1211_41_07%201012061110.jpg)
FM vs. digitalradio
- Digital radio benytter frekvensområdet rundt 200 MHz. Forskjellen fra FM er at hver sender ikke inneholder én radiostasjon, men mange.
- Kanalene settes sammen i et ensemble, en såkalt MUX – multiplekser – og sendes ut. Hver sender bruker et frekvensrom på ca. 1,2 Mb/s.
- Avhengig av lydkvalitet, og om lyden kodes i DAB eller DAB+, er det plass til fra sju til tjue kanaler.
- I dag er det plass til 12 – 13 frekvenser i FM-nettet. I Oslo er det vill kamp om konsesjoner, og i siste runde falt Radio 1 ut av kabalen. I mer grisgrendte strøk er det ofte bare en til tre kanaler tilgjengelig.
- I dagens DAB-nett, som dekker 80 prosent av befolkningen, er 18 kanaler tilgjengelig.
- En overgang til DAB+ og utbygging av to MUX-er til kan øke dette til rundt 70.
- I tillegg kan det bli aktuelt å øke på med en MUX til i Oslo og andre storbyer og bringe tallet opp i rundt 90 kanaler.
DAB eller DAB+?
- Digitalradioen i Norge er en tid blitt bremset av en ikke veldig produktiv debatt mellom særlig NRK og bransjeorganisasjonen IKT-Norge om formatene DAB kontra DAB+.
- Siden det ene alternativet klinger lettere på tunga, brukes iblant samlebegrepet DAB om begge (også i denne artikkelen).
- Forskjellen på DAB og DAB+ er i praksis bare programvare, og det er svært enkelt å bytte koding. Der DAB benytter den originale MP2-lydkodingen, har DAB+ tatt i bruk en mer moderne AAC+ lydkoding.
- I praksis betyr det at det er plass til flere stasjoner på samme MUX. DAB+ har også en bedre feilkorrigering som gjør at signalet rekker lenger (2 – 3 dB).
- Begge varianter av standarden bruker enkelfrekvens-radiosystemet. Det betyr at to sendere som står ved siden av hverandre og sender de samme programmene kan bruke samme frekvens.
- Med analog FM ville stasjonene forstyrret hverandre. Dette gjør begge DAB-variantene mye mer frekvensøkonomiske.
- All norsk digital kringkasting, med unntak av Radio Nova i Oslo som benytter DAB+ (se egen sak), sender i dag på DAB.
Hindre og muligheter
Bilradioer
- «Hva med bilstereoen? Snart er det jo integrerte dashbordløsninger i alle biler», tenker mange.
- Problemet: Manglende FN-slokkedatoer i Europa gjør at få biler selges med DAB-radio. Og unntaket Golf, som til nå har hatt DAB som standard, har ikke DAB+. En bil varer i omtrent 15 år. Kanskje forsvinner FM om seks.
- Løsningen: Mange land med samme problem betyr et enormt marked. Det vil komme løsninger – fra full ettermontasje til digitale mottakere med FM-sender til bilens innside. Flere slike finnes allerede, blant annet en solcelledrevet modell som limes på frontruta uten bruk av ledninger.
Mobiltelefoner
- I Korea har svært mange telefoner innebygget DAB og DMB, der sistnevnte er det samme som fjernsyn på DAB-frekvensene.
- I Norge er det et prøvenett i gang i Osloområdet på DMB, som vi kaller mini-TV.
- En overgang til DAB og avstengning av FM i mange europeiske land vil gi oss rikelig med DAB-utstyrte mobiler.
- Nokia sender i disse dager ut en DAB/DAB+ håndfrisett på markedet.
FM-nettet må dø om digitalradioen skal få rom til å leve. Så langt er alle enige. Når, hvordan og hvem som skal betale for gildet, er verre.
Kulturdepartementet har stukket hele hodet ned i vepsebolet. Før jul dukker de opp igjen med Digitalradiomeldingen, utpekt som nøkkelen til norsk radios framtid.
Tiden er inne til å leve og la dø, mener kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.
– Vi har argumentert for en slokking av FM-nettet så tidlig som i 2014. Begrunnelsen for det er at Norkring, som driver nettet, sier at vi må investere store beløp i vedlikehold etter det. Da trenger Norkring en ny langsiktig avtale, og det vil koste oss dyrt, sier han.
Les også:
Slokkedato viktigst
NRK har likevel innsett at 2014 er for tidlig, og «må se hvordan vi kan tilpasse oss en eventuell litt senere dato», ifølge NRK-sjefen.
– Det aller viktigste er at stortingsmeldingen signaliserer en slokkedato, sier Bjerkaas.
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i P4, Kalle Lisberg, er enig med konkurrenten.
