I år har Norge eksportert 22 terawattimer (TWh) strøm til utlandet. Det er altså mengden strøm Norge har til overs.
Norge har faktisk hatt kraftoverskudd i over 20 år. Like lenge har vi ønsket oss ny industri som kan bruke denne strømmen. Mye har falt i fisk, men nå kommer det en industri med både penger og kunder: Datasentre.
Men utsikten til en datasenterboom skremmer vannet av tradisjonell industri. De frykter å havne lenger bak i strømkøen og få høyere strømpris.
Ikke lov å si nei
Statnett har nemlig ikke lov til å si nei når noen ber om strøm. Tilknytningsplikten gjelder, selv hvis kraftoverskuddet skulle være brukt opp.
Tanken er at markedet skal ordne opp. Blir det knapphet på strøm, vil prisene stige, og det blir attraktivt å bygge kraftverk. Slik vil forbruk og produksjon følge hverandre.
Men folkelig motstand er ikke med i denne ligningen. NVE har ikke gitt konsesjon til et eneste vindkraftverk siden 2019. Det har heller ikke kommet mye ny vannkraft, og mange kommuner har prinsippvedtak mot både vind og sol.
56 TWh i kø?
I denne situasjonen kommer datasentrene brasende inn. Bulk, Green Mountain, Lefdal – og nå også far og sønn Røkke i Aker Nscale, som har kjøpt ti store tomter i Nord-Norge.
Førstemann til mølla gjelder fortsatt i strømnettet. Man kan bli kastet ut av køen hvis prosjektet ikke har framdrift, men datasentre har gjerne flere kunder enn de kan ta imot.
Per i dag har datasentre reservert over 3400 megawatt (MW) hos Statnett. I tillegg står nesten 4700 MW i kø.
.png){kind=logo}
Hvis man legger til grunn samme brukstid som Aker bruker i sine søknader, utgjør denne søknadsbunken 56 TWh – over en tredel av all norsk kraftproduksjon.
– Helt Texas
Det gjør at den tradisjonelle industrien nå stiller spørsmålstegn ved den norske tilknytningsplikten. Skal virkelig alle få ja, uansett?
Politikerne begynner å kave etter tiltak for å bremse datasentrenes inntog.
– Det har blitt helt Texas, sier Rødt-nestleder Sofie Marhaug. Hun vil stanse all bygging fram til et konsesjonssystem er på plass.
Senterpartiet foreslår økt elavgiften bare for datasentre, mens Høyre vil utrede krav om at datasentre skal produsere sin egen kraft, slik industrien gjorde i gamle dager.
Vil ha «rekkefølgekrav»
Hvis vi definerer «gamle dager» til før 1991, hadde nettselskapene plikt til å bygge ut like mye kraft som det ble brukt i deres område.
Siden har Norge stort sett hatt kraftoverskudd, og det har ikke vært noe rop om å få oppdekningsplikten tilbake. Før nå.
Nå foreslår Elkem en modernisert versjon av den gamle plikten, som de kaller «rekkefølgekravet». Det innebærer at alle kommuner som sier ja til nytt stort forbruk, for eksempel et datasenter, først må legge til rette for like mye ny kraftproduksjon.
Nekte en hel næring?
Vi kjenner igjen debatten fra elektrifisering av oljeplattformer. Det kommer stadig krav om at oljebransjen må sørge for egen strøm.
Plattformene har historisk vært selvforsynt med strøm fra egne gassturbiner, men nå har 39 plattformer fått kraft fra land. Det kutter store utslipp, men nå har de fleste partiene på Stortinget blitt imot elektrifisering.
I februar skal Rødt, SV og Sp gjøre et nytt forsøk på å stoppe elektrifisering av både Melkøya-anlegget og gjenværende plattformer.
– Én ting å være mot elektrifisering, men en annen sak er å nekte en hel næring tilgang til det norske kraftsystemet, sa Konkrafts talsperson i stortingshøringen om Melkøya i november.
Finansierer kjernekraft
Det samme kunne vært sagt om datasentre. Skal man velge ut enkeltbransjer som må lage sin egen strøm, mens andre slipper? Likebehandling av næringer veier tungt både for Norge og EU.
På den andre siden: De må jo betale for strømmen uansett, så hvorfor ikke eie den selv? Både olje- og datasenternæringen har rygg til å bære investeringer i ny kraft.
Hydro bygger fortsatt egne kraftverk, ganske enkelt for å sikre seg store nok, lange nok og billige nok kontrakter. Amerikanske tech-giganter finansierer utvikling av kjernekraft for å sikre eget kraftbehov.
KI og skylagring
Det er ikke bare industrien som har begynt å pirke i tilknytningsplikten. Også Statnett vil oftere søke fritak fra plikten hvis samfunnsøkonomien i prosjektet er lav eller usikker.
Regjeringen har latt to utvalg vurdere om politikerne skal prioritere i strømnett-køen. Begge har sagt nei. Faren for forskjellsbehandling og feilvurderinger er for stor.
For ti år siden var elektrifisering kjempepopulært, og Norge satte ned elavgiften for å tiltrekke seg datasentre. Stemningen kan snu fort.
Det kan også markedet. For bare et par år siden trodde man at hydrogen skulle sluke all strømmen. Nå er det kunstig intelligens (KI) og skylagring for alle penga.
Derfor er det ingen dristig spådom at debatten om prioriteringer og tilknytningsplikten dukker opp på nytt i året vi går inn i.
Amerikansk teknologi skal bygge europeisk KI-uavhengighet
