Fremskrittspartiet mener at lokaldemokratiet, det vil si kommuner og fylker, avgjøre om småkraftverk skal få konsesjon eller ikke.
Det er i partiets forslag til alternativt statsbudsjett at Frp kommer med dette forslaget.
"Når Fremskrittspartiet kutter i bevilgningene til NVE er det fordi man tror på en effektivisering i byråkratiet, og at man ønsker å delegere konsesjonsmyndighet for mindre kraftverk til lokaldemokratiet," skriver Frp i forslaget.
Bruker lang tid
De siste årene har NVE fått mellom 150 og 200 søknader om småkraft hvert år. Det gis rundt 50 konsesjoner i året, samt noen få avslag. Ventetiden kan være svært lang for å søknadene behandlet.
Fremskrittspartiet mener NVE er for byråkratisk. Det samme gjelder Olje- og energidepartementet, hvor Frp vil kutte ti prosent i de administrative kostnadene.
Partiet mener at Norge bør utnytte sitt potensiale for fornybar energi, særlig ved å oppgradere vannkraftverkene, og bygge nye større og mindre vannkraftverk. De ser også på geotermisk energi og thoriumkraftverk som interessant.
Vil oppgradere vannkraft
"Potensialet innen norsk energiforsyning blir langt fra utnyttet tilstrekkelig. Ny finsk kjernekraft og svensk suksess med grønne sertifikater gir betydelige bidrag. Forrige vinter viste Norge hvor avhengig vi er blitt av importert kraft – situasjonen burde være et tankekors," skriver Frp.
De mener staten må stimulere til opprustning og oppgradering av eksisterende vannkraftverk, og bygge flere små-, mini-, og mikrokraftverk.
"Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen," skriver partiet.
Vil utrede "Europas batteri"
Frp legger vekt på at natur og miljø "ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken," og spør om det er tilstrekkelig utredet om Norge skal levere den balansekraften som Europa i økende grad etterspør for å kompensere for varierende vindkraftproduksjon.
"Man bør derfor snarest gjennomføre en utredning om konsekvensene av visjonene om at norsk vannkraft skal fungere som Europas batteri," skriver Frp.
Partiet stiller seg likevel positive til utviklingen av fornybar energi, som kan gjøre energibruken mer fleksibel. De etterlyser støtte til slik energi i påvente av nye støtteordninger fra 2012.
"Fremskrittspartiet er dog svært kritisk til at en overgangsordning frem til 2012 ikke er fremlagt, og at småkraftverk bygget mellom 2004-2009 ble ekskludert fra overgangsordningen. Det er et åpenbart løftebrudd og svekker tilliten mellom næring og myndigheter," skriver partiet.
Mot Vefsna-vern
Frp gjentar sitt krav om at vernet av Vefsna i Nordland bør fjernes. Partiet har gjentatte ganger framhevet at vannkraft til 1,5 TWh ligger ubenyttet i vassdraget, som ble vedtatt vernet i 2009 mot Frp og Høyres stemmer.
"Det er oppsiktsvekkende at regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig bruk av vannkraftpotensialet, gjennom for eksempel vern av Vefsna, økte skatter for vannkraftprosjekt og en nedprioritering av vannkraft i forhold til andre fornybare energiprosjekt," skriver partiet i sitt forslag til statsbudsjett for 2011.
Kutter i CO2-fangst
Frp framhever også at fullskala rensing av norske punktutslipp krever teknologigjennombrudd, men kutter likevel nesten en halv milliard i bevilgningene til CO2-fangst i sitt forslag. Dette er penger som skal gå til en testbrønn for CO2-lagring.
"Før en avklaring om/når CO2 fangst (sic!) på Mongstad er på plass, er det ikke behov for å bruke midler på å bore en slik brønn," skriver Frp.
