Kraft med miljøprofil

  • energi

Øvre Årdal: Trykktunnelen i Tyin kraftverk setter verdensrekord. Den skal ta påkjenningen fra 1000 meters fallhøyde nesten uten stålforing.

Miljøhensyn veiet tungt da det ble planlagt. Også driften av det nye Tyin kraftverk blir miljøvennlig. Dette er like viktig som hensynet til funksjon, teknikk og økonomi.

- Etter mer enn 330.000 arbeidstimer har vi fremdeles en H-verdi på null. Dette er meget sterke tall og skyldes en bevisst motiverende satsing med deltakelse fra alle ansatte, samt sterk fokus på ledelse fra Hydro og hovedkontraktørene. Selmer Skanska mottok HMS-prisen i sin organisasjon for Tyinprosjektet i 2002, sier assisterende byggeleder Øystein Lilleland i Hydro Teknologi og Prosjekter.

Det nye verket skal erstatte et gammelt verk når det settes i drift neste høst. - Det er utradisjonelt i kraftutbygging å ha fokus på miljø i et slikt omfang, sier Lilleland.

Lang adkomsttunnel

- Vi har tatt inn over oss at vår aktivitet pågår tett mot bebyggelsen i Øvre Årdal og nær hytter og friluftsaktiviteter i fjellet. Mye har også skjedd siden forrige norske vannkraftprosjekt med lignende dimensjoner, sier han.

Hydro Teknologi og Prosjekter gjennomfører byggeprosjektet for Hydro Energi som igjen leverer elektrisk energi til Hydros aluminiumverk i Øvre Årdal. Den nye stasjonen får en årlig produksjon på 1398 GWh mot dagens 1180 GWh. Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 1,5 milliarder kroner.

Stasjonshallen bygges rundt 1600 meter inne i fjellmassivet i Øvre Årdal. Adkomsttunnelen går inn i Temrebakkane, like før veien fra Tyin kommer ned til Hydros aluminiumverk.

Byggingen av nytt kraftverk skyldes krav om utskifting av smisveiste rør i det gamle anlegget. Det ble mest økonomisk og teknisk riktig å bygge et nytt og mer effektivt anlegg. På denne måten kunne det gamle kraftverket holdes i full drift i hele byggeperioden.

Masse masser

I prosjektet blir det tatt ut 1,4 millioner kubikkmeter løsmasser fra tunneldrift og sprenging av stasjonshall. Massene skal brukes på best mulig samfunnsmessig måte for Årdal kommune. De har sammen med andre aktører prioritert massedisponeringen.

- Dette har gitt mulighet for prioriterte utfyllinger for Årdal kommune koblet med transportmessig optimalisering for Hydro, sier Lilleland.

Masser som blir tatt ut i Øvre Årdal brukes til å opparbeide en ny strandsone nede ved Årdalsvatn og til å anlegge et nytt friområde overfor Hydros metallverk. Her blir det parkeringsplass og bedre tilgjengelighet for besøkende til vikingtufter på ytre Moa. Det er et satsingsområde for kultursiden i Årdal kommune.

Oppe i et tverrslag ved Biskopvatn blir massene brukt til å utvide RV 53 fra Tyin. Et deponi ved Torolmen skal plantes til slik at det kommer i harmoni med omgivelsene.

- Vi har løpende møter med kommunen og NVE for å drøfte massedisponeringen slik at vi kan iverksette tiltak og justeringer underveis, sier Lilleland.

De store volumene medfører nødvendigvis endringer over en to års tunneldrift. - Behovet for å ha dialog om dette underveis er derfor svært viktig. Dermed kan vi unngå større endringer og at det oppstår misnøye hos våre premissgivere i sluttfasene av prosjektet.

Det er deponiene og massene som er synlige når prosjektet er ferdig. Lokalsamfunnet er mottakeren, og vi er opptatt av at det skal være fornøyd med produktet, sier han.

På miljøsiden er det også utført større tiltak for å unngå forurensninger til vassdragene i anleggsperioden. Blakking av vann i vassdraget har vært en konsekvens av aktivitetene selv med overdimensjonerte bassenger for slamavskilling.

Undersøkelser på fisk og omfattende målinger i eget miljøprogram viser imidlertid at dette først og fremst har vært en visuell forurensing, tilsvarende hva man ser i breelver.

Verdensrekord

Selmer Skanska startet tunneldrivingen høsten 2001. Nå begynner tunnelarbeidene å nærme seg enden. På den 2,5 km lange avløpstunnelen til Årdalsvatn håpes det på gjennomslag mot stasjonen rundt 17. mai.

Avløpstunnelen tjener også som ekstra rømningsvei fra stasjonen med bruk av båt. - Det er en spenstig løsning for rømning, opplyser Lilleland.

I stedet for trykksjakt som planlagt, får verket en trykktunnel. I løpet av juni skal den være sprengt ferdig. - Det blir lite stålforing i denne og vi utnytter fjellet maksimalt for det høye trykket fra vel 1000 meters fallhøyde. Dette er en verdensrekord som man bør merke seg, sier Lilleland.

Bruk av trykktunnel sammen med eksisterende svingesystem til den gamle stasjonen, medfører et komplisert vannsystem ned til det nye verket. Systemet med trykktunnel har medført at svingekammeret er plassert langt fra stasjonen. Det har vært en regneteknisk utfordring å verifisere at turbiner med generatorer takler svingesystemet.

Både Selmer Skanska som ansvarlig prosjekterende, Hydro med tredjeparts verifisering ved Norconsult og GE Hydro som turbinleverandør, har hatt flere runder med beregninger.

Det sprenges også en tappetunnel mellom hovedmagasinet Tyin og inntaksmagasinet Torolmen. Denne blir 2,6 km lang og det gjenstår å sprenge 800 meter .

Tidligere gikk tappevannet fra Tyin i det gamle elveleiet, men med økt kapasitet for nytt kraftverk, vil brå endringer i vannføringen i elveleiet dobles. Dette ble funnet sikkerhetsmessig uakseptabelt.

Prosessvann

Forsyningen av prosessvann til metallverket må også legges om siden bakvannet fra den gamle kraftstasjonen i dag brukes som forsyning. Et nytt anlegg for prosessvann er dimensjonert for 2500 kubikkmeter i timen og vil ta vann fra utløpet av den nye stasjonen.

En pumpestasjon i forlengelsen av kraftstasjonen skal pumpe vannet opp i et nytt høydebasseng inne i fjellet. Vannet hentes fra undervann til den nye kraftstasjon og pumpes ut via rør i adkomsttunnelen til basseng i fjell ovenfor aluminiumsverket.

Det er inngått tre hovedkontrakter for bygg, maskin og elektro. Dette er såkalte EPC-kontrakter, der alle tre har totalansvar for sine leveranser. Selmer Skanska har med NVK som konsulent i sin byggkontrakt.

Selmer Skanska har også kontraktsmessig ansvar for lys og stikk som utføres av ABB Installasjon. Gunnar Karlsen as skal levere ventilasjonen og VA Tech Møller stålforing i trykktunnel ned til kuleventil. Luker og maskinteknisk utenfor kraftstasjonen leveres av Lysaker og Thorrud.

Det nye anlegget vil få to turbiner med en samlet kapasitet på 374 MW. De skal leveres av GE Energy. De leverer også andre maskintekniske installasjoner i forbindelse med kraftstasjonen og prosessvannspumper.

Alstom Power Norway AS har elektroentreprisen til kraftverket. Denne omfatter prosjektering, levering og installering av alt elektrisk utstyr som generatorer, transformatorer, koblingsanlegg, kabler og kontrollanlegg.