Energiveteranene Erling Diesen, Hans H. Faanes, Jon Tveit og Jon Ingvaldsen foran Stortinget. (Bilde: Trond Gram)

- Kraften må eies av det offentlige

  • Kraft

Om veteranene:

Hans O. Bjøntegård (1932)

Sivilingeniør. Bakgrunn fra Esso, konserndirektør Norsk Hydro og konsernsjef i Dyno Industrier. Styreleder og styremedlem i en rekke norske bedrifter og konsern fra 1991, bl.a. styreleder for Statkraft SF fra 1992 – 2000.

Erling Diesen (1932)

Sivilingeniør. Jobbet i NVE fra 1956 til han gikk av med pensjon som vassdrags- og energidirektør i 1999. Var adm. dir. i Buskerud energiverk 1983-87. Medlem av energilovkomiteen, 1980 – 85.

Erik Fleischer (1937)

Sivilingeniør. Jobbet som rådgivende ingeniør i flere selskaper, nå i Norconsult. Leder for Norconsults vannkraftaktivitet i Norge fra 1985- 2000. Har utarbeidet planer for flere kraftutbygginger.

Hans Haakon Faanes (1935)

Sivilingeniør/Dr.ing. fra NTH. Jobbet i Statkraftverkene, fra 1963 – 1973. Professor i elkraftteknikk ved NTH fra 1973 til 2005. Vitenskapelig rådgiver ved SINTEF Energiforskning. Medlem av styret i Statnett SF 1992-1998.

Ingvald Haga (1932)

Sivilingeniør. Jobbet med atomenergi fra 1959 til 1973. Leder for varmekraftavdelingen i Statskraftverkene, 1973 – 1978. Direktør i Norcem, Alfsen og Gundersson og anleggsdivisjonen i Statkraft.

Jon Ingvaldsen (1940)

Sivilingeniør. Jobbet i Statkraftverkene/Statkraftverkene siden 1967. Direktør i Statkraft SF fra 1993 til 1997. Styreverv i en rekke kraftselskaper

Finn Lied (1916)

Sivilingeniør. Stipendiat, forsker og forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt og adm. direktør 1957 til 1984, statsråd i industri- og energidepartementet 1971 – 72.

Lars Thue (1946)

Cand. philol. I historie. Siden 1988 ansatt ved Handelshøyskolen BI først som forsker og de siste årene som professor i moderne historie ved Senter for næringslivshistorie. Har skrevet en rekke energihistoriske verk.

Jon Tveit

Sivilingeniør/ dr. ing. fra NTH. Ansatt i NVE og Statkraftverkene fra 1971 – 1993. Energiverkdirektør og adm. dir. i Bærum Energi og i Energiselskapet Asker og Bærum AS da det ble solgt i 1999.

Gunnar Vatten

Sivilingeniør. Ansatt blant annet i NVE, Western Electric Company, ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet 1985 – 1992. Direktør og adm. dir. i Statkraftverkene/Statkraft.

Godt over 300 års yrkeserfaring fra kraftbransjen er samlet rundt bordet i møterom «Orkla» hos NVE. Der sitter en tidligere direktør og en tidligere styreleder i Statkraft, en tidligere vassdrags- og energdirektør, et par professorer og fire andre med lang fartstid fra norsk kraftbransje.

I en 10 årsperiode har Energiveteranene lagt press på politikerne for å holde norsk vannkraft på norske hender. De er enige i

Skeptiske til privat eierskap

De reagerer på at regjeringen gir private aktører mulighet til å kjøpe 1/3 av offentlige kraftverk, samt forslaget om utleie av norske kraftverk fører til en betenkelig uthuling av dette målet.

I utkastet til ny industrikonsesjonslov åpner regjeringen for at private kan leie offentlige kraftverk i inntil 15 år. Som Teknisk Ukeblad har skrevet tidligere, presser aktører som Oslo kommune (landets nest største kraftverkseier), den svenske energigiganten Vattenfall, Norsk Industri, Norsk Hydro, LO og Energibedriftenes landsforening på for at denne leietiden skal forlenges inntil 50 år.

Energiveteranene mener derimot at utleie må begrenses for at summen av utleie og salg ikke overstiger 1/3 slik at målet om offentlig eierskap ikke skal uthules ytterligere.





- Maksimere overskudd

I fjor vedtok Stortinget endringer i industrikonsesjonsloven, som tillater delprivatisering av offentlig eide kraftverk med inntil 1/3.

- Har man først solgt 1/3 av kraftverket ut er man forhindret fra å bruke det til annet enn å maksimere et overskudd, sier Hans Faanes, tidligere elkraftprofessor på NTH med bakgrunn fra styret i Statnett.

Han får støtte av tidligere NVE-sjef Erling Diesen som mener det er fem gode grunner til at det er uheldig å selge vannkraftproduksjon: Den er evigvarende, den blir mer verdt, den har på grunn av klimaendringer økende produksjon, kraftverkene er en økonomisk drivkraft i sine regioner og er viktige elementer i nasjonal infrastruktur og sikkerhet.

