Historisk har byggeboomer vært viktige drivkrefter i samfunnsutviklingen. Grovt sett har vi hatt tre slike i Norge.
– Nå trenger vi en fjerde, og det offentlige må ta ansvar for vedlikehold, advarer Svein Bjørberg, professor på NTNU og rådgivende ingeniør hos Multiconsult.
– I dag sitter det offentlige med om lag 45 millioner kvadratmeter investert i bygg for utdanning og helse, administrasjons- og kulturbygg, i tillegg til infrastruktur og offentlige anlegg. Dette representerer enorme verdier som må opprettholdes blant annet gjennom vedlikehold og tilpasninger til nye krav, sier Bjørberg.
Verdiene forringes
Professoren er ikke nådig i sin kritikk av myndighetene. Offentlige bygg, anlegg og infrastruktur forfaller og verdiene forringes. En av årsakene er at vedlikehold ikke er satt på den politiske agenda.
– Det gir tydeligvis mer gjenklang å investere i nybygg enn å vedlikeholde eksisterende bygningsmasse. En annen viktig faktor er at budsjettpostene for vedlikehold og kjøpte tjenester hos offentlige eiendomsforvaltere er det som først blir kuttet i budsjettsalderingsprosessen, sier Bjørberg.
– Hovedtyngden av de offentlige bygg og anlegg er nå 35-45 år gamle og representerer den største utfordringen. Konsekvensene av stadig utsettelse av offentlig vedlikehold er blant annet følgeskader i form av dårlig inneklima, redusert hastighet på jernbanestrekninger, vanntap i ledningsnett og sterkt redusert veikvalitet. Flere steder er situasjonen så alvorlig at det ikke lenger er nok med oppussing. Det er behov for omfattende reparasjoner, utskiftninger og i en del tilfeller riving, sier Bjørberg.
Etterslep som et statsbudsjett
Selv om mange kommuner har satt i gang store oppgraderingsprosjekter, er det langt igjen før målet er nådd, ifølge Bjørberg. Han lister opp: Som en følge av vedlikeholdsetterslep, er behovet for oppgradering av den offentlige bygningsmasse i dag anslått av flere til et sted mellom 120 og 150 milliarder kroner, kirkebyggene alene trenger 10-15 milliarder.
I tillegg trenger veiene 40-50 milliarder, jernbanen flere titalls milliarder, T-banen i Oslo fem til sju milliarder og flyplassene må oppgraderes for 20 – 25 milliarder. Dessuten er det store behov for vedlikehold på broer, kaianlegg, vann- og avløpsnett. Hvis vi tar med tall innenfor alle sektorer, nærmer vi oss et halvt statsbudsjett.
En stor del av disse milliardene kunne vært spart dersom nødvendig vedlikehold ikke hadde vært utsatt gjennom år.
Tiltak
– Offentlige arealer har de samme kostnader som private. Derfor må det være et viktig hovedtiltak å synliggjøre de totale kostnadene som bruken krever. Det betyr at den offentlige eiendomsforvaltningen må overføres fra et budsjettregnskap til et forretningsmessig regnskap, slik at verdiene synliggjøres i balansen, sier Bjørberg.
Han mener løsningen for å snu det offentlige bygningsforfallet kan være å innføre en kostnadsdekkende husleie på offentlige bruksbygg på samme måte som Statsbygg gjorde det da de innførte kostnadsdekkende husleie i 1993. Gjennom en slik ordning vil de reelle kostnadene på offentlige tjenester, bli synliggjort på tilsvarende måte som i private bedrifter. Ordningen vil sikre at vedlikeholdsbudsjettene ikke kuttes i salderingen.
Den fjerde byggeboom
– Den fjerde byggeboomen vil bli drevet fram av et gigantisk vedlikeholds- og moderniseringsbehov. I tillegg kommer nye bygg som erstatning for bygg som har gått ut på dato. Slike bygg er ikke funksjonelle eller tilpasningsdyktige sett i forhold til nye samfunnskrav om helse og livskvalitet, nye arbeidsfunksjoner, arealeffektivisering, miljømål og effektiv samferdsel.
