Hvor mye snø tåler taket? 

Kommer hytta til å kollapse? Gode tommelfingerregler og tegnene du skal se etter

Byggeåret kan fortelle deg om hytta di står i fare for å klappe sammen.

Pass på om snøen fokker seg, så det blir skjev vektfordeling på taket, advarer Direktoratet for byggkvalitet.
Pass på om snøen fokker seg, så det blir skjev vektfordeling på taket, advarer Direktoratet for byggkvalitet. (Illustrasjonsfoto: Sigurd Jevne)

Byggeåret kan fortelle deg om hytta di står i fare for å klappe sammen.

«Gjør dere klare for full pakke fra kong vinter», advarer Meteorologisk institutt på Twitter.

Norgeskartet viser farevarslet over nesten hele landet. Mens Nord-Norge kan vente seg ekstreme vindkast på grunn av ekstremværet Frank, får Sør- og Østlandet svært mye nedbør.

Mens lavlandet får regn og sludd, vil de mest populære hytteområdene få store mengder snø.

Sjekk byggeår

Hvis du er usikker på om du må gripe stige og spade fatt, er byggeåret noe av det første du bør sjekke.

Hus som er oppført mellom 1950 og 1979, vil vanligvis være konstruert slik at det tåler inntil 50 cm tørr, gammel snø eller 40 cm våt snø på taket, skriver Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). 

Bygninger som er oppført etter 1980 tåler vesentlig mer snø enn eldre bygninger. Dette kan man se i beregningsgrunnlaget fra huset ble oppført. Har du det ikke selv, kan det finnes hos kommunen.

– Dersom taket skal tåle 250 kilo per kvadratmeter, betyr det at taket tåler 80 cm tørr, gammel snø eller 60 cm våt snø. En vekt på 350 kilo per kvadratmeter tilsvarer 120 cm tørr, gammel snø eller 90 cm våt snø, sier Christine Molland Karlsen, avdelingsdirektør i DiBK.

Farevarsel for nesten hele landet når ekstremværet Frank nærmer seg. Foto: Yr.no

Tommelfingerregler

Sammen med Sintef har DiBK laget noen tommelfingerregler for når du bør måke taket, ut fra når huset eller hytta er bygget.

Hva skal du tenke på når du måker taket?

  • Taket bør måkes jevnt. Skjevbelastninger kan være mer kritisk enn en større, jevnt fordelt belastning.
  • Ikke fjern all snøen. Det er lett å skade papp, plater og takstein. La det være igjen 10–20 cm snø på taket.
  • Vurder hvor snøen havner: Det kan være at tilstøtende tak- og veggkonstruksjoner ikke tåler den ekstra belastningen.
  • Sørg for din egen sikkerhet når du fjerner snøen.

Kilde: Direktoratet for byggkvalitet

  • 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m² (det vil si cirka 50 cm tørr snø eller 40 cm våt snø), mens tunge tak tåler noe mer.
  • 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m² (cirka 50 cm tørr snø eller 40 cm våt snø)
  • Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 (Norsk Standard) for hver kommune, det vil si vanligvis 150–350 kg/m² (cikra 120 cm tørr, gammel snø eller 90 cm våt snø).

– Du må også passe på om snøen fokker seg, så det blir skjev vektfordeling på taket. Det er ikke bra med masse snø på ett sted, sier Karlsen.

Trege dører kan bety fare

Det neste rådet fra DIBK kommer er å fjerne snøen før den blir våt og tung, og i god tid før takets tålegrense er nådd.

– Hvis dører og vinduer begynner å gå tregt, eller man hører knirk og smell i konstruksjonen, bør man være på vakt, sier Karlsen.

Noen ganger kan man også se nedbøyninger i taket. Bygninger med lette tak med store spennvidder bør få størst oppmerksomhet når det har snødd mye, skriver DIBK.

– Heldigvis hører det til sjeldenhetene at taket på bolighus raser sammen. Men på låvebygg og større bygg hender det, sier Karlsen.

Hun sier at konstruksjonen av nye bolighus er beregnet ut fra snøforholdene på stedet.

– Men om det kommer kjempemasse snø, er det bedre å måke og være sikker.

Norsar soneringskart jordskjelv Multiconsult DiBK Norsk Standard Tek
Christine Molland Karlsen, avdelingsdirektør i DiBK. Foto: Arthur Brown

Kan gi mindre i forsikring

Ifølge forsikringsselskapet If kollapser det hver vinter flere bygninger i Norge på grunn av for mye snø. Et våtere klima gir oftere store og plutselige snømengder, som mange bygninger rett og slett ikke er dimensjonert for.

Med unntak av frostskader, er dette de vanligste vinterskadene på norske bygg, skriver If.

– Typiske skader er at det blir liggende snø langt oppover husveggen. Dette gjelder særlig boliger som ligger i skrånende terreng, sier Ole Lislebø på Ifs nettsider.

Også boliger med vinkeltak er utsatt, fordi takdelene kan presses fra hverandre hvis tung snø blir liggende for lenge.

Manglende snørydding og vedlikehold kan gi redusert erstatning, skriver If.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå