MÜNCHEN: Med intens innsats og romslige bevilgninger ligger Tyskland og de fleste andre vestlige land minst 20 år foran Norge i utviklingen av den nukleære diagnostiseringsteknologien PET (Positron-emisjonstomografi)
Livsviktig
Utviklingen av denne teknologien har stått på stedet hvil i Norge siden det første PET-senteret ble åpnet i 2006 her hjemme. Norge har bare etablert to PET-sentre, og ligger dermed flere tiår bak de fleste andre europeiske land.
– PET er den eneste metoden som kan gi kvantitativ informasjon om biokjemiske prosesser i en levende organisme, sier Hans-Jürgen Wester til Teknisk Ukeblad.
Han er professor i radiofarmasi ved Nukleärmedizinische Klinik und Poliklinik Der Techischen Universität München.
– Dette kan utnyttes til å oppdage forandringer i vev på et tidlig tidspunkt av en sykdomsprosess, som for eksempel å oppdage kreft. PET er spesielt egnet for å bestemme hvilke målstrukturer som en tumor uttrykker og konsentrasjonen av disse. Dette er av avgjørende betydning for å kunne optimalisere molekylært rettet terapi til den enkelte pasient, sier Wester.
– Ingen tvil
Han er sikker på at PET bidrar til at flere overlever ulike kreftsykdommer.
– Det er det ingen tvil om. I forhold til andre diagnosemetoder gir PET en vesentlig bedre mulighet til å gi en optimal behandling med både klassiske teknikker som for eksempel stråleterapi, men også nyere behandlingsformer som går på selektiv fremstilling av terapeutika ved å utnytte en forandret funksjon av tumorcellene.
Man har større sjanse til å kunne overleve flere typer kreft med PET fordi denne teknologien leverer informasjon som er mer detaljert og behandlingsrelevant enn andre metoder, fastslår Wester.
Investerer mye
Tyskland har kommet langt i utviklingen av PET, men flere land i verden har kommet betydelig lenger, blant andre USA.
Imidlertid investeres det nå tungt på diagnostiseringsmetoden, ikke minst på å utvikle nye tracere – biomarkører som i motsetning til druesukker kan påvise flere kreftformer.
– Det er uakseptabelt ikke å henge med i utviklingen, sier overlege for nukleæravdelingen ved München-klinikken, professor dr. Bernd Joachim Krause.
– Vi bruker svært mye penger på å utvikle PET i Tyskland nå, fordi vi ser dette som den viktigste metoden innen medisinsk bildeddiagnostikk. Men det er en lang og dyr prosess å utvikle denne teknologien til å kunne gi nye radioaktive forbindelser som kan gi ny og komplementær informasjon til de eksisterende forbindelsene, sier han.
Tyskland har straks 80 sentre som utfører PET-scanning. I lille Danmark, som er blant de ledende landene i Europa på PET, er det 22 slike.
Norge OECD-jumbo
Frode Willoch, overlege i nukleær medisin ved Ahus på Lørenskog, har mange år bak seg fra München-klinikken.
I 2001 ble han aktivt headhuntet til Norge for å bygge opp PET. Det har vært en tung kamp mot helsemyndighetene.
– PET skulle finansieres med eksterne midler, og vi trengte ca 100 millioner kroner for å få på plass teknologien, sier Willoch.
Daværende Nycomed, nå GE Healthcare, spyttet inn 25 millioner kroner i prosjektet. Det samme gjorde Norges Forskningsråd.
– Da var vi halvveis rent finansieringsmessig. Vi jobbet med stor tålmodighet opp mot departementene for å få til restfinansieringen, og høsten 2003 ble det bestemt at statsbudsjettet for 2004 skulle inneholde 43 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet, sier Willoch.
Avgjørelsen ble tatt etter tunge detaljutredninger for blant annet lokaler og nødvendige rutiner for å etablere diagnostiseringsteknologien.
– Norge er en jumbo blant OECD-landene i utviklingen av PET, sier Willoch.
Slaktet PET
Allerede samtidig som han ble hentet av forskermiljøer i Norge for å bygge opp PET, satte helsemyndighetene seg på bakbena og var kritiske til teknologien.
– Senter for medisinske metodevurderinger konkluderte i 2001 at det ikke var klinisk bevist at teknologien var hensiktsmessig. De mente at PET ikke ga større overlevelsesmulighet mot kreft enn MR og andre diagnosemetode, sier Willoch.
