KOMMENTAR: FNs klimapanel og norsk næringsliv

Kode rødt: Agenda for styremøtene denne høsten

Forrige uke kom FN rapporten som igjen gjorde klima til en toppsak over hele verden. Rapporten FNs klimapanel publiserte ble beskrevet som «kode rød for menneskeheten» av generalsekretær António Guterres.

Rapporten FNs klimapanel publiserte ble beskrevet som «kode rød for menneskeheten» av generalsekretær António Guterres, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra de voldsomme brannene i Hellas tidligere i sommer.
Rapporten FNs klimapanel publiserte ble beskrevet som «kode rød for menneskeheten» av generalsekretær António Guterres, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra de voldsomme brannene i Hellas tidligere i sommer. (Foto: NTB/AP/Petros Karadjias)

Forrige uke kom FN rapporten som igjen gjorde klima til en toppsak over hele verden. Rapporten FNs klimapanel publiserte ble beskrevet som «kode rød for menneskeheten» av generalsekretær António Guterres.

– Bevisene er uomtvistelige: klimagassutslipp fra forbrenning av fossilt brensel og avskoging kveler planeten vår og setter milliarder av mennesker i umiddelbar fare, sa generalsekretæren i en uttalelse.

Hvis vi nå skal oppsummere alt som skjer på klimafeltet globalt, europeisk og nasjonalt ved inngangen til høstsemesteret 2021, så er hovedkonklusjon at det politiske klimarammeverk nå vil skjerpes.

Dette vil utover høsten forsterkes gjennom klimamøtet i Glasgow COP26 og gjennom implementeringen av Europas Green Deal og Fit for 55.

Utslipp av klimagasser i Norge

I Norge ligger det en stor oppgave for Norges neste storting og regjering. I tiåret frem til og med 2008 lå norske utslipp stort sett i overkant av 55 millioner tonn. De har sunket rundt 5 millioner tonn over de siste ti årene. Nå skal de synke med knapt 25 millioner tonn de neste åtte årene, en formidabel oppgave venter!

Det foregår mye bra klimaarbeid i næringslivet og det er nok trygt å si at på dette området er viljen til endring større hos et næringsliv som også skal delta i den globale konkurransen enn hos våre politikere.

Perspektivene som bør opp på styrebordet i norske selskaper når høstens styremøter forberedes er derfor:

  • Har vi god nok forståelse av klimarisikoen – både den fysiske risikoen og overgangsrisikoen – som kan påvirke virksomheten vår? En slik vurdering må også ta inn over seg effektene av ekstremvær og klimaendringer har på forretningsmodellen og verdikjedene.
  • Har vi en strategi og en forretningsmodell som står seg i en verden på vei mot netto null og har vi orden på våre klimaregnskap for direkte og indirekte utslipp. Teller vi utslipp som vi teller penger? Hva gjør vi for å kompensere våre historiske utslipp?
  • Har det skjedd noe gjennom de siste månedene som gjør at vi må heve ambisjonene og justere kursen ytterligere?

Pengene går i grønn retning

Klima har i 2021 flyttet seg «fra powerpoint til regneark». Klimaledelse handler nå om å bygge konkurransekraft i en verden hvor det politiske klimarammeverk vil skjerpes, hvor de gode pengene vil gå i grønn retning og hvor de beste menneskene vil arbeide for selskaper som er en del av løsningen.

Endringene må skje raskt i en verden som skal lykkes med å nå klimamålene. Samtidig har den siste tiden vist at selv dagens oppvarming resulterer i mer og kraftigere ekstremvær. Et næringsliv som skal lykkes må derfor både ha gode strategier for både utslippskutt og klimatilpasning.

Det hviler et ansvar på styreleder og ledelse å sørge for at dette arbeidet starter i løpet av høstens styrediskusjoner.

Det som er helt sikkert er at strategien fra 2020 må revideres.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå