Fra 1. september gikk konsernsjef Lars Uno Thulin i Statkraft over i pensjonistenes rekker. Han oppsummerer sine ni år i sjefsstolen i Statkraft slik:
– Det viktigste var å snu en teknologisk sterk bedrift til å bli fortsatt teknologisk sterk, men bygge på en kommersiell kompetanse. Vi gikk fra forvaltning til forretning. Jeg fikk mange kommentarer fra veteraner i Statkraft-systemet om at jeg ødela bedriften. Det var på en måte sant. For vi måtte lage en ny bedrift. Samtidig måtte vi ta vare på det som var bra, og det var mye.
Fikk overskudd
Thulin hadde sin første arbeidsdag i selskapet 1. mars 1992. Da var Statkraft et nystartet foretak som produserte masse kraft, men som nesten ikke hadde kunder. Kundene med gode kontrakter holdt fast på Statkraft, mens kundene som mente at de kunne få kraften billigere andre steder, var fristilt til å gjøre nettopp det. Under Thulins periode som sjef gikk foretaket fra underskudd til overskudd.
– Vi kunne ikke lenger gå til Stortinget for å skaffe oss driftsbudsjetter. Pengene måtte vi tjene selv. Vi var lagd slik av eieren at vi måtte gå med underskudd de første årene, fordi verdiene ble voldsomt oppskrevet. Så skar vi gjennom fra minus til pluss i resultat i 1996, ett år før det var antatt. I fjor fikk Statkraft et overskudd på over en milliard kroner før skatt, men vi tjener fortsatt for lite, forteller Thulin til Teknisk Ukeblad.
Verst – og best
Det vanskeligste ved omorganiseringen var å få de lokale miljøene og omgivelsen til å forstå den nye rollen som foretaket hadde. I ettertid ser Thulin at det kunne ha vært riktig å skifte navn for å signalisere til omgivelsene at Statkraft nå var noe annet enn det Statkraft de hadde kjent tidligere. – Prosessen var vrien. Det var så mange ordførere og lokalmiljøer som ikke skjønte at vi nå hadde én oppgave – å tjene penger. Mange på Stortinget skjønte heller ikke dette, forklarer han.
De oppgavene han har satt mest pris på, er de kommersielle sakene hvor Statkraft tidlig har vært i stand til å se ting rett. Som å se hva som var det unike ved det norske vannkraftsystemet i et deregulert Europa med markedsomsetning av elektrisk kraft.
– Norge som Europas energinasjon har et helt unikt kraftsystem. Vi har både gass og olje, men vannkraft er noe mer. Det er energi pluss effekt og reguleringsevne.
Ledende i Nord-Europa
Statkraft har satt seg som mål å bli et ledende nordeuropeisk kraftkonsern. – Hvis vi klarer å få til konsolideringen som vi holder på med nå, kan vi være oppe i 15 prosent av det nordiske markedet på produksjon. Da er vi store nok. I dag produserer vi i underkant av 35 TWh. Det er værgudene som råder over hvor mye produksjonen svinger fra år til år.
Dagens middelårsproduksjon for Statkraft utgjør i underkant av 10 prosent av det nordiske markedet. – Den viktigste forutsetningen for å nå vårt mål, er den kompetansen foretaket har. Det er så viktig å ha en dyp, analytisk forståelse av kraftsystemet. Vi har modellert det nordiske i mange år. Nå modellerer vi det nordeuropeiske energissystemet, forteller han.
Få store igjen
En oppkjøpsrunde uten sidestykke er på gang i norsk kraftforsyning og Thulin regner ikke med at det blir mange norske energiverk av betydning om fem år i Norge: – Det blir sikkert mange små igjen. Men av de som betyr noe, snakker vi om færre enn fem. Kanskje ikke alle er norske en gang.
Thulin har sittet i styret i Sydkraft i flere år og ble sammen med konserndirektør Christian Rynning-Tønneson gjenvalgt for en ny periode i sommer. Han har også erfaring fra internasjonal virksomhet i Den norske Creditbank i London.
– Det er ikke så stor forskjell når det gjelder industriell tenkning i Norge og andre land, men det er kulturforskjeller. Skrekken for størrelse er mindre i utlandet enn i norsk tradisjon. Dessuten er den økonomiske siden sterkere fokusert i andre land.
Karrieren
Thulin vokste opp på St. Hansfjellet i Fredrikstad. Etter å ha tatt Høyskolen i Trondheim, bodde han 14 år i Trøndelag.
31. august var det ni og et halv år siden Thulin begynte i Statkraft. Han kom fra Næringsdepartementet der han hadde vært departemenstråd siden 1989. Før det var han viseadministrerende direktør i Den norske Creditbank, som gjennom fusjon med Bergen Bank ble til Den norske Bank.
Han var statssekretær for Arbeiderpartiet i Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1975 til 1976, og i Industridepartementet med ansvar for olje og energi fra 1976 til 1977. Thulin har vært styreformann i Naturkraft A/S, styreformann i Notra, Senter for Industriforskning, Industribanken og leder av Forhandlingsutvalget Tyskland-Norge om energi- og industrispørsmål. Han var også styreleder i Enitel, men trakk seg da styret kastet direktøren 1. juni.
Konsulent og jeger
Den tidligere konsernsjefen blir ingen passiv pensjonist. Han har etablert et konsulentselskap og fått en kunde, Ruhrgas, som han skal være rådgiver for og representere i Norge. De fleste styrevervene han har, vil han avvikle, men vervet i P4 vil han beholde.
Nå får han tid til å lese mer om historie og politikk. Ellers skal han ut i naturen med rifle og fiskestang. Thulin jakter både på storvilt, småvilt og fugl. Han fisker både i elva med vadere og stang, og i sjøen. – Jeg skal eie tiden min. Det ser jeg mest fram til.
Hvilke råd har han til etterfølgeren Bård Mikkelsen?
– Jeg vil ikke gi noen råd. Jeg gir råd hvis han spør. Har jeg sluttet, så har jeg sluttet, slår Thulin fast.
