Sandhaugen Vindkraftverk

Krever inntil 150 millioner i erstatning fra staten etter vindkraft-nei

Fikk ikke utsatt frist for oppstart.

Vindturbinen «Margrethe Kitti» sto på testfeltet Sandhaugen i Troms.
Vindturbinen «Margrethe Kitti» sto på testfeltet Sandhaugen i Troms. (Bilde: Norsk Miljøkraft AS)

Fikk ikke utsatt frist for oppstart.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

For omtrent ett år siden stoppet Olje- og energidepartementet planene for Sandhaugen vindkraftverk på Kvaløya i Tromsø.

Nå krever vindkraftgründerne inntil 150 millioner kroner i erstatning av staten. Selskapet Sandhaugen Vindkraftverk møter departementet i Oslo tingrett 20. januar.

Bak selskapet står blant annet Birger Sørensen og Jonny Sørensen, som også er sentrale i Norsk Miljøkraft, selskapet som står bak konsesjonssøknaden for mer kjente Raudfjell og Kvitfjell vindkraftverk på Kvaløya.

Teknisk Ukeblad omtalte søksmålet mot staten i fjor høst. Gründernes advokat bekreftet da at de mente departementets vedtak var ugyldig. Den gangen ville de ikke tallfeste kravet.

Les også

Reineiere klaget

Bakgrunnen for striden er at Tromsø-firmaet Norsk Miljøkraft i 2002 fikk tillatelse til å sette opp en testturbin på Sandhaugen på Kvaløya.

Selskapet fikk konsesjon til å etablere et testfelt på Sandhaugen med to vindturbiner på til sammen inntil 7 MW frem til 2028. Frist for å få anlegget klart ble satt til 1. januar 2006.

Planene for Sandhaugen vindkraftverk på Kvaløya i Tromsø. Faksimile: NVE

I årene frem mot 2017 ble konsesjonen til vindkraftprosjektet endret, og selskapet fikk en rekke ganger utsatt frist for oppstart.

Det siste vedtaket fra NVE omfattet et vindkraftverk på inntil 16 MW, med frist for oppstart innen 1. juni 2020.

Flere reindriftsutøvere og grunneiere i området klaget på vedtaket. NVE avviste klagen fordi klagefristen hadde løpt ut, men Olje- og energidepartementet ga såkalt oppreisning for oversitting av klagefristen – det vil si at de så bort fra den opprinnelige klagefristen. Deretter tok de klagen til følge, og fristen for oppstart av vindkraftverket ble ikke forlenget. Dermed kunne ikke vindkraftgründerne bygge ut i tråd med konsesjonen.

Viser til europeiske menneskerettigheter

Vindkraftgründerne mener at staten reelt sett trakk tilbake konsesjonen, da de ikke forlenget fristen for oppstart i fjor. De mener at energilovens vilkår for å trekke konsesjonen ikke er oppfylt og at vedtaket dermed er ugyldig. De mener også at vedtaket strider mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om eiendomsvern.

De mener også at departementets vedtak i 2018 om å utsette klagefristen (oppreisning for oversitting av fristen) var feil.

Gründerne mener begge vedtakene er ugyldige og har påført dem et stort økonomisk tap.

Vindkraftgründerne antar at tapet er mellom 150 og 200 millioner kroner. De krever skjønnsmessig erstatning, inntil 150 millioner kroner.

«Det må legges til grunn som mest sannsynlig at saksøker ville ha fått tillatelse til å etablere fire
turbiner innenfor det noe utvidete eller eventuelt det opprinnelige vindkraftarealet.», skriver de til retten.

Styreleder Birger Sørensen i Sandhaugen vindkraftverk har ikke besvart Teknisk Ukeblads henvendelse om saken.

– Sandhaugen Vindkraftverk har ikke noen kommentar til forestående sak utover det som følger av sluttinnlegget, sier advokat Kaare Andreas Shetelig.

Skjønner ikke regnestykket

Staten mener vindkraftgründerne ikke har krav på noen erstatning. De argumenterer med at de kan, men ikke har plikt til å innvilge søknader om utsatt oppstart.

Staten mener også at det var helt riktig å utsette klagefristen.

De mener at selv om det skulle være snakk om saksbehandlingsfeil i saken, så er ikke dette nok til å utløse erstatningsplikt, ifølge sluttinnlegget de nylig sendte til retten.

«Staten har hele tiden hatt problemer med å få tak på saksøkers ‘forretningsmodell’ som har blitt endret helt til det siste og som skal underbygge at saksøker har lidd et stort tap ved ikke å kunne gå i banken og lånefinansiere nettopp dette vindkraftverket», skriver regjeringsadvokaten i sluttinnlegget.

Også motparten er ordknapp om saken. De vil ikke kommentere millionkravet fra vindkraftgründerne.

– Jeg har ingen ytterligere kommentarer, skriver Anders Blakstvedt, advokat hos Regjeringsadvokaten i en e-post.

Heller ikke Olje- og energidepartementet vil kommentere.

– Departementet avventer den rettslige behandlingen, skriver kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus.

Saken starter i Oslo tingrett 20. januar og det er satt av fire dager.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå