Krever mer lønn til bioingeniører

DÅRLIGERE BETALT ENN HELSEARBEIDERE: NITO vil ha opp lønningene til bioingeniørene.
DÅRLIGERE BETALT ENN HELSEARBEIDERE: NITO vil ha opp lønningene til bioingeniørene. (Bilde: colourbox)
  • Karriere

Det er en av konklusjonene etter at NITOs lønnstrategikonferanse på Lillestrøm ble avsluttet i helgen.

Bioingeniører i helseforetakene tjener 73 prosent av av det en ingeniør i det private næringlivet tjener i snitt, viser en fersk beregning gjort på bakgrunn av NITOs lønnstatistikk.

Lavere lønn enn helsearbeidere

I tillegg er bioingeniører en gruppe som også kommer dårlig ut i helsesektoren, en gruppe som i seg selv henger etter lønnsmessig.

En rapport NAVO har utarbedet etter at helseforetakene ble opprettet, viste at viste at bioingeniører i årene 2002-2005 fikk minst en prosent mindre i lønnsøkning enn sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre medarbeidere i helsesektoren.

Ikke tape hvert år

- Nå er det vår tur! Vi er lut lei av arbeidsgivere som ikke leverer. Verken NAVO eller de andre helseforetakene har prioritert oss de siste årene, og vi kan ikke tape i hvert lønnsoppgjør, sier forhandlingsleder for bioingeniørene i NITO, Inger Annie Moe.

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) har snaut 5.000 bioingeniører i medlemsmassen.

I to dager har forhandlingslederne i NITO jobbet med å finpusse argumentene de skal vinne fram i lønnsforhandlingene med, på lønnstrategikonferansen i Lillestrøm. I går møtte NITO arbeidsgiversiden, i dag har alle forhandlingsutvalgene møttes.

Taper i sentrale oppgjør

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør, som betyr at arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene kun skal forhandle om penger.

NITO kjemper for at mest mulig av lønnsmidlene i stat og kommune skal fordeles i lokale oppgjør. Erfaringen er at dette gir mest mulig riktig lønn for ingeniørene som er ansatt i offentlig sektor.

- Vi har hele tiden forholdt oss til at NAVO helse vil ha lokal lønnsdannelse. Men etter at helseforetakene ble opprettet, har dette vært et ikke-tema. Noen organisasjoner forhandler lokalt og noen sentralt. Vi ser at arbeidsgivere ikke klarer å håndtere lokale og sentrale forhandlinger samtidig, men sitter og venter på resultatene fra sentralt hold. Det gjør at våre bioingeniører taper i lønnskampen, sier Moe.

Lønn som virkemiddel

Stat og kommuneansatte ingeniører ligger i snitt 18 prosent under lønnsnivået for ingeniører i privat sektor. Et argument for lokal lønnsdannelse er at lokale ledere kan bruke lønn som et virkemiddel for å rekruttere og beholde ingeniørene i offentlig sektor.

79 prosent av arbeidsgiverne svarer nå at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte ingeniører. SSBs beregninger tilsier også at Norge vil mangle 5-6000 ingeniører i 2010.

Staten har det tøffest

Sett ut i fra lønn som virkemiddel, har staten den største utfordringen i ingeniørjakten, da alle oppgjørene foregår sentralt.

4.400 NITO-ingeniører jobber i dag i staten, og forhandlingsleder for NITO Stat i løpet av strategidagene hørt flere fortelle om stillingsutlysninger som ingen søker på. Eller at flere av søkerne er ukvalifiserte for stillingene.

- Det er viktig for arbeidsgiver å kunne bruke lønn som påskjønning etter innsats, og som et virkemiddel for å nå etatens mål, sier Janne Marthe Hatlebakk.

Lærere henger etter

En gruppe som ikke skal ha lokale forhandlinger er 700 NITO-organiserte yrkesfaglige lærerne ved videregående skoler. De vil ha sentrale forhandlinger gjennom Akademikerne.

- Lærerne har hatt en katastrofalt dårlig lønnsutvikling. De har bare hatt halvparten så av den lønnsutviklingen våre medlemmer har hatt i kommunene. Det er gangske dramatisk, de har samme bakgrunn, men er i tillegg pedagoger. Vi kommer til å være tøffe i kravene her, sier forhandlingsleder Tor Simonsen.

NITO leverer kravene til årets lønnsoppgjør rundt påske, men de endelige kravene vil først bli levert hver enkelt virksomhet.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå