SKJOLD-KLASSEN KORVETTER

Kontroversiell og kjapp: Nå skal de seks Skjold-korvettene oppgraderes for en halv milliard

Umoe Mandal og Kongsberg inngår nytt samarbeid.

KNM Storm og de andre fem korvettene i Skjold-klassen skal nå oppgraderes på Umoe Mandal-verftet i samarbeid med Kongsberg Defence & Aerospace.
KNM Storm og de andre fem korvettene i Skjold-klassen skal nå oppgraderes på Umoe Mandal-verftet i samarbeid med Kongsberg Defence & Aerospace.

Umoe Mandal og Kongsberg inngår nytt samarbeid.

10 år og én dag etter at den første korvetten i Skjold-klassen, KNM Storm, ble levert til Sjøforsvaret, er det inngått et nytt samarbeid om å oppgradere de seks fartøyene.

Umoe Mandal og Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) signerte den nye samarbeidsavtalen torsdag morgen, med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til stede på verftet.

Oppgraderingen av korvettene skal skje i perioden 2020-2024 og vil kunne gi nye oppdrag til både verftet som bygget fartøyene og til andre nasjonale leverandører av delsystemer.

Arbeidet vil omfatte oppgradering av komponenter og flere av systemene om bord og er beregnet å koste i overkant av 500 millioner kroner.

Industriarbeidsplasser

– Levetidsforlengelsen vil kunne befeste det gode og langsiktige samarbeidet med Forsvaret og sikre at fartøyenes unike ytelser og kapasiteter ivaretas og ytterligere forbedres. Samtidig vil det sikre arbeidsplasser i en krevende tid for industrien, sier direktør Tom Svennevig i Umoe Mandal i en pressemelding.

Les også

Båtene ble også opprinnelig bygget på verftet, som ligger på Gismerøya like øst for Mandal, av et konsortium som i tillegg besto av Kongsberg og franske Armaris, i dag en del av Naval Group.

Kongsberg leverte kampsystemet og integrasjon av delsystemer i dette, samt hovedvåpenet som utgjøres av åtte NSM kryssermissiler og senere den maritime versjonen av den fjernstyrte våpenstasjonen Protector.

– Sammen representerer vi bred kompetanse på plattformen og alle delsystemene om bord, noe som sikrer nødvendig evne til å støtte Forsvarets behov gjennom programmet og levetiden, sier divisjonsdirektør Kjetil R. Myhra i KDA.

Korvetter seiler i formasjon under øvelsen Flotex 19 i Andfjorden i november 2019. Foto: Emil Wenaas Larsen / Forsvaret

Ifølge partene tar de sikte på at oppgraderingen både gir økt militær evne og samtidig en mer kostnadseffektiv drift av klassen.

– Vi gleder oss til å starte dette samarbeidet som utfordrer oss på å finne gode løsninger og utvikle teknologi som bidrar positivt inn i Norges forsvarsevne. Dette skaper også en god arena for å ivareta arbeidsplasser i norsk industri, sier KDA-sjef Eirik Lie i meldinga.

Over 60 knop

Korvettene er SES-fartøy som flyter på en luftpute mellom to skrog, og med løftevifter er dypgangen kun 0,8-0,9 meter. De har en transitthastighet på 47 knop og en gradert topphastighet på mer enn 60 knop, hvilket gjør at de regnes som blant verdens raskeste marinefartøyer. 

Dermed har de en formidabel forflyttingshastighet der de kan rekke over omtrent hele den lange norske kysten på et døgn. Rekkevidden er oppgitt til 700-800 nautiske mil.

Skjold-klassen kystkorvetter

  • Produsent: Umoe Mandal
  • Dimensjoner:
  •  47,5 meter (lengde)
  •  13,5 meter (bredde)
  •  15 meter (maks høyde)
  •  2,5/0,8 meter (dypgang med/uten løftevifter)
  •  Deplasement: 273 to​​nn
  •  Fart: 47 knop (transitt) – maks 60 knop
  •  Bevæpning: Åtte NSM overflate missiler, 76mm super rapid kanon, Sea Protector med 12,7mm mitraljøser og Mistral luftvernmissiler.
  •  Besetning: 20+
  •  Levert: KNM «Storm» ble levert som første fartøy i serien 9. september 2010. Klassen består i tillegg av KNM «Skjold», KNM «Gnist», KNM «Skudd», KNM «Steil» og KNM «Glimt»

Forseriefartøyet KNM Skjold ble levert fra det som da var Kværner Mandal i april 1999, og det ble gjort relativt store endringer fra prøveperioden til den siste båten ble levert i april 2013. Først og fremst ble framdriftmaskineriet endret, fra to til fire gassturbiner fra Pratt & Whitney koplet til vannjetaggregater.

Skaprskyting med NSM fra korvetten KNM Gnist utenfor Andøya. Foto: Sjøforsvaret

Korvettene kan defineres som stealthbåter, altså at materialer og utforming bidrar til at fartøyet avgir en liten radarsignatur, infrarød signatur og akustisk signatur. 

Båtene er bygget av elementer som vakuumstøpes etter Scrimp-metoden. Ifølge informasjon TU fikk da kontrakten ble inngått før jul i 2003, ble KNM Skjold bygget i glassfiberarmert polyester og de resterende fartøyene i en mer brannsikker fenolplast.

De ser ut som små fiskeskøyter på radaren, fortalte verftet da Teknisk Ukeblad var på besøk høsten 2012 i anledning at Skjold-klassen var nominert til Årets ingeniørbragd. Da var siste fartøy i ferd med å sluttføres, rundt 40 måneder forsinket og med store tap for produsenten.

Les også

Ville legge ned prosjektet

Skjold-klassen ble tatt fram som en erstatter for missiltorpedobåtene (MTB) i Hauk-klassen, men historien er litt spesiell der det kan virke som om politikerne har utgjort en større del av heiagjengen enn forsvarsfolk.

Flere forsvarssjefer og tre forsvarsstudier på rad konkluderte med at de burde kvitte seg med båtene til fem milliarder kroner allerede før de var tatt i bruk, blant annet med en argumentasjon som handlet om at de var designet for å bekjempe trusler fra den kalde krigen som kystinvasjon, og var lite anvendelige i andre roller. 

I 2007 var det også bred tverrpolitisk enighet i et forsvarspolitisk utvalgt om Forsvarsledelsen ville i utgangspunktet ikke ha disse fartøyene, men ble påtvunget dem av et flertall på Stortinget fagmilitære råd når de skal vedta store innkjøp, og at både nærings- og distriktspolitikk må komme i andre rekke.

Skyteøvelse med kanonen som er en Otobreda 76 mm, designet av italienske OTO Melara som er et datterselskap av forsvarsgiganten Leonardo. Samme kanon er installert på fregattene. Foto: Forsvaret

For så vidt er det noe lignende som skjer nå, selv om er både et annet sikkerhetspolitisk klima og tapet av en fregatt også bidrar til at det er relevant å holde fartøyene i drift i minst et tiår til. I nyere tid har det fra forsvarsledelsen vært jobbet ut fra at korvettene skal fases ut når kampflyene F-35A har tilstrekkelig overlappende kapasitet.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, har regjeringen lagt opp til en maritim krisepakke som også inkluderer forsering av tiltak på kystkorvettene i Skjold-klassen fra Umoe Mandal. Oppgraderingen foreslås gjennomført fra 2020–2024 og er beregnet å koste i overkant av 500 millioner kroner.

Det vil være behov for oppgradering av komponenter og flere av systemene om bord for å kunne opprettholde operativ evne frem til 2030. 

Da langtidsplanen ble lagt fram i april, var det uten forslag om å erstatte tapet av KNM Helge Ingstad. Regjeringen gjentok at de skal erstatte evnen som fregatten utgjorde, men vil avvente en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret fra 2030 som de nå skal starte planleggingen av. Fram til dette skal altså Skjold-klassen holdes i drift.

Les også

Kommentarer (27)

Kommentarer (27)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå