KRAFT

– Kommersialisering av kald fusjon er nært forestående

Norsk sivilingeniør tror på «energisjokk». Bare tull, mener professor.

Martin Fleischmann og Stanley Pons skapte storm da de påstod å ha oppdaget kald fusjon i 1989.
Martin Fleischmann og Stanley Pons skapte storm da de påstod å ha oppdaget kald fusjon i 1989. Bilde: NTB scanpix
5. nov. 2013 - 10:44

Merk deg denne forkortelsen: LENR. Det står for Low Energy Nuclear Reaction, og prinsippet har vært omstridt siden slutten av 80-tallet.

Kald fusjon er et annet navn på det de fleste kjernefysikere har avvist som teoretisk og praktisk umulig.

Men noen tror at dette kan bli løsningen på verdens energiutfordringer, og blant dem er selskapet Elforsk (Svenska elföretagens forsknings- och utvecklingsaktiebolag).

Samarbeid

De finansierer et samarbeid med den omstridte italienske oppfinneren Andrea Rossi. Rossi har laget et instrument som angivelig lager ren, lavenergi kjernekraft.

Med andre ord: en evighetsmaskin som potensielt kan gi oss ubegrenset med energi.

I Dagens Næringslivs siste fredagsspalte om teknologi skrev sivilingeniør Nils Holme om det han kaller det neste mulige «energisjokket».

Han tror kommersialisering av kald fusjon er nært forestående, hvis testresultatene som rapporteres av svenskene bekreftes.

– Jeg kan ikke skjønne annet enn at de har gjort en brukbar jobb som instrumentalfysikere. Deres konklusjon er at energien som produseres ikke kan skyldes en kjemisk reaksjon, og derfor må skyldes en kjernefysisk reaksjon. For meg virker rapporten velbegrunnet, derfor er min konklusjon er at man må følge opp svenskenes tester, sier han til Teknisk Ukeblad.

Les også: – Norsk vannkraft bør erstatte svensk kjernekraft

Regjeringen fikk skjelven

Fusjon er prosessen der atomer smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne, som når hydrogenatomer smelter sammen til helium på solen og avgir varmeenergi.

Ifølge klassisk atomfysikk kreves det store mengder startenergi for å sette i gang prosessen.

Men i 1989 skapte to forskere i Utah i USA, Stanley Pons og Martin Fleischmann, sjokkbølger over hele verden.

De påstod at de hadde klart å få deuterium, tunge hydrogenatomer, til å smelte sammen til helium.

I et enkelt eksperiment med tungtvann og metallet palladium som ingredienser, hadde man klart å skape overskuddsvarme, uten store mengder startenergi.

Den norske regjeringen tok umiddelbart kontakt med professor i kjernefysikk, John Berhard Rekstad.

– Jeg ble kontaktet av departementet, de hadde fått faretruende nyheter. Regjeringen satte i gang to undersøkelser for å teste ut om dette var fysisk mulig. I SSB skulle man se på konsekvensene for norsk økonomi. Det var stor oppstand, jeg var til og med lørdagsgjest i Dagsrevyen, forteller Rekstad.

Til slutt måtte Rekstad og kollegene konstatere at kald fusjon ikke var mulig.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Fleischmann var en høyt respektert forsker. Men alle forsøkene viste at dette overhodet ikke holdt vann. Senere har det foregått en form for menighetsdannelse. Det finnes fremdeles dem som er sterke i troen.

Les også: Britene bygger nytt atomkraftverk

E-cat:

Blant dem som er sterke i troen er italieneren Andrea Rossi den mest fremtredende skikkelsen. Rossi har et frynsete rykte, og har blant annet vært i fengsel for skattebedrageri.

I 2011 viste han for første gang frem «E-cat», en katalysator han mente kunne lage overskuddsvarme, kun ved å tilføre hydrogengass, nikkel, samt noen andre, hemmelige stoffer.

Mange ble begeistret, mens etablerte forskere kritiserte opfinneren for hemmelighold og mangel på etterprøvbare beviser. Metoden var stikk i strid mot allment aksepterte teorier.

Men Rossi har ikke gitt seg. I mai i år publiserte fem svenske forskere, blant annet fra Uppsala universitet, og to italienere de første målingene av instrumentet.

Testene blir finansiert av Elforsk.

De konkluderte med at E-cat avgir varmeenergi som ikke kan forklares med vanlige kjemiske prosesser, men uten å kunne forklare hvorfor. Forskerne gjorde to tester med varighet på 96 og 116 timer.

I de to testene hadde man et utbytte på henholdsvis 5,6 og 2,6 ganger energien man puttet inn, ifølge rapporten.

Også denne rapporten høstet kritikk, kunne det svenske magasinet Ny Teknik melde i mai.

Peter Ekström, profesor i kjernefysikk ved universitetet i Lund skrev i en egen rapport at det virket som forskerne hadde liten kontroll over instrumentet og antyder at rapporten kan være skrevet på forhånd av Rossi selv.

Les også: Russlands flytende atomkraftverk er snart klar for serieproduksjon

Første uavhengige rapport

Nils Holme mener derimot at rapporten tyder på at prinsippet fungerer, selv om en teoretisk forklaring mangler.

– Dette har man sloss om i 20 år. Men dette er første gang en uavhengig gruppe har sluppet innpå en brenselscelle og fått gjort målinger. Rapportens konklusjon er at tallene for energitetthet bare kan ha en kjernefysisk reaksjon.

Holme skrive i sin spalte i Dagens Næringsliv at det bør tas politiske grep for å følge opp testingen på en faglig kvalifisert måte.

Professor John Rekstad er ikke enig. Han understreker at han ikke har sett på den konkrete forskningsrapporten, men er ikke i tvil om sitt ståsted.

– Det strider mot hele vårt grunnleggende fysiske verdensbilde, hvis så små energimengder skal skape fusjon. Avstanden mellom kjernene er så stor at man må ha stor energitilførsel. Det var det vi kom frem til den gangen, og der stoppet historien.

Tilhengerne av kald fusjon har foreløpig ikke blitt tatt inn i varmen. Fremtiden vil vise om etablert atomfysikk kan bli snudd på hodet av en gjeng svensker og en straffedømt oppfinner fra Italia.

Les også:

Forskere har fått E. coli-bakterier til å lage bensin

Dette har folk prøvd å få til i 150 år

Norsk teknologi gjør det enklere å få ut energi fra avfall  

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.