi til markedsdialog med potensielle leverandører om hvilke løsninger som er tilgjengelig på markedet i dag og hvordan vi kan legge til rette for utvikling, bygging, pilotering og ordinær drift. Formålet med dialogen er å presentere våre målsettinger og tanker om videre utviklingsbehov, hvordan utviklingsløpet kan gjennomføres og hvilke behov næringen har for å lykkes.»

Les også