Arendal: Blant de 2300 debattene i Arendal denne uka handler en god porsjon om at Norge trenger mer kraft. Kraftselskapene, industrien, LO og NHO vil bygge flere kraftverk, raskere.
I debatt etter debatt blir NVE spurt om hvorfor saksbehandlingen går så sakte og om de er for passive. Nå kan det virke som NVE-direktør Kjetil Lund har fått nok.
– Det jeg savner fra de som kritiserer prosessen, er at de setter seg nok inn i sakene er og konkrete på hva de vil skal endres. Er det sameloven de vil reversere? Er det kommunenes veto-rett de vil ta tilbake? Er det konsekvensutrednings-instruksen, spurte Lund.
– Brosjyresnakk
– Det snakkes på høyt nivå om NVE og – lettvint – om at det går for sent. Det er brosjyresnakk, det kan alle gjøre. Men vær konkrete. Rensk stemmen og si at «du bør ikke høres så mye som du gjør i dag», sa Lund i Arendal.
Yara-sjef og NHO-styreleder Svein Tore Holsether satt nærmest da ordene smalt. Han hadde nettopp gjentatt mantraet om at industrien trenger mer kraft, men at det har blitt veldig vanskelig å bygge.
Holsether greide ikke å svare på hvilke krav han ville endre. I stedet sendte han ballen i retur:
– Den som er nærmest til å si hva som skal til, er deg. Vi trenger 40 TWh innen 2030; hva trenger du for at det skal muliggjøres, spurte Holsether.
Konsesjon rett i neven
Men Lund ser ikke det som sin oppgave:
– Jeg er ikke industriens forlengede operatør, sa Lund.
Hvis industriens ve og vel var det eneste hensynet å ta, «kunne man bare trykket opp konsesjoner», la han til.
Lund minnet om at da Sam Eyde fikk den første vannkraftkonsesjonen «rett i neven» fra statsministeren i 1906, var eneste vilkår at bare norske menn skulle sitte i styret.
– Dere vil ha målstyring, men Norge styres ikke på den måten. Vi har ikke planøkonomi. Private utbyggere søker der de vil, sa han til industrien rundt bordet.
Kjepphestene bites
Presset fra industrien har egentlig pågått helt siden strømnettet ble fullt og kjepphestene begynte å bites for noen år siden.
Samtidig som vindkraftutbyggingen skjøt fart og motstanden var på det sterkeste, cirka i 2019, kom også det grønne skiftet. Statnett fikk massiv pågang fra ny industri, som ville ha mer av alt raskere.
Motstanderne vant første runde, med frys i alle vindkraftsaker og kommunal vetorett. Nå er industrien klar for omkamp.
Også NVE-direktøren er åpen for å diskutere om hensynet til «en blomst her og en fisk der» har gått for langt, men som byråkrat kan han ikke starte den samtalen.
Hvor mye trenger vi?
Et annet spørsmål er hvor mye kraft Norge egentlig trenger. Industrien, LO og NHO bruker gjerne Energikommisjonens tall – 40 TWh innen 2030 – selv om det både er utopisk og et svært usikkert anslag.
Mange batteri- og hydrogenprosjekter har blitt skrinlagt siden dette tallet ble skrevet. Kraftselskaper nord for Dovre har stoppet utbygginger og sagt opp folk fordi de tror at kraftoverskuddet vil vedvare.
Selv om datasentre er en stor joker i kabalen, har NVE nedjustert forventet kraftforbruk betydelig i den siste rapporten sin.
Vil bare kjøpe vind
Lund tror at industrien egentlig ikke er redd for fysisk mangel på strøm i kontakten.
– Men de ønsker et enda større kraftoverskudd, slik at kraftprisene kommer ned. Det er legitim interesse, men det er en annen samtale enn hvorvidt det finnes kraft, sier han til TU.
Hovedproblemet oppsummeres kanskje best av Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal: Den prisen industrien er villige til å betale, er det bare vindkrafta som kan gi.
Og den vindkrafta er det bare ni kommuner som vil ha.
Nå kan «norske» tankfly etterfylle overvåkningsfly i luften