Mens andre land har brukt undersøkelser om klinisk nytteverdi for å vurdere hvilke pasientgrupper som skal prioriteres, brukte norske myndigheter krav om klinisk nytteverdi for å etablere metoden eller ikke, og konkluderte med at PET ikke hadde tilstrekkelig klinisk nytteverdi.
– Dette er en grunnleggende feil i argumenteringen hos myndighetene. De kan jo ikke bevise at PET ikke er hensiktsmessig, sier Willoch.
Grenseløst oppgitt
Han har gjort det klart for helsemyndighetene at PET må viderutvikles.
– De har basert sine vurderinger på galt grunnlag for ikke å utvikle teknologien. Det er en kamp for å klare å overbevise både kliniske miljøer og helsemyndigheter om at denne teknologien er svært viktig.
– Jeg har vært grenseløst oppgitt over helsemyndighetene. Det vil ta minst fem år forutsatt tunge investeringer å omsette det andre land har utforsket klinisk. Å være med på nye tester innen forskningen på PET vil ta minst 10 år forutsatt tunge investeringer, sier Willoch.
Han mener det må en holdningsendring til i Norge.
– Ja, mentaliteten her har gått ut på dato. I Norge skal man orke å lide, det gjør ingen ting. Det må store holdningsendringer til for at vi skal komme på samme nivå innen forskning i nukleær medisin som i mange andre land. Vi må ha tung finansiering i ryggen, og tunge institusjoner som universitetssykehus som får lov til å være ledende, sier Willoch.
Avslag i fjor
Senest i fjor fikk Ahus avslag fra helsemyndighetene for å etablere PET.
– Helt siden Ahus ble planlagt har meningen vært å etablere denne teknologien her. Det ble bygget egne PET-lokaler, men disse brukes nå til kontorplasser. Vi har flere tunge forskningsprosjekter på PET, og det vil derfor være naturlig for Ahus med en slik etablering, sier Willoch.
Men i slutten av 2008 fremla Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer (ligger under sosial- og helsedirektoratet) enda en negativ vurdering av teknologien.
– Fortsatt hevder de at det er begrenset dokumentasjon på den kliniske nytteverdien av PET, noe fagmiljøene rister på hodet av, sier Frode Willoch.
– Willoch har rett
Han får støtte av avdelingsoverlege ved Senter for nukleærmedisin ved Haukeland sykehus i Bergen, Tore Bach-Gansmo.
– Willoch har rett. Myndighetene har vært alt for trege i Norge. De har ikke forstått viktigheten av PET. Teknologien øker overlevelsesmuligheten ved enkelte kreftformer, og den endrer behandlingsopplegget for 35 prosent av pasientene, sier Tore Bach-Gansmo.
Han mener at Kunnskapssenteret (tidligere Senter for medisinsk metodevurdering) ikke har fulgt med i tiden.
– De mangler forståelse for at diagnostiske metoder i rask utvikling ikke passer inn i deres evalueringsverktøy. Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten brukte dette som argument for å utsette introduksjonen av PET i Norge, sier Tore Bach-Gansmo.
– Fagmiljøene enige
Den norske legeforening stiller seg bak kritikken fra Willoch og Bach-Gansmo.
– Fagmiljøene er enige her, og Legeforeningen har lenge ment at Norge ha satset mer på PET. Det er viktig at Norge satser på kompetansebygging og utstyr innen PET, dette tar tid å bygge opp, sier president Torunn Janbu.
Hun viser til hvor lang tid Norge brukte på å komme på banen med diagnosemetoden MR.
– Det ble da et gap mellom den kompetansen vi hadde og det utstyret som plutselig skulle på plass, sier Janbu.
– Kreftbehandling kommer for sent i Norge
Dosent i kreftmedisin ved Karolinska Institutet i Stockholm, Nils Wilking, kritiserer Norge for å være for trege med å implementere nye medisiner mot kreft.
– Jeg vet ikke så mye om den norske satsingen på nukleære diagnosemetoder, men det ser ut som om Norge er senere ute med å innføre nye legemidler mot flere kreftformer, for eksempel medisinen Herceptin, som brukes mot en spesiell type brystkreft, sier Wilking til Teknisk Ukeblad.
Han har utarbeidet en omfattende rapport om manglende implementering av kreftmedisin i europeiske land.
– Behandlingen i Norge kommer for sent, og flere pasienter kunne ha fått forlenget livet eller ha vært reddet hvis ting hadde skjedd raskere hos dere. Både Sverige, Danmark og Finland i tillegg til mange andre europeiske land ligger langt foran Norge på dette området, sier Nils Wilking.
Verken helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen eller statssekretæren hans vil kommentere saken overfor Teknisk Ukeblad.
