Krav til nullutslipp for Kystruten fra 2030 må settes nå

Fra 2026 skal det innføres nullutslippskrav i verdensarvfjordene. Neste steg må være at hele kysten vår blir utslippsfri. Det kan skje gjennom krav til nullutslipp i neste anbudsperiode for Kystruten fra 2030. Et slikt krav vil være et kraftfullt signal til hele næringen og sette i gang nødvendig produksjon og infrastruktur for grønne drivstoff.

Krav til nullutslipp for Kystruten fra 2030 må settes nå
Havila Castor viste 2. juni 2022 at det er mulig å seile utslippsfritt i Geirangerfjorden. Med 6,1 MWh batterier og sakte fart kan skipet seile i fire timer uten utslipp. Foto: Martin Giskegjerde

Offentlige innkjøp er et svært effektivt verktøy for å få fram norske miljøteknologier med stort eksportpotensial. Batterifergen MF Ampere og hydrogenferge MF Hydra er gode eksempler som samtidig har banet vei for et maritimt energiskifte i fergesektoren.

Stortingets vedtak om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026 er et annet eksempel, som har startet et bredt spekter av verdensledende klimateknologi med norske maritime aktører lengst fremme i utviklingskappløpet. Havila kunngjorde nylig at de tre år før nullutslippskravet trer i kraft, kan seile utslippsfritt inn i fjordene.

Næringen ønsker å bli utfordret!

Hege Økland.
Det offentlige må tørre å være en krevende kunde, mener Hege Økland i Maritime Cleantech. Foto: Maritime Cleantech

Med tydelige krav med tilhørende insentivordninger får vi utviklet et viktig hjemmemarked med tilhørende verdikjeder. Et krevende hjemmemarked er en stor fordel når man skal utvikle produkter og løsninger for verdensmarkedet. Det kjenner vi igjen fra olje- og gassektoren.

Det offentlige må tørre å være en krevende kunde som stiller strenge og forutsigbare krav. Å reversere krav, som for eksempel å utsette 2026-kravet i verdensarvfjordene, vil straffe dem som tar risiko og investerer for framtiden. Politikerne må derfor stå støtt og legge til rette for at det lønner seg å ta på seg ledertrøyen. Å stille krav om nullutslipp langs hele kysten gjennom Kystruten er derfor et viktig og nødvendig neste steg. 

En gylden mulighet

Kystruten er det offentlige transporttilbudet på strekningen Bergen-Kirkenes. For perioden 2021-2030 er det Havila og Hurtigruten som har avtale med staten om å betjene de 34 havnene langs ruten. De 11 fartøyene som opererer på strekningen i dag, er viktige utstillingsvinduer for norsk grønn skipsfart.

Ved å bygge ut lade- og fylleinfrastruktur i havnene som skipene betjener, åpner man for at resterende del av kysttrafikken også kan bli utslippsfri. Det er nødvendig for at vi skal kunne oppfylle internasjonale klimaforpliktelser.

Les også

Raskere utvikling med offentlig-privat samarbeid

Teknologiutviklingen går raskt, men kan gå enda raskere gjennom godt offentlig-privat samarbeid. Samferdselsministeren må lytte til industrien om hvordan anbudet nå skal utformes for å få fram den beste og mest kostnadseffektive teknologien.

Både batteri- og hybridløsninger finnes i markedet i dag. Flere rederier har konkrete planer om å bruke hydrogen og ammoniakk. Vi ser i tillegg nye norske satsinger som et resultat av nullutslippskrav. Det nystartede norske cruiserederiet Northern Xplorer vil bruke grønt hydrogen som drivstoff og bruke lokale reiselivsbedrifter i sitt produkttilbud til sine passasjerer. De skal være klare før 2026-kravet trer i kraft.

Hydrogen på full fart inn i skipsfarten

I løpet av få år vil flere nye nullutslippsløsninger med ulike hydrogenteknologier være pilotert og klare for skalering, også på større fartøy. I Maritime Cleantech har vi en rekke ulike pilotprosjekter der energisystemer med ammoniakk og ulike hydrogenvarianter blir utviklet og demonstrert. De fleste prosjektene vil være ferdig i 2024-25.

På produksjonssiden er flere industriaktører i gang med å utvikle hydrogenknutepunkter for å levere grønt drivstoff til skipsfarten. Et eksempel er oppbyggingen av hydrogenproduksjon i Hellesylt. Leveranse skal være klar i løpet av 2023.

Nylig tildelte Enova over 650 millioner kroner til oppbyggingen av fem knutepunkt for hydrogenproduksjon langs kysten. Dette er starten på en utvikling som må akselereres framover. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet betydelig utbygging av infrastruktur for skip innen 2025, med lade- og fylleinfrastruktur for fornybart drivstoff langs kysten.

Viktig med et tydelig politisk signal nå

Den neste kontraktsperioden for Kystruten er gjeldende fra 2030. Allerede nå må samferdselsministeren kunngjøre at det vil bli stilt nullutslippskrav i neste kontraktsperiode. Her har Statens Vegvesen utviklet en god innkjøpsmodell for å fram ny teknologi, ny infrastruktur og nytt regelverk. Med liknende modell for Kystruteanbudet kan også større skip langs kysten vår få tilgang til nye drivstoff og ta del i energiskiftet.

Sju år går fort, og planleggingen må begynne i dag. Start med et tydelig politisk signal om at de neste skipene som skal gå i rute for staten mellom Kirkenes og Bergen, må være utslippsfrie.

Norske aktører er verdensledende i å levere grønne maritime løsninger. Langs hele norskekysten finner vi verft, utstyrsleverandører og selskaper som står klare til å levere løsninger til kystfartøyene! Tar du utfordringen, Jon-Ivar Nygård?

Les også

Les mer om: