BYGG

Krav til teknologi gjør boligen dyrere

Miljøsertifisering og tilpassing av teknologi etter kundens ønske. Det er vindusprodusenten Norgesvinduets tilnærming til smarte hjem.

Teknisk sjef Kent Tryggestad og daglig leder Hans-Roger Starheim i Norgesvinduet Bjørlo viser hvordan en magnetkontakt fra Siemens kan integreres i vinduet og kobles til strømnettet slik at vinduet blir en del av automasjonen i et bygg.
Teknisk sjef Kent Tryggestad og daglig leder Hans-Roger Starheim i Norgesvinduet Bjørlo viser hvordan en magnetkontakt fra Siemens kan integreres i vinduet og kobles til strømnettet slik at vinduet blir en del av automasjonen i et bygg. Foto: Jørn-Arne Tomasgard
Jørn-Arne Tomasgard
6. jan. 2021 - 17:00

Ifølge daglig leder hos Norgesvinduet Bjørlo, Hans-Roger Starheim, forholder byggebransjen seg i hovedsak til krav i byggteknisk forskrift TEK17, der det handler mer om miljøspørsmål og energiøkonomisering enn ny teknologi.

– Men det kommer stadig oftere henvendelser om mulige teknologiløsninger for vinduer til norske hjem. Dessverre blir det et kostnadsspørsmål om det blir realisert. Skal du ha det siste av teknologi, er dette ofte fordyrende for boligen.

Foreløpig er vindusteknologi integrert i byggautomasjon med mulighet for kobling til wifi, app og digital skylagring forbeholdt boliger i det eksklusive segmentet, offentlige bygninger og næringsbygg.

– Vi jobber mye med å dokumentere og teste produktene våre. Miljødeklarasjon, Sintef Teknisk Godkjenning og ulike ISO-sertifikat som ISO 9001 eller ISO 14001 benyttes av kundene våre. De har ulike standarder for miljøvennlig bygging å forholde seg til, for eksempel BREAM.

Automasjon

– Vi følger med på utviklingen og tilpasser oss kundenes behov. Teknologiutviklingen vi ser innenfor bygg så langt, er at vinduene blir en del av byggautomasjonen, der de gis ulike egenskaper som kan styres fra en driftssentral gjennom program på PC eller smarttelefon koblet mot wifi. Gjennom driftssentralen kan du for eksempel styre ventilasjon, solskjerming, åpning og lukking, lysregulering og oppvarming. Det er også koblet til brannsystem, slik at du kan lukke vinduene automatisk ved brann. Du kan overvåke og få varsling om inntrengere. Dette ser vi så langt mye av i store offentlige bygninger og næringsbygg, mindre i boliger. Hva som kommer de neste årene, kan vi bare tenke oss til, sier Starheim om muligheten for at kostnadene på denne type produkter går ned slik at de blir allemannseie.

– Elektrokrome glass, med en integrert film i glasset som gjør at du kan blende automatisk, er eksempelvis ennå for dyrt for et vanlig hjem.

Starheim forteller at de samarbeider med ulike leverandører og kan integrere løsninger i vinduene etter kundens ønske.

Norgesvinduet Bjørlo på Nordfjordeid produserer 70.000 vinduer årlig og omsetter for 220 millioner kroner. Fabrikken er en av de største i det norske markedet, og landsdekkende sammen med Norgesvinduet Svenningdal.

Naturmaterialer

Starheim trekker frem naturens egne materialer som en viktig ressurs for smarte hjem.

– Vi bruker kun kjerneved mot værutsatt side. Det harpiksfylte treverket er et effektivt hinder mot sopp og råte slik at vi slipper å bruke impregneringsvæske. Velges det en aluminiumskledning på utsiden, er vinduet ytterligere beskyttet og vedlikeholdet reduseres til et minimum.

Teknisk sjef Kent Tryggestad sier smarte hjem-fokuset så langt i størst grad handler om å sette minst mulig miljøavtrykk i vinduenes levetid.

– Vi fikk på plass miljøsertifisering ISO 14001 allerede i 2004. Sammen med EPD på alle produkter er dette med på å gi miljøpoeng der kundene bygger etter en miljøstandard.

Tryggestad sier det blant annet innebærer at de har stort miljøfokus på alt som blir benyttet i produksjonen.

– Eksempelvis handler det om at du må dokumentere at når du tar et tre ut av skogen, må det komme et nytt inn.

Han viser oss en magnetkontakt utviklet av Siemens som de kan integrere i vinduene for å gi dem elektroniske egenskaper. Denne kontakten kobles mot strømnett og byggautomasjon slik at vinduene kan styres fra en sentral eller smarttelefon.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads papirmagasin 10/2020.

Alouette van Hove og Norbert Pirk lærer opp droner til selv å finne ut hvor de bør måle flukser av drivhusgasser fra terrenget.
Les også

Disse dronene får belønning for å lære å finne klimagasser

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.