NHO og NVE tar en ny runde av sin stadige diskusjon om hvor lite kraftutbygging det er i Norge, og hvem sin feil det er.
NHO mener at Norge trenger 40 TWh økt ny kraftproduksjon i 2030. Det kan man skyte en hvit pil etter. Med dagens tempo når vi det målet om 149 år, ifølge Yara-sjef/NHO-president Svein Tore Holsether.
NVE-sjef Kjetil Lund snakker derimot om en «kraftboom». Han sier at NVE får inn mange søknader for tiden, og snakker i E24 om en økning på 10-15 prosent i løpet av få år.
Effekt, ikke energi
Så hvorfor jubler ikke industrien?
Først og fremst fordi Lund ikke snakker om energi, men om effekt. De 4848 megawattene i NVEs søknadsbunke, utgjør «bare» 5,8 TWh. Målt i produksjon er det 3-4 prosent økning fra i fjor.
For det andre er det snakk om søknader, ikke tillatelser. Noen vil få nei. Andre vil la være å bygge ut av andre årsaker. 140 småkraft-konsesjoner står ubrukte.
Også bakkemonterte solkraftverk sliter med å finne lønnsomhet. Både Å Energi og Zephyr har lagt bort sol-prosjekter som allerede har konsesjon.
Selv om Stortinget har lagt store subsidier på bordet for havvind, gir heller ikke det noen garanti. Selskapene kan fortsatt trekke seg.
Peker på feil person
Likevel er det litt rart at NHO nok en gang går løs på NVE: De vedtar ikke norsk kraftpolitikk, og kan ikke styre hvor mange søknader de får inn.
Hvis Holsether er uenig i kommunenes vetorett, eller synes det er for mange muligheter til å klage på vedtak, må han gå til regjeringen.
Alle vil ha mer kraft: En byråkrat slår tilbake
Industrien og NVE er nok også uenig om hvor mye strøm vi trenger. Industrien frykter kraftmangel og høye priser, mens NVE forventer kraftoverskudd også i årene framover.
En viktig årsak til det, er at flere industribedrifter ikke gjennomfører de prosjektene de har varslet, ifølge NVE-sjefen.
– Et godt eksempel på dette er Yara, som har besluttet likevel ikke å elektrifisere anleggene på Herøya og kutte klimagassutslipp, skriver Lund i et dårlig skjult stikk til Holsether.
Yara er ikke alene. De store hydrogenprosjektene har falt ett etter ett. Batterifabrikkene kom aldri, og solcelleproduksjonen ble knust av Kina.
I fjor hadde Norge et rekordstort kraftoverskudd på 22 TWh, i tillegg ble 5 TWh «sendt på havet» på grunn av for mye vann i magasinene.
Hvem er best spåmann?
Nå banker datasentrene på døra. Det kan bli kjempestort. For i motsetning til hydrogen, har datasentre både kunder og et fungerende marked.
På den andre siden: Det sa man også om batterifabrikker for få år siden. Nå er Freyr og Northvolt borte, og Morrow står på kanten av stupet.
Hvor mye kraft vi trenger om fem eller ti år, er i stor grad spådommer uten fasit. Det er ikke godt å si hvem som er den beste spåmannen av Lund og Holsether.
Men Holsether har definitivt størst interesse av at Norge har et stort og langvarig kraftoverskudd. Det betyr lavere strømpriser for Yara og resten av industrien.
Kan forbruket reguleres?
Lund kan i større grad vente og se, og la markedet ordne opp. Mindre kraftoverskudd vil gi høyere priser og i teorien mer kraftutbygging.
Men de siste årene har folkelig motstand spist økonomiske teorier til frokost. Verken NVE eller Statnett tror på særlig mye vindkraft de neste årene, selv om det er lønnsomt.
Regjeringen kan verken skaffe seg et nytt folk eller tvinge private til å bygge ulønnsomme kraftverk. Da står man igjen med det man kan regulere: Forbruket.
I dag har alle som ønsker det rett til å bli tilknyttet strømnettet. Datasenter-boomen kan gi en ny debatt om denne tilknytningsplikten. Deler av den tradisjonelle industrien har allerede begynt.
Norge står alene ved frontlinjen i en handelskrig mot USA