- Det siste har det vært to offentlige utredninger, Sårbarhetsutvalget til Willoch og Sikkerhetsutvalget til Sven Ullring, som har vektlagt, sier Diesen.





Presser på politikerne

Nylig var representanter for veteranene i møter med de rødgrønnes fraksjoner i Stortingets energi- og miljøkomité for å legge frem sitt syn på forslaget til utleieordning. Det er ikke første gang de presser på for å sikre offentlig eierskap av norsk kraft.

Veteranene har tidligere presset på mot delprivatisering av Statkraft under Bondevik II-regjeringen, for offentlig eierskap i industrikonsesjonsloven og for offentlig eierskap av elektrisitetsnettet. En rekke høringsuttalelser har blitt sendt, og ifølge gruppens sekretær, Jon Tveit, har de funnet igjen flere av sine formuleringer i offentlige utredninger.

- Det har vært en politisk tendens de siste to tiårene til økt privatisering av den offentlige vannkraften, sier Tveit, som gikk av med pensjon som direktør for Energiselskapet Asker & Bærum da det ble solgt i 1999.





Viktig nasjonal ressurs

Han stiller spørsmål ved hva som skjer med den offentlige kontrollen hvis utenlandske eiere kan kjøpe opp 1/3 av et kommunalt vannkraftverk og leie resten.

- Da er vi godt og vel tilbake til det EFTA domstolen ikke tillot, mener Tveit.

- Vannkraft som en nasjonal ressurs er veldig viktig, sier Gunnar Vatten, med bakgrunn som administrerende direktør i Statskraft og ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet.

Lars Thue, historieprofessor og forfatter av en rekke energihistoriske verk, mener det siden energiloven i 1990 har vært en utvikling i retning av mer marked og privatisering. For kommuner som sitter som kraftverkseiere, er det stadig færre som har en industriell visjon med eierskapet sitt, og det mener han trekker i retning av salg.





Finanskrisen synliggjør verdiene

Agder Energi, Trondheim Energi og Energiselskapet Akser & Bærum er noen av de som er solgt de siste årene. Pengene er for en stor del investert i aksjer og fond, og mye er nå tapt.

Energiveteranene fra venstre rundt bordet: Erik Fleischer, Helge Skudal, Hans H. Faanes, Jon Ingvaldsen, Erling Diesen, Hans O. Bjøntegård, Gunnar Vatten, Lars Thue og Jon Tveit.
Energiveteranene fra venstre rundt bordet: Erik Fleischer, Helge Skudal, Hans H. Faanes, Jon Ingvaldsen, Erling Diesen, Hans O. Bjøntegård, Gunnar Vatten, Lars Thue og Jon Tveit. Stein Jarle Olsen
- Jeg sitter i kommunestyret i Asker, som etablerte et energifond etter at Energiselskapet Asker & Bærum ble solgt. I fjor var det ikke noen avkastning fra det fondet. Det var et underskudd. Det var det ikke i energiselskapet, sier Diesen.

- Finanskrisen synliggjør at realverdien av et verdipapir er mye lavere enn et vannkraftverk, sier Erik Fleischer, rådgivende ingeniør i Norconsult.





Utilstrekkelige modeller

Men selv om det påpekes rundt bordet at det ikke har blitt mindre offentlig eierskap i kraftbransjen de siste årene, mener flere at det er en tilfeldighet.

- Vattenfall og Fortum var med og konkurrerte om Trondheim Energi og Agder Energi da Statkraft kjøpte seg opp, sier Fleischer.

Ved eventuelle nye salg av kommunale og fylkeskommunale kraftselskap vil Konkurransetilsynet nekte Statkraft flere oppkjøp, og utenlandske kraftselskap vil stå som de mest sannsynlige kjøpere. Fleischer påpeker at kraftverkene ikke er som andre økonomiske ressurser. De varer i flere hundre år.

- De økonomiske modellene som økonomene anvender, gir ikke noe godt bilde av de verdiene som vannkraften gir, sier Hans O. Bjøntegård, tidligere konsernsjef i Dyno Industrier, og styreleder i Statkraft.

Han viser til at perioder som overstiger for eksempel 30 år ikke får nevneverdig vekt i dagens kapitalisering, og at det derfor viktig med korte utleietider – spesielt fordi vannkraften forventes å få stigende verdi i fremtiden Det vil alltid være etterspørsel etter vannkraft





Irreversibelt

- Det betenkelige er det irreversible i dette, at et kommunestyre ett år kan selge ut et kraftverk. Det kan det ikke gjøres om på, sier Thue.

Han får støtte fra Hans Haakon Faanes:

- Det er umulig for Trondheim kommune å kjøpe tilbake Trondheim Energi nå. Verdiene av de solgte kraftverkene er tredoblet, og pengene de fikk for salget er desimert ved bruk og aksjekjøp, legger elkraftprofessoren til.