– Det er allment akseptert at også radio må digitaliseres. Vi trodde det ville bli satt en sluttdato for FM for flere år siden, nå bør det skje. Og jeg mener det er DAB+ som er framtiden. Det er dit vi skal, sier Lisberg.
Les også: Lokalradioene frykter Tono
Lover ingenting
Daværende kulturminister Trond Giske (Ap) lovet riktignok i sin tid at meldingen ville inneholde «et tidsperspektiv», «en strategi fram mot en endelig slokkedato» og «fortgang i planene».
Det han aldri lovet, var en eksplisitt FM-slokkedato. Det gjør heller ikke avdelingsdirektør i Kulturdepartementet, Øyvind Christensen.
– Vi kan ikke si noe om innholdet i den kommende Stortingsmeldingen. Men vi lytter til kringkasterne, som mener det trengs en dato for å få fart på utviklingen, sier Christensen.
Forrige stortingsmelding om temaet (2007) slo fast kriteriene for å slå av FM- nettet: «Ikke før halvparten hører på DAB».
– Med dagens salg av DAB-radioer vi dette neppe skje før etter 2020. Vi må ta dette i betraktning, men også kostnadene ved å fortsette å sende FM i svært mange år, sier Christensen.
TEST: Radioduellen
Foreslår 2017
P4-sjef Kalle Lisberg mener overgangen ikke må gå for fort.
– For oss som driver kommersielt er bilen veldig viktig. Tre fjerdedeler av lyttingen på P4 er i bilen og på jobben. Det er viktig at overgangen gir tid nok til at de som lager biler og mobiltelefoner får tid på seg, sier han.
Lisberg synes årsskiftet 2016/2017 peker seg ut som et godt tidspunkt å skru av FM på. Trolig er også Hans-Tore Bjerkaas inne på samme spor. Det sistnevnte advarer sterkest mot, er parallellsending.
– Sammenlignet med andre land i Europa har vi få radiolyttere. Samtidig er det svært kostbart å distribuere radio til alle på grunn av arealet og topografien. En lang overgangsperiode med både FM og DAB vil koste mange hundre millioner kroner ekstra, sier Bjerkaas.
– Radio-Norge taper med utsetting av DAB
– Bransjen er enige
Leder for bransjeforeningen Digitalradio Norge, Ole Jørgen Torvmark, peker på at norske forbrukere kjøper mellom 700 000 og 800 000 radioer hvert år.
En slokkedato noen år frem i tid vil bli svært lite følbar, mener han.
– Norge har alltid vært tidlig ute med å digitalisere media, og det er ingen grunn til at vi ikke skal fortsette med det. Vi er så heldige at vi har en radiobransje som er enige, og som til sammen står for 98 prosent av lyttingen, sier Torvmark.
IKT Norge: – DAB-nettet er fullt
Vil vente på Europa
I bransjeorganisasjonen IKT-Norge er tonen annerledes.
– Spørsmålet er hvor ofte og hvor raskt vi skal tvinge igjennom et teknologisk skifte som rammer så mange i samfunnet. Radio er på mange måter mer inngripende enn det var for TV – og bil er det aller mest kritiske, sier prosjektleder Torgeir Waterhouse.
Han vil la FM-nettet leve så lenge som mulig, og ønsker i likhet med Kalle Lisberg DAB+ som standard.
– Digitalradio Norge burde sette sin egen slokkedato for DAB til fordel for DAB+. Jeg kan leve med at noen av mine egne DAB-radioer ikke virker lenger, sier Waterhouse.
IKT-Norges generalsekretær Per-Morten Hoff er selverklært radioentusiast og tror på en overgang til digital radio. Det han ikke skjønner, er hvorfor Norge skal være først.
– Vi må velge det Europa velger. Noe annet blir alt for kostbart. I England mener de at DAB må etablere seg som en standard før det blir aktuelt å stenge FM. Og vi kan ikke la NRK bestemme valget. Jeg ser ikke bort fra at samfunnet bør ta den kostnaden som oppstår hvis vi skal ha en lang periode med parallellkjøring av FM og digital radio, sier Hoff.
Ikke ideologisk
Digitaliseringen av radio og TV kan ikke sammelignes, mener han.
– På TV-siden måtte 30 prosent av seerne som brukte bakkenettet, kjøpe en liten boks. På radiosiden må alle FM-radioene kastes, sier Hoff.
Prinsipielt er dette samme problem som før TV ble digitalisert, parerer kringkastingssjefen.
– Alle måtte betale lisens, men ikke alle kunne ta imot NRK2 og NRK3. Med DAB får vi tilstrekkelig kapasitet til å dekke alle i hele landet med alle kanalene våre. Det er ikke mer ideologisk enn som så, sier Hans-Tore Bjerkaas.
