Håndlaget: Membranarkene blir plassert i kasetter omtrent som denne når de skal testes på fabrikken i Brevik. Bildet er fra et annet membranforsøk på NTNU.

CO2-FANGST

Kopierer lungene til CO2-fangst

I lungene er det et enzym kalt Carbonic Anhydrase. Det bidrar til at CO2 i lungene omdannes til et bikarbonat når det er fuktighet til stede. Når vi puster ut, blir det igjen til CO2.

– Dette er en av de raskeste reaksjoner vi kjenner, og det er den som også skjer i membranen vår, sier professor May-Britt Hägg, ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU.

Hun forteller at ideen stammer fra 1990-tallet og at arbeidene startet allerede da i et større EU-prosjekt.

– Men vi skjønte ikke hva som skjedde, så prosjektet ble stanset. Senere forstod vi hva som manglet i prosessen, nemlig vann, og tok arbeidet opp igjen. Vi har nå en plastpolymermembran med en struktur som fører til en reaksjon ikke ulik den som enzymet starter i lungene.

Hägg forteller at membranen er testet og fungerer fint på kullkraft. Hun er trygg på at det også skal fungere på avgassene fra sementproduksjon. Det er litt annen sammensetning, og forskerne må dokumentere at ikke membranen blir ødelagt av disse stoffene.

– Dessuten er temperaturen høyere, vi hadde 50–60 grader fra kullkraftverket og får rundt 80 grader for gassene i fabrikken på Brevik. Høyere temperatur skal bedre reaksjonen, men vi må dokumentere det.

Hägg forteller at de skal benytte håndlagete membranark på 30x30cm, til sammen 24 stykker.

– For kommersiell bruk ser vi to mulige måter. Enten å ha membranen på rull, nærmest som en papirrull, eller å benytte hule fibre. Når vi har vist at det virker hos Norcem, skal vi gjøre ytterligere ett forsøk i større skala. Da nærmer vi oss nok kommersialisering.

NTNU har et samarbeid med blant andre den amerikanske membranprodusenten Air Products, som også har en avdeling i Kristiansand. Universitetet har sikret flere patenter.

Les hovedsaken her: Fanger CO2 med membran