NHO-president Svein Tore Holsether er bekymret for at det bygges for lite kraft i Norge. Jeg er enig med ham i det. Vi har likevel ulik forståelse av NVEs rolle og ulik analyse av dagens situasjon.
La oss ta det siste først. Holsether synes å tro at grunnen til den lave kraftutbyggingen de siste årene er at Norges vassrags- og energidirektorat (NVE) har sagt nei til en rekke konsesjonssøknader. Det stemmer ikke. De siste årene har NVE bare avslått noen ganske få søknader om kraftutbygginger. Det dreier seg om prosjekter (mest småkraft) der naturinngrepene ville vært uforholdsmessig store. Jeg tror ikke vi har gitt ett eneste avslag om å bygge nytt kraftnett så lenge jeg har jobbet i NVE.
Den viktigste (men ikke eneste) årsaken til at den lave kraftutbyggingen de siste årene, er at Stortinget i 2020 stoppet all konsesjonsbehandling av vindkraft og innførte kommunal vetorett.
Tilsvarende skyldes mange av utfordringene i kraftnettet nå, vurderinger gjort for 10–15 år siden. Da var diskusjonen i Norge den motsatte av den vi har i dag, nemlig om det blir bygget ut for mye nett. Energipolitikk har lange ledetider.
NVE skjønnmaler ikke
Holsether mener at jeg skjønnmaler dagens situasjon. Jeg ønsker ikke å skjønnmale. Tvert imot, i en opphetet energidebatt der mange bruker sterke ord, forsøker vi i NVE å være nyanserte og analysebaserte i det vi legger fram. Det betyr ikke at vi alltid har rett i våre vurderinger, for i våre dager endres mye raskt. Men det vi legger fram, skal alltid være basert på våre beste analyser og skjønn.
Det jeg har sagt om situasjonen, er at NVE i det siste har fått inn flere store vannkraftsaker enn vi fikk inn til sammen over flere tiår. Det aller meste av dette er effektoppgraderinger. I et kraftsystem som får inn stadig mer ikke-regulerbar kraft, er effektoppgraderinger svært gode nyheter.
Vi har videre sagt at det i årene framover ligger an til en sterk økning i nettinvesteringene, men at en del store og komplekse saker fremdeles vil ta tid.
Det som gir grunn til bekymring nå, er at vindkraftprosjekter gang på gang blir stanset i kommunene før de i det hele tatt kommer inn til NVE. Vindkraft er den teknologien som kan gi store volum ny kraft i løpet av få år.
Kraftboom eller kraftmangel?: Lund og Holsether tar en ny runde i ringen
NVEs rolle i samfunnet
Holsether skriver at mandatet til NVE bør være å «ta ansvar for å tillate mer kraft». Så enkelt. Mener presidenten i NHO virkelig det? Uavhengig av hvilke vernevedtak Stortinget gjør? Uavhengig av om Stortinget gir kommuner vetorett? Uavhengig av statsforvalternes formelle innsigelser? Uavhengig av forvaltningslovens krav til høringer og prosess? Uavhengig av sameloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven?
Her må Holsether minnes om at NVE er et direktorat underlagt et departement i et folkestyrt land.
Holsethers forslag ville i prinsippet vært enkel reform for Stortinget å gjennomføre. For hundre år siden gikk konsesjonsprosessene mye raskere enn i dag. De fleste som søkte, fikk konsesjon uten krav om å ta hensyn til så mye.
Siden da har Stortinget vedtatt en rekke lover og regler for å ta hensyn til blant annet natur- og miljøvirkninger, samiske interesser og hva folk lokalt mener.
Politikkens oppgave
De ulike hensynene kommer ofte i konflikt med hverandre. Holsether gir stemme til ett hensyn, mest mulig kraftproduksjon. Det er legitimt. Men NVEs faktiske mandat er å balansere alle hensynene Stortinget har vedtatt lover og regler for.
Har utviklingen med å ta så mange hensyn gått for langt? Det er også et legitimt syn, og jeg kan et stykke på vei dele bekymringen. Som nevnt stoppes mange vindkraftprosjekter nå før de en gang kommer til konsesjonsbehandling.
Men lovverket her er det politikkens oppgave å ta stilling til. Jeg ser det som min oppgave å sørge for at NVE har mest mulig effektive prosesser, gitt det regelverket og de politiske føringene som til enhver tid gjelder.
Budsjettavtalen åpner for «norgespris for solceller»
