Den siste uken har store deler av media vært opptatt av lekkasjer fra fortrolige og hemmeligstemplete dokumenter via nettsted WikiLeaks. Tenk, det har kommer fram at USAs ambassade i Norge driver etterretning og rapporter hjem om olje og gassvirksomheten på sokkelen. Hvem i all verden som er så naive og tror at ikke en ambassade driver etterretning, særlig når det gjelder så sentrale spørsmål som energi og olje og gass?
Norge er tross alt i følge OECD, Europas største energiprodusent med en produksjon som er på 20 prosent av Vest-Europas energiproduksjon. Og når en stor del av utenriks- og sikkerhetspolitikken er knyttet til energispørsmål, så er det klart at en verdensmakt som USA har interesse av hva vi gjør, ikke minst med bakgrunn i at vi er allierte og at vi har et nært og langvarig samarbeid gjennom Nato.
At svenskene føler seg lurt er også en selvfølgelighet. Etter annen verdenskrig har Norge og USA vært svært nære allierte. En stor del av det norske forsvaret fram til 1989 var betalt med amerikanske dollar.
Flyvåpenet har siden begynnelsen av 1950-tallet kun hatt amerikansk materiell. Alle norske jagerpiloter er utdannet i USA. Flyvåpenet og USA står hverandre svært nær og kommer til å gjøre det svært lang tid.
Selv om de politiske myndighetene hele tiden understreker at det var en fair kamp mellom det svenske JAS- Gripe NG og JSF F-35, var dette i realiteten en manøver for å kunne presse prisen hos amerikanerne og for å tilfresstille kravet om konkurranse. Allerede på et tidlig tidspunkt forstod våre europeiske allierte, henholdsvis Frankrike med Raphale og Storbritannia/Tyskland med Eurofighter, at båndene til USA var så sterke at de trakk seg ut fordi konkurransen ikke var reell.
Men svenskene som ikke er blant våre allierte, de forble. Håpet deres var at Norge skulle kjøpe JAS Gripen slik at de i det minste fikk noe igjen for de milliarder av svenske kroner som gikk med da flyet ble utviklet fra midten av 80 tallet og fram til 1995. Og mannen de kjørte fram for å vinne sin sak var SV-politikeren Stein Ørnhøy, en mann som ikke står høyt i kurs blant norske forsvarsvenner og som atpå til er ivrig Nato-motstander.
Lenge før avklaringen om kjøp av fly var i havn, så var Norge med i det internasjonale samarbeidet om å utvikle JSF. Det største våpenprogrammet som noen sinne er utviklet i Norge, NSM og JSM, Naval Strike Missile og Joint Strike Missile, var spesialdesignet for å kunne få plass i lasterommet på F-35. Utviklingen av dette missilet som startet rundt 1995, hadde som mål å være hovedvåpen på nye fregatter, MTB og for de nye jagerflyene som Norge skulle anskaffe.
I forbindelse med kjøpet av fregatter så skulle det anskaffes avanserte radarsystemer fra Lockheed Martin. I den forbindelse så skulle Kongsberg-gruppen være en samarbeidspartner for leveransene. For å oppnå denne statusen så ønsket Lockheed Martin at det ble stilt en statsgaranti på 1 milliard kroner for å sikre at de fikk betalt for leveransens dersom det Kongsberg som skulle stå offisiell leverandør. Dette skyldes at det var Staten er hovedeier av Kongsberg-gruppen og som til syvende og sist var mottaker av radarutstyret. Etter hva undertegnede kjenner til så ble det ikke stilt noen statsgaranti ut over at de fra norsk myndigheters side ble forespeilet en kontrakt på kjøp av jagerfly. Denne forsikringen var tilstrekkelig for at Lockheed Martin frafalt kravet om en statsgaranti.
Dette var omtrent samtidig med at Norge inngikk avtalen (2003) om å bidra økonomisk til utviklingen av JSF F-35 med 1300 millioner kroner over fire år. Siden har minst 100 millioner kroner hvert år gått til utviklingen av JSF. I en samtale undertegnede hadde med sentrale politikere lenge før det ble bestemt at Norge valgte F-35, var omkvedet at den som tror at Norge kjøper noe annet en F-35, må tro om igjen. – Vi kjøper rett og slett ikke et fly som er utviklet i 1990 for å anskaffe dette i 2020 og ha det i drift i 30 til 40 år. Da vil vi ha det som er det mest moderne, var beskjeden fra politisk hold.
Før valget av jagerfly ble endelig offentliggjort hadde Norge brukt flere milliarder kroner på å utvikle våpen til F-35 og på å utvikle selve jagerflyet. Det som fremkommer av materiale fra WikiLeaks er derfor ikke annet enn at de bekrefter det som i hele etterkrigstiden har vært norsk politikk. Dette vet også svenskene. Derfor er heller ikke den svenske forsvarsministeren i harnisk eller føler seg snytt av norske myndigheter i forbindelse med jagerflykjøpet.